83 – Stortingsvalg

Hei! I denne episoden skal vi se litt generelt på stortingsvalget i Norge. I Norge er det stortingsvalg på mandag, 13. september 2021. Jeg kommer til å lage en episode etter valget også som går mer spesifikt innpå resultatet der. Nå tenkte jeg at vi først kunne se litt mer på stortingsvalg generelt.

Stortingsvalget er valget til Stortinget. Stortinget er parlamentet i Norge, og det er stortingsvalg hvert fjerde år. Da velger man 169 representanter fra 19 valgdistrikter. Disse 19 valgdistriktene er basert på de gamle fylkene. Hvert av de 19 valgdistriktene får mandater basert på hvor mange mennesker som bor i fylket i tillegg til hvor stort fylket er i areal. Oslo har flest mandater av de 19 fylkene. Oslo har 20 mandater siden det er det mest folkerike fylket. Likevel er Oslo veldig lite i areal. Egentlig skulle Oslo hatt 22 mandater, men på grunn av et lite areal så får de to mindre mandater. Finnmark, det største fylket i areal og det minste i folketall, er det fylket som har færrest folk per mandat. For hvert mandat i Finnmark er det 15,094 folk. For Oslo er dette over dobbelt så høyt med hele 34,675. Finnmark er altså overrepresentert på Stortinget sammenligna med folketall.

Norge har et parlamentarisk system. Det vil si at det er parlamentet som avgjør hvilken regjering som blir den utøvende makta. Parlamentet kan når som helst tvinge regjeringa til å gå av. Det betyr at det er viktig å ha flertall i Stortinget for at regjeringa skal styre effektivt. I Norge er det vanligst at flere partier går sammen i ei regjering for å få et flertall. Det største partiet av disse blir som oftest regjeringsleder og får statsministeren. Nå er det Høyre som er det største partiet og som har statsministeren som er Erna Solberg. Høyre samarbeider med partiene Venstre og KrF i regjeringa. FrP har også vært i regjeringa.

I Norge får partiene mandater fra valgdistriktene. Likevel finnes det også noe som heter utjevningsmandater. Disse mandatene skal sikre at det er større samsvar mellom antall stemmer et parti får i valget og hvor mange representanter de får inn i nasjonalforsamlinga. I Norge er det til sammen 169 mandater. 150 av disse er distriktsmandater og 19 er utjevningsmandater. Det er ett utjevningsmandat for hvert fylke. Distriktsmandatene er basert på hvor mange stemmer partiene får i hvert distrikt, mens utjevningsmandatene er basert på hvor mange stemmer partiene får i hele Norge til sammen.

Disse utjevningsmandatene er knytta til ei sperregrense i Norge. For å få tildelt utjevningsmandater må man være over ei sperregrense på 4% av alle stemmene. Et parti må altså få 4% eller mer av stemmene for å få utjevningsmandater. De partiene som har færre enn 4% er under sperregrensa og får altså ingen utjevningsmandater. Sperregrensa gjelder derimot ikke for de 150 distriktsmandatene, så det er mulig for et parti å få inn stortingskandidater selv om de er under sperregrensa på 4%. Likevel er sperregrensa viktig i Norge og man snakker ofte om at partier må prøve å komme over sperregrensa. Ved dette valget er sperregrensa spesielt aktuelt for partiene Venstre, Kristelig folkeparti (KrF), Miljøpartiet de grønne (Mdg) og Rødt. Venstre og KrF er partier som før har fått over 4% før, men som nå ser ut til å kanskje komme under basert på målinger. Miljøpartiet de grønne og Rødt har aldri vært over sperregrensa, men ser nå ut til å klare over 4%.

Så hvorfor er sperregrensa og utjevningsmandatene så viktige? Vel, utjevningsmandatene blir basert på hvilket parti som fikk høyest antall stemmer som ikke førte til et distriktsmandat. Ofte vil dette være de mindre partiene ettersom de større pleier å vinne mange distriktsmandater. Dette vil si at små partier har mye å vinne på å komme over 4%. For eksempel fikk partiet Venstre 5,9% av stemmene i 2005. Dette var over sperregrensa og de fikk til sammen 10 representanter på Stortinget. I valget i 2009 fikk partiet 3,9% av stemmene. Dette var under sperregrensa og gjorde at partiet bare fikk to stortingsrepresentanter. De mista altså hele 8 representanter da de kom under sperregrensa. Dette gjør at man snakker mye om sperregrensa på 4% i Norge.

