Hei! Velkommen til en ny episode av «Lær norsk nå!». I denne episoden skal vi snakke om viktigheten av kildekritikk i det moderne samfunnet vi lever i. Før vi begynner vil jeg bare minne dere på at dere kan finne teksten til episoden på nettstedet til podcasten. Dere finnere en link i deskripsjonen under. Takk.

Først og fremst må vi si hva kildekritikk er. Så, la oss begynne med å definere hva kildekritikk er. Kildekritikk vil si å vurdere hvor troverdig en kilde er. Troverdig betyr om man kan stole på kilden eller ikke. Kilden kan være alt fra en tekst, for eksempel er avisartikkel, en podcastepisode, en tale, altså veldig mye forskjellig. Kildekritikk kan man bruke til å vurdere hvor troverdig noe eller noen er. Det er viktig å være kritisk til alt som prøver å gi oss informasjon. I samfunnet vi lever i nå i dag er det så mye informasjon overalt. På internett finnes det veldig mye informasjon. Man kan finne ut så utrolig mye om alt mulig. Problemet er at mye av denne informasjonen rett og slett ikke stemmer. Vi drukner i «fake news», altså det er helt utrolig mye falske nyheter på nettet og rundt oss. Dette gjør det ekstra viktig med god kildekritikk for å beskytte oss selv og andre mot falsk informasjon.

Det er svært viktig med kildekritikk i vårt digitale samfunn. Da er det ekstra skummelt at det er mange som ikke helt vet hva god kildekritikk innebærer. For eksempel har forskere i et nytt forskningsprosjekt på norske 8. klassinger funnet ut at norske 15-åringer har mindre kjennskap til god kildekritikk enn danske og svenske skoleelever på samme alder. Norske elever er dårligere til å vurdere om en tekst er troverdig eller ikke, og begrunner sjeldent sine synspunkter for hvorfor en tekst eventuelt er til å stole på eller ikke. Norske elever ligger likevel ca. på OECD gjennomsnittet på kildekritikk. OECD er en samlebetegnelse på flere av de mest utvikla landene i verden. Dette vil si at 15-åringer generelt har ganske dårlig kildekritikk. 15-åringer er generelt ganske mye på nettet og bør derfor lære mye mer om kildekritikk på skolen. God kildekritikk og evne til kritisk tekning er noen av de viktigste egenskapene man kan ha i et moderne samfunn.

Jeg tenkte derfor å se litt mer på kildekritikk. Hvordan kan man vurdere om en kilde er troverdig eller ikke? 5G-nettverksutbygging fører til korona. Globaloppvarming er oppfunnet av Kina for å svekke USA. Månelandingen fant aldri sted, men var iscenesatt av amerikanerne. Epler er kjempefarlig for helsa di. Dette er flere konspirasjoner som overraskende mange tror på. Nettsteder som Facebook har fylt sidene til ulike folk med falske nyheter og tull.

Flere konspirasjonsteorier som rett og slett ikke stemmer florerer på Facebook. Florere betyr at de er overalt der. Facebook lager også ekkokamre for folk. Det vil si at de gir deg bare informasjon som du allerede tror på. For eksempel kan nettstedet gi deg masse informasjon om hvorfor global oppvarming ikke stemmer dersom du allerede tror at global oppvarming bare er tull. Altså forsterker den meningene mange folk allerede har, og dette er farlig for et demokrati. Vi må tåre å utfordre våre egne meninger. Her er kildekritikk svært viktig! Så la oss se litt mer på hva god kildekritikk er.

Forfatter

Det første man bør spørre seg selv er hvem som står bak teksten. Hvem er det som har skrevet teksten? Eller hvilken organisasjon er det som står bak teksten? Her bør man prøve å finne ut bakgrunnen til personen. Hva jobber han eller hun som? Hvilken utdannelse har han eller hun? Hva slags personlige faktorer kan spille inn på det han eller hun skriver? Har personen egne interesser i det han eller hun skriver? Eieren av Statoil, et av de største oljeselskapene i verden, vil nok skrive litt annerledes om oljeutvinning enn lederen for WWF, en internasjonal organisasjon for naturvern. Kanskje eieren av Statoil skriver en tekst der han fokuserer på de økonomiske sidene oljeutvinning har. At det er en kilde til velferd og rikdom for Norge som gjør at vi har det så godt. Likevel skriver han lite om de negative sidene oljeutvinning har; olje er en av de største kildene til menneskelig CO2 utslipp, og er en direkte kilde til global oppvarming.

Eieren av Statoil har altså en klar egeninteresse i det han skriver. Det kan godt være at det han skriver stemmer. Olje har skapt rikdom i Norge og gjør at landet vårt er et av de rikeste i verden. Kildekritikk handler likevel også om hva en person utelater i tekster. Hva sier teksten og hva sier ikke teksten noe om? Dersom man skriver en tekst om oljeutvinning og positive sider ved det, er det også viktig å ta med seg negative sider med oljeutvinning.

