17 – Lese på norsk

Hei og velkommen til en ny episode av «Lær Norsk Nå!». I denne episoden tenkte jeg vi kunne se på noen gode norske bøker å begynne å lese for dere som lærer norsk.

Først vil jeg snakke litt om hvorfor det er så viktig å lese det språket man lærer. Man sier gjerne at de som leser mye blir gode til å skrive, og dette gjelder også når man lærer et språk. Dersom man leser mye på språket man lærer, norsk, blir man også mye bedre i dette språket; Ordforrådet blir større, altså det totalet tallet på ordene du forstår; Grammatikk og syntaks blir internalisert – det er slik man virkelig lærer språket. Man forstår og kan bruke grammatikk uten å tenke gjennom utallige bøyinger; det er som om grammatikken kommer av seg selv, akkurat som når morsmålsbrukere snakker språket. Å lese mye er en veldig god måte å internalisere, virkelig lære, språket.

Men hvordan bør man lese på et språk man holder på å lære? Bør man sjekke opp og skrive ned alle ordene man ikke forstår? Skal man stoppe opp for hver grammatiske struktur man ikke husker? Og bør man oversette alt til sitt eget morsmål, fra norsk til for eksempel tysk? Mitt svar et nei, nei og atter nei. La oss gå i gjennom dem punkt for punkt.

1. Sjekke alle ordene man ikke forstår i en ordbok.

Dette vil gjøre at du leser boken veldig sakte. Det kan være frustrerende å skulle sjekke opp hvert eneste ord du ikke har sett før, spesielt dersom du ikke har lest så mye norsk før, eller du leser om noe spesifikt med mange nye fagspesifikke ord. Det betyr ord som er knyttet til et spesielt område, for eksempel kan fagspesifikke ord for religion være munk, kirke, katedral, moske, ramadan, karma, biskop osv. Ofte er det ikke nødvendig å sjekke alle ordene man leser i en ordbok for å forstå hva det handler om. Ofte kan det faktisk bli vanskeligere å få med seg handlingen dersom man må sjekke hvert ord ettersom det da kan være lettere å glemme hva som nettopp har skjedd.

I stedet vil jeg anbefale å lese for å forstå ut ifra kontekst. For eksempel kan det være at jeg ikke kan ordet «biskop», men når jeg leser setningen: «Biskopen er lederen for kirka i sin region og er ansvarlig for prestene der.» Ut ifra denne informasjonen, leder, kirke, region og prest, kan jeg ut ifra konteksten forstå hva «biskop» betyr. Da slipper jeg å stoppe opp og kan gå videre i handlingen, noe som er mye kjekkere og mer effektivt. Ikke vær redd for å glemme det nye ordet – ved repetisjon og se ordet i kontekst flere ganger vil dere til slutt lære ordet automatisk. Dette er en mye gøyere måte å lese på, men også å lære ord og språket.

• Skal man stoppe opp for hver grammatiske struktur man ikke forstår?

Igjen, nei! Mange av de samme grunnene som for det første punktet, gjelder også for det andre. Når man begynner å lese et språk, kan det være lett å glemme hvilken verbtid et ord har, eller hvordan et uregelrett verb bøyes. Selv om man har lært grammatikken før, er det mye vanskeligere å huske alle reglene på likt når man leser dem og ser dem i vanskeligere konstruksjoner. I litteratur kan man også kanskje i større grad finne ord, strukturer og grammatikk som er sjeldnere å høre når folk snakker språket. Likevel bør man ikke sjekke opp hver eneste grammatiske struktur man ikke husker. Det er bedre å prøve å forstå det som er skrevet gjennom konteksten. Til nøds kan man sjekke opp strukturene dersom det er veldig viktig for handlingen, ellers er det bedre å gå videre. Igjen vil jeg repetere mitt mantra, repetisjon, repetisjon, repetisjon; det er slik man lærer!

• Skal man oversette til morsmålet sitt når man leser?