Utjevningsmandatene skal altså sikre at store partier ikke får for stor makt i Norge. Sperregrensa skal sikre at de aller minste partiene ikke får for mange mandater i forhold til hvor mange som stemte på dem. Dette skal sikre en viss balanse i valgsystemet.

For å stemme i Norge må man være fylt 18år innen utgangen av valgåret. Det betyr at 17åringer som fyller 18år innen 31. desember 2021 kan stemme ved stortingsvalget nå i september. I tillegg må man være norsk statsborger som er oppført i manntallet. I Norge trenger man ikke å registrere seg for å stemme. Det er nok å være norsk statsborger. Man får tilsendt et valgkort i posten, men dette er ikke nødvendig for å stemme, men det gjør at stemmeprosessen går litt kjappere.

I Norge kan man enten stemme på valgdagen som er mandag 13. september i år, eller så kan man forhåndsstemme. Dersom man bor i en annen kommune enn man er folkeregistrert i så må man forhåndsstemme. Det er bare mulig å stemme på valgdagen om det er registrert at man bor der. For eksempel er det mange studenter som ikke er folkeregistrert i den kommunen de bor i. Då må man forhåndsstemme. Man kan forhåndsstemme fra tidligst 10. august og helt til fredagen før valgdagen. De aller fleste velger likevel å stemme på valgdagen. Ifølge loven skal dette være på en mandag i september, og det er regjeringa som bestemmer datoen.

Selve stemmeprosessen foregår ved at man møter opp på et valglokale. Her går man så til et avlukke som gjør at ingen kan se hvem du har stemt på. Inni her tar du en lapp med partiet du ønsker å stemme på. På partilappen står det en rekke navn og plassering. Dette er nominasjonslista til partiet og viser hvem de ønsker å ha inn på Stortinget og hvilken rekkefølge de står i. Altså om et parti har satt opp 10 navn, men bare får 8 representanter på Stortinget, så er det de 8 første som kommer på Stortinget. Som velger kan man endre på rekkefølgen på disse navnene og stryke kandidater. Dette skal da være en måte for velgere å påvirke hvem som blir valgt fra partiene. Likevel er det partiene som selv setter opp lista på forhånd, og dette har stor påvirkning på hvem som faktisk blir valgt.

Etter man har strøket og endra plassering, så bretter man lappen slik at ingen kan se hvem du har stemt på. Alle lappene ser helt like ut når man har bretta dem. Etter dette går man bort til en person som sjekker legitimasjonen din slik at de vet at du har stemmerett i Norge. I tillegg blir det registrert i manntallslista slik at en person ikke skal kunne stemme flere ganger. Deretter blir stemmeseddelen stempla og lagt i en valgurne. Stemmene blir seinere talt opp og registrert av valgfunksjonærer.

Jeg forhåndsstemte selv i går (fra episoden blei skrevet), altså 9. september 2021. Jeg stemte på campus på universitet ettersom det var mulig. I Norge er det veldig lett å stemme. Jeg gikk bare bort til stammeområdet etter ei forelesing. Det tok meg kanskje 10minutter å stemme fra jeg stilte meg i kø til jeg hadde stemt. Det er altså lett og tar kort tid.

Så nå gjenstår det bare å ønske alle et godt valg. Om du har norsk statsborgerskap og kan stemme vil jeg sterkt oppfordre deg til å bruke stemmeretten din. Dette gjelder kanskje bare en minoritet av dere, men det er viktig å si uansett. Om du skal stemme eller ikke, jeg vil uansett ønske alle et riktig godt valg! Jeg kommer til å lage en episode spesifikt om valgresultatet etter stemmene er talt opp og vi har fått en ny regjering. Inntil det: Ha det bra!