Så sentrale spørsmål man må spørre seg er:

• Hvem har skrevet teksten jeg leser? For eksempel vil vi anta at lederen for Statoil kan en del om oljeutvinning ettersom han leder et av de største oljefirmaene i verden. Vi vil derfor anta at det han skriver om oljeutvinning stemmer med vitenskapen, selv om vi også må sjekke dette.

• Hva er perspektivet til forfatteren? Skriver han eller hun en tekst som er veldig positivt til oljeutvinning? Da er dette helt klart et perspektiv på saken. Lederen for WWF vil nok ha et helt annet perspektiv.

• Når blei teksten skrevet? I dag vet vi langt mer om globaloppvarming enn på 1970-tallet. Globaloppvarming blei først virkelig introdusert for allmennheten, altså for folk flest, på 1990-tallet. Dersom en tekst blei skrevet på 1970-tallet er det derfor lite sannsynlig at forfatteren nevner global oppvarming dersom han eller hun skriver om oljeutvinning.

• Hvor blei teksten skrevet? Hvor forfatteren kommer fra eller hvor teksten blei skrevet kan påvirke hva som står der. En senator i USA i en stat som Alaska, som har mye olje, vil kanskje skrive annerledes om olje enn en person fra Tyskland som ikke har sterke oljetradisjoner.

• Hvorfor blei teksten skrevet? Dersom lederen for Statoil har skrevet en tekst som er veldig positiv til oljeutvinning, vil kanskje lederen for WWF, en miljøorganisasjon, skrive en tekst som kritiserer Statoil lederens mangel på fokus på negative miljømessige sider ved oljeutvinning. Dette vil helt klart påvirke hva WWF lederen skriver om oljeutvinning, og det er viktig at vi vet dette dersom vi skal lese teksten i et kritisk lys. Altså utøve god kildekritikk.

• Og til slutt, kanskje det viktigste: Er teksten til å stole på? Hvorfor? Eller hvorfor ikke? Hva sier forskning om oljeutvinning? Hva er de positive ved oljeutvinning? Hvilke negative sider er det med oljeutvinning? Stemmer informasjonen? Er forfatteren reflektert i det han eller hun skriver?

Kontekstualiser

Å kontekstualisere vil si å sette teksten i kontekst. Dette har vi allerede sagt litt om, og det handler om når og hvor en tekst blei skrevet. Helt konkret vil dette si å se på forskjeller i tid og sted. Stedet teksten blei skrevet på vil påvirke hva som blir skrevet. For eksempel påvirker kulturen rundt oss hva vi tenker om ulike problemer; det påvirker hvilke verdier vi har og hva som er viktig for oss. For eksempel vil en individualistisk kultur som USA ofte fokusere på helt andre ting enn en mer kollektivistisk kultur som Kina. I USA er det først og fremst individet og dets retter som er viktig, mens i Kina har man langt større fokus på hva som er best for kollektivet, altså flere mennesker sammen. Dersom en person fra USA og en person fra Kina skal skrive en tekst om «frihet» vil de nok fokusere på veldig ulike områder. I tillegg er USA et demokrati med ytringsfrihet som vil si at folk kan uttrykke seg mer fritt. I Kina er ytringsfriheten svakere, og dette gjør at en person fra Kina kanskje uttrykker seg litt annerledes i teksten om frihet.

Man må også sette teksten inn i sin historiske kontekst. Når blei teksten skrevet? Skjedde det noe viktig i denne perioden som kan ha påvirka hva som blei skrevet. Hva var annerledes og hva var likt i denne perioden? Norge på 1800-tallet var langt mer religiøst enn det er i dag. Religionen var luthersk kristendom. Og i den norske grunnloven, som blei skrevet i 1814, var det en egen paragraf om blasfemi. Man hadde ikke lov til å spotte Gud, altså si noe stygt om Gud. Dersom man leser en norsk tekst fra 1856 som er kritisk til religion må vi ta dette med i betraktning når vi leser teksten. Kanskje en forfatter fra denne perioden ikke tårer å skrive alt det han mener om Gud og religion ettersom han kan bli straffet for det.

Den historiske konteksten vi lever i nå i dag vil også påvirke hva vi skriver. Det er viktig å vite at også vi er en del av den tiden vi lever i. Historikere i framtiden vil nok trekke fram en rekke faktorer og hendelser når de leser tekstene vi har skrevet. Historien stopper altså ikke med oss, og dette er noe vi kan og bør ta med i egne analyser av tekster. En person som skriver om viktigheten av smittevern i en sykdomsepidemi i 2019 vil nok ha et ganske annet perspektiv enn en som skriver i 2020 etter koronaepidemien.