Tradisjonelt har oversettelse vært viktig i språklæring. Mane oppgaver i bøker for å lære språk handler om å oversette en setning fra språket man lærer, norsk, til sitt eget morsmål, for eksempel tyrkisk. Det kan være lett å ta med seg slike vaner når man skal begynne å lese autentiske, ekte norske bøker. Sannsynligvis er målet ditt med å lære norsk ikke å bli en oversetter fra norsk til ditt eget morsmål. Tolkere og oversettere har behov for dette, men jeg vil tro de færreste av dere kommer til å bruke norsk til dette. I stedet tror jeg dere lærer norsk for å kunne bruke det og forstå det; da vil dere heller internalisere språket. Altså virkelig lære de grammatiske strukturene, ordene og hvordan språket fungerer slik at dere slipper å bruke enorme krefter på hver eneste verbbøyning. Gjør det derfor til en vane å les norsk når dere leser. Det er kanskje vanskeligere i begynnelsen, men dere vil få mye mer ut av det etter hvert.

Alle disse tre punktene baserer seg på et prinsipp kalt mengdelesing. Tanken er at den beste måten å lære et språk på er å se og interagere mye med språket. Altså snakk mye norsk, les mye norsk, skriv norsk, og ikke minst hør norsk, for eksempel gjennom denne podcasten. Gjør det derfor til en vane å lese litt i en norsk bok hver eneste dag. Kanskje du ikke har tid til mer enn 20 minutter hver dag, men dersom du gjør det kontant hver eneste dag over en lenger tidsperiode, vil disse 20 minuttene blir til timer og dager. Til slutt vil du kunne norsk kjempegodt! Likevel er det viktig at det er gøy og motiverende å lese, og da bør man ikke stoppe opp for hvert eneste ord man ikke kan, eller for hver grammatiske konstruksjon. Det viktigste er å lese mye. For å få til dette må det man leser være motiverende og gøy.

Hva bør man lese? Dette avhenger av nivået man er på. Målet bør være å lese noe man er interessert i og tekster som er tilpasset sitt nivå slik at det verken er for vanskelig eller for lett. Dersom teksten er for lett, lærer man lite og det kan også være umotiverende og lite gøy. Slike tekster pleier ofte å være mindre interessante ettersom de kanskje bruker veldig lette ord noe som begrenser hva de kan skrive. På den andre siden bør ikke tekstene være for vanskelige heller. Da må man kanskje stoppe opp veldig ofte for å sjekke ord og strukturer, noe som kan være veldig frustrerende. Det er også lettere for at man mister tråden i hva det handler om, altså at man plutselig ikke lenger forstår hva handlingen er eller hvorfor noe skjer. Da blir det også vanskeligere å forstå resten av boken.

Målet bør derfor være å finne noe som man synes er motiverende og teksten bør være litt vanskelig, men ikke så vanskelig at man ikke forstår den, eller bruker alt for lang tid på å sjekke opp ord, uttrykk og grammatikk. Det er ikke gøy å sjekke opp annen hvert ord i hver setning! Noen generelle tips for å finne passende bøker er:

1. Velg en bok innenfor noe du allerede kan en del om.

Selv er jeg veldig interessert i historie, og har derfor lest en del historiebøker. Da jeg skulle begynne å lese italiensk, et språk jeg holder på å lære, valgte jeg historiebøker om perioder jeg allerede kunne litt om. For eksempel leste jeg en bok på italiensk om den kalde krigen. Jeg kunne allerede mye om hendelsene bak den kalde krigen, hva som kom til å skje, personene, og fagspesifikke uttrykk. Dette gjorde det også lettere å forstå hva det handlet om ut ifra kontekst. Det er også et tema jeg er interessert, noe som gjør at jeg er mer motivert for å jobbe med teksten, altså for å prøve å forstå den. Dersom du har et fagfelt eller noe du er interessert i, kan det være lurt å begynne innenfor dette.

• (Kanskje) begynn med fagbøker framfor skjønnlitteratur.

