74 – Anger

Heihei! Temaet for i dag er anger. Før det: Dere kan støtte podkasten på Patreon. Lenke i deskripsjonen.¹. Teksten til episoden er på nettstedet. Lenke i deskripsjonen. Dere kan kontakte meg via epost. Epostadressen i deskripsjonen. Nå til episoden.

Anger er en følelse som oppstår når man ser tilbake på fortida og skulle ønska man gjorde et annet valg. Da sier man at personen angrer. Han eller hun angrer på valget eller valgene vedkommende gjorde. For eksempel kan man angre på at man drakk mye alkohol dagen etterpå når man har heftig fyllesyke. Hele kroppen gjør vondt, hodet verker og magen vrenger seg. Da kan man angre på all tequilaen mann drakk kvelden før.

Anger er en negativ følelse. Det kan føles vondt ut å angre. Det kan være som en salgs sorg. Man vet at ting kunne gått annerledes dersom man hadde tatt andre valg. Disse valgene kunne ført til at man unngikk noe vondt, for eksempel. Likevel trenger ikke alltid anger å være logisk og rasjonelt. For eksempel er det mulig at man angrer på at man ikke spilte penger på en fotballkamp siden man klarte å gjette resultatet på forhånd. Si at jeg gjetta at en kamp skulle ende 1-1, men at jeg ikke satte penger på dette resultatet. Da kan det hende at jeg angrer på det etterpå. Likevel hadde ikke jeg noen måte å vite at dette kom til å endre 1-1. Erfaringer og kunnskap om å spille penger på sport tilsier at det er et tapsprosjekt. Man vil sannsynligvis tape penger på å spille på sport. Er det da noe å angre på?

Anger, som andre følelser, kan variere i intensitet. Følelsen av anger vil være større dersom valgene er større. For eksempel er angeren langt større ved et feil ekteskap enn ved å ha kjøpt en brus man ikke likte. Intensiteten på angeren kan også variere med tida. Sannsynligvis vil man angre mindre på valg man tok for veldig lenge siden, sammenligna med de valgene man nettopp har tatt. I tillegg endrer det man anger på seg dersom man ser tilbake over en lang tidsperiode sammenligna med en kort periode. Nylig anger vil oftest være knytta til spesifikke valg og feil man gjorde. Over ett lenger tidsrom vil man i større grad angre på de valgene man ikke tok eller på at man ikke brukte mer tid på familie og venner. Kanskje viser dette noe om hva som faktisk er viktig. Mange av småfeilene vi gjør er sannsynligvis ikke så viktige i det store bildet. Det er ikke de du kommer til å huske på om 10, 20 eller 30år.

Den dypeste formen for anger er eksistensiell anger. Dette er den type angeren du sannsynligvis vil huske over lange tidsrom. Det er anger på valg der man ikke fulgte sin egen tro eller verdier, eller der man ikke utnytta en mulighet.

Hva er vitsen med anger? Vel, det kan være en hjelpsom følelse, selv om det gjør vondt. Det kan hjelpe oss å re-fokusere og kanskje rette opp noen feil som oppstod på grunn av de valgene man tok. Likevel kan også anger være en destruktiv følelse. Angeren kan føre til stress, og dersom man anger mye så kan det føre til kronisk stress over tid. Stress kan være veldig skadelige for både kroppen og psyken.

Men anger kan også være nyttig. Faktisk er anger kanskje den mest nyttige negative følelsen når det kommer til:

1. Å gi mening til verden og det som skjer rundt oss.
2. Å unngå destruktive handlinger i framtida.
3. Å få innsikt
4. Å oppnå sosial harmoni.
5. Å bli mer bevisste på gunstige muligheter og å utnytte dem.

Men man må være bevisst på hva anger faktisk gjør og ikke gjør. Anger gjør ikke nødvendigvis at vi tar bedre valg, selv om det føles ut som om det burde gjøre det. En norsk studie om anger og «one night stands», altså en runde med uforpliktende sex, viste at folk fortsetter med sin seksuelle atferd selv om de angrer like mye hver gang. Anger alene er ikke nødvendigvis nok til å endre en atferd. En faktor som personlighet spiller nok mer inn enn følelsen anger. Anger er en følelse; den er altså ikke konstant. Den er også adaptiv og kan forandre seg og variere i intensitet. Jeg tror ikke det er lurt å anta at angeren alene vil føre til store livsstilsendringer, selv om det kan føles slik ut når angeren er på sitt mest intense.

Hva anger vi mest på? En metaanalyse av ni studier, sju i USA, én i Finland og én i Tyskland, viste at det flest angrer mest på er valg av studie. Etter studievalg angrer flest på valg knytta til karriere, romantiske forhold og til det å være foreldre. Det er interessant at valg av studieretning er det som flest folk angrer på. En grunn til det kan være at dette er noe som lett kunne sett annerledes ut. For eksempel vurdere jeg selv lenge å studere medisin for å bli lege. Da ville livet mitt nå sannsynligvis sett veldig annerledes ut. Jeg endra på dette valget og studerer nå til å bli en historielærer, et ganske annerledes valg. Kanskje hadde jeg angra om jeg hadde studert medisin? Eller kanskje jeg kommer til å angre på at jeg studerer det jeg gjør nå? Kanskje kommer jeg ikke til å angre, eller kanskje jeg hadde angra uansett?