Bekreftelse

Bekreftelse vil si å lese en tekst og sammenligne den med andre tekster som er skrevet om det samme. Dersom onkelen din skriver et sint innlegg på Facebook der han kritiserer Greta Thunberg og globaloppvarming uten å ha noen ekspertkunnskap om det, kan det være lurt å lese hva fagfolk mener om globaloppvarming. I tillegg kan man lese andre tekster som kritiserer Thunberg og hvordan hun blir brukt som et ikon for en sak. Hva sier ulike fageksperter om emnet? Er det enighet i det vitenskapelig miljøet? Det er alltid lurt å sjekke med hva eksperter mener og har funnet ut av. Vi må stole på vitenskapen.

Dersom vi skal vurdere om en tekst som skriver om hvordan en hendelse skjedde, er det svært viktig å sammenligne med andre tekster. Folk som skriver om samme hendelse vil ofte fokusere på ulike detaljer. De vil skrive litt ulikt om hva som skjedde. Kanskje ikke alle detaljene stemmer overens med hverandre. «Å stemme overens med» vil si at de inneholder ulikheter i innhold. For å finne ut om en vitneberettelse, altså en som har sett hendelsen, er troverdig, bør vi sammenligne teksten med andre vitneberettelser, altså andre som har sett hendelsen, dersom det er mulig. Da kan vi finne ut om de stemmer overens med hverandre. I tillegg bør vi vurdere hvilke vitneberetninger som er mer troverdige basert på hva de skriver, hvem som skriver osv. Dersom det er ulikheter er det viktig å prøve å forstå hvorfor. Menneskeminnet er ikke perfekt, og kan gjøre at ulike folk husker ulikt. Likevel kan det også være at den man snakker med har egne interesser i hendelsen som gjør at han eller hun beskriver den på en bestemt måte.

Les kilden nøye!

Til slutt må man lese kilden man jobber med nøye. Hva er det forfatteren skriver? Hva slags informasjon er tatt med, og hva er ikke tatt med? Hvilke beviser bygger forfatteren sine argumenter på? Hva slags språkbruk dominerer i teksten? Er det noen symboler, ord, fraser eller lignende som skiller seg ut? Hvordan påvirker dette troverdigheten til teksten? For eksempel kan veldig sterke adjektiv påvirke teksten. Dersom vi beskriver et tre som en «vidunderlig levende skapning» vil det påvirke tekstens perspektiv. Her er det viktig å se på om forfatteren bevisst bruker språket i teksten for å prøve å overbevise den som leser om et synspunkt. Språk er alltid brukt bevisst. Det er umulig å være helt objektiv og nøytral når man skriver. Dette må vi ta med når vi leser en kilde kritisk.

Det er også viktig å se på hva slags type tekst det er. Er det fra en lærebok? Er det en nyhetsartikkel? Er det en vitenskapelig akademisk artikkel? Er det en blogg? Hva slags tekst det er vil påvirke hva som blir skrevet og hvordan det blir skrevet. En vitenskapelig akademisk artikkel vil også bli sjekket av andre eksperter på temaet før den blir publisert, noe som gjør den mer troverdig. Et blogginnlegg kan derimot alle skrive. Da er det ekstra viktig å være kildekritisk.

Avslutning

Kildekritikk er svært viktig for å sjekke om en tekst er troverdig eller ikke. For at vi skal sjekke informasjon er det viktig å vite hvor den kommer fra og hvem som er bak. For at et moderne samfunn skal fungere, er det helt nødvendig at folk klarer å skille dårlig fra god informasjon. Kildekritikk bør derfor bli en integrert del av alle fagene på skolen. Det er viktig å være kildekritisk uansett hva det omhandler. Jeg tror derfor det er viktig at skoleelever, som tross alt er framtida, får god opplæring i kildekritikk. Slik blir de bedre utrusta til å vurdere om en tekst er troverdig eller ikke. De blir altså bedre til å utøve god kildekritikk.

Jeg tror at god kildekritikk er en av de viktigste kunnskapene og egenskapene en kan lære seg. Så jeg håpet at dere har fått et litt bedre bilde av hva god kildekritikk innebærer. Dersom dere har noen spørsmål eller ønsker å ta kontakt med meg kan dere sende meg en epost til «Laernorsknaa@gamil.com». Dere finner epostadressen i deskripsjonen under. Så håper jeg dere får en riktig god dag videre. Ha det bra!

Vocabulary (Takk til Dianne da Silva)

Vurdere – Consider

troverdig – Reliable

Synspunkt – Point of view

Kritisk tenkning – Critical thinking

Forsterker – Reinforce

Egeninteresse – Self-interest

Allmennheten – The public

Utøve – Execute/exercise

I et kritisk lys – In a critical light

Ytringsfrihet – Freedom of speech

Uttrykke seg – Express oneself

Ta med i betraktning – Take into consideration

Trekke fram – Highlight

Bekreftelse – Confirmation

Sammenligne – Compare

Fagfolk – Professionals

Enighet – Agreement

Det er alltid lurt – It is always smart

Stemmer overens – Concur with

Skiller seg ut – Stand out

Overbevise – Convince

Klare å skille – Be able to distinguish

Opplæring – Training

Utrustet – Equipped (with skills)