Hva med anger på dødsleie? Hva angrer en person på rett før vedkommende dør? En 2018 studie viste at folk i større grad uttrykte anger knytta til idealer rett før de skulle dø. For eksempel at «jeg ikke hadde motet til å leve ett liv som var tro mot meg selv, ikke det andre forventa av meg», «at jeg ikke burde jobba så mye», «at jeg hadde mot nok til å uttrykke mine følelser», «at jeg hadde holdt nærere kontakt med vennene mine», og «at jeg hadde latt meg selv være mer lykkelig». Som man ser er dette i stor grad knytta til idealer og mange av dem er diffuse. Hva vil det for eksempel si å «ha mot til å leve sitt eget liv, ikke gjøre som andre forventer»? Det vil nok variere mye fra person til person, og jeg tror nok alle kan ha slik idealanger. Ting kunne alltid endt annerledes, man kunne alltid ha valgt annerledes, og derfor vil det også alltid være mulig å angre, uansett hvem man er, hva man har oppnådd og hva man ønsker for livet.

Likevel er det viktig å understreke at anger i stor grad vil være kulturelt. Det man angrer på i vestlige land er ikke nødvendigvis det man angrer på overalt i verden. For eksempel har mange vestlige land, inkludert Norge, en ganske individualistisk kultur. Det vil si at vi har stor tro på at vi er individer som tar individuelle valg for oss selv. Vi tror at vi styrer over våre egne liv. I mer kollektivistiske kulturer så er familien og andre grupper viktigere for valgene man tar. Dette kan også påvirke følelsen av anger. Mer individualistiske kulturer vil sannsynligvis ha mer anger enn mer kollektivistiske kulturer, ettersom man i individualistiske kulturer oppfattes som mer ansvarlig for egne valg.

Hva kan man gjøre for å håndtere anger på en hensiktsmessig måte? Som sagt kan anger føre til unødvendig stress. Vel, en måte er å faktisk å bruke anger til det den er ment til å gjøre: å overleve. Det vil si å unngå negative og destruktive atferder. For eksempel kan anger være en måte for rusavhengige å faktisk søke hjelp ved at de angrer på valget av å ruse seg på grunn av de negative konsekvensene dette kan ha.

Likevel må man også akseptere at man ikke kan gjøre noe som helst for å endre fortida. Ingenting du gjør kan endre på de valgene du tok i fortida. Kanskje det da er lurere å rette seg mot framtida i stedet. Man bør finne en måte å tilgi seg selv på og gå videre. Ofte er det nok likevel lettere å tilgi andre enn seg selv.

I tillegg er det lett å være alt for hard med seg selv. Dette kan nok avhenge av personlighetstype, men noen individer vil være langt mer tilbøyelige til å overdrive sin egen skyld og sine egne feil. Det er også lett å dømme seg selv når man ser hva valgene man tok førte til. Denne informasjonen hadde man ikke da man tok valgene. Da bør man kanskje heller ikke være så hard med sitt fortidige jeg.

Ikke stol for mye på at anger vil føre til endringer i livsstil. Ofte vil man kanskje angre på ting man har gjort før, mange ganger før. Uvaner som man aldri blir kvitt. I stedet for å tenke «aldri mer», så bør man kanskje være bevisste på at man trenger strategier for å håndtere sine uvaner og gjøre bedre valg i framtida.

Det kan også være lett å glemme de bra valgene man gjorde. Kanskje man tar dem litt mer for gitt. Men da man tok valgene hadde man heller ikke all den nødvendige informasjonen til å vite hva som ville skje. Også i situasjoner man skulle ønske ting gikk annerledes så kan det være at man tok gode valg. Ikke glem disse gode valgene.

Til slutt vil jeg bare si at man uansett alltid vil ha noe å kunne angre på. Og kanskje ville man ha angra uansett hvilket valg man tok. Jeg vil avslutte med et sitat av den danske filosofen Søren Kirkegård:

«Gift deg og du vil angre på det; ikke gift deg og du vil også angre på det. Gift deg eller ikke gift deg, du vil angre begge deler, enten du gifter deg eller ikke. Le av verdens dårskap eller gråt over dem, du vil angre begge deler. Tro på en ung kvinne og du vil angre på det; tro henne ikke, og du vil angre det også. Du vil angre det om du tror henne eller ikke. Heng deg selv og du vil angre på det; heng deg ikke og du vil angre det òg. Dette, mine herrer, er essensen av all levet visdom».

Kirkegård, Søren. (1843). Enten – Eller.