Fagbøker er ofte skrevet med et mer informativt språk enn skjønnlitteratur. I skjønnlitteratur dukker det veldig ofte opp mer kunstneriske strukturer og språkbruk som kan være vanskeligere å forstå. Mange av ordene som brukes i skjønnlitteratur kan også være mindre vanlige å høre i hverdagsspråket, det språket man hører til vanlig i samtaler. I fagbøker vil gjerne språket være litt lettere å forstå, selv om det kan være greit å sette seg inn i noen av de vanligste faguttrykkene og fagspesifikke ordene på forhånd.

Dersom man kan litt om fagområdet på forhånd blir det også mye lettere å henge med i hva man leser i en fagbok. I skjønnlitteratur må man følge en handling, noe som kan være mye vanskeligere. Dersom man plutselig ikke forstår en del, et avsnitt eller lignende i en skjønnlitterær bok kan det være at man mister mye av handlingen. I en fagbok er dette ofte ikke så farlig.

• Les en bok på norsk som du allerede har lest på ditt morsmål, eller les et sammendrag av handlingen på forhånd.

Dette tredje punktet henger sammen med det første; kontekst og forkunnskap gjør det lettere å forstå hva man leser. Det kan derfor være lurt å begynne med en bok du allerede kan handlingen i ved at du har lest den på morsmålet ditt. I min oppvekst elsket jeg Harry Potter bøkene, og leste dem alle på norsk. Den første boken jeg leste på spansk var derfor den første Harry Potter boken: «Harry Potter y la piedra filosofal». Jeg kunne handlingen fra før, noe som gjorde det mye lettere å forstå språket, selv om jeg ikke kunne så mye spansk på det tidspunktet.

Et annet alternativ dersom du ønsker å lese en ny bok du ikke har lest før, er å lese et lite sammendrag av handlingen på forhånd før du begynner å lese. Dette vil gi deg et innblikk i hva som kommer til å skje og hva du leser, noe som gjør det lettere å henge med. Du må derimot være forberedt på at hele handlingen blir røpt på forhånd; du må altså godta spoilere. Mange av dere ønsker kanskje ikke at hele handlingen skal bli røpt på forhånd ettersom mye av spenningen da går bort. Du kan da heller bare leser deler av sammendraget slik at du hvert fall vet litt om hvordan boken begynner. Når du kommer videre i handlingen og blir bedre kjent med karakterene, blir det jo uansett lettere å følge med på hva som skjer.

• Les bøker skrevet for ungdommer

Ungdomsbøker er ofte en bra plass å begynne ettersom språket pleier å være litt lettere enn voksenbøker. Likevel kan handlingen ofte være svært spennende og temaene ganske dype. Slik kan ungdomsbøker være en god måte å tilpasse nivå i tillegg til å være interessante og kjekke. Barnebøker kan ofte være for lette, men de er også skrevet for en svært ung aldersgruppe. Dette gjør dem ofte mindre interessante og motiverende å lese for voksne. Om du forstår denne podcasten, er du uansett klar til å lese vanskeligere bøker enn barnebøker.

• Les noe du har lyst til å lese!

Det aller, aller viktigste punktet er dette femte. Uansett hva man gjør, bør man lese noe man synes er gøy og motiverende. Velg derfor bøker du har lyst til å lese. Det er da langt mer sannsynlig at du klarer å motivere deg selv til å lese. Dersom man gjør noe som er motiverende, er det langt lettere å komme seg i gjennom de vanskelige delene av boken.

Til slutt vil jeg komme med noen forslag til bøker av norske forfattere som kan være en god begynnelse for du som har nådd et middelshøyt nivå i norsk.

Den første boken jeg vil anbefale er bøkene i «Phenomena» serien av Ruben Eliassen. Dette er en fantasy serie på 7 bøker skrevet for barn og ungdom. Språket er dermed litt lettere, men det er fortsatt spennende bøker som jeg koste meg masse med i min oppvekst. Bøkene handler om Alk og Ilke, tvillinger, som ifølge en profeti har kreftene til å bekjempe den onde Tarkan som har tatt kontroll over verden. Bøkene er høy-fantasy med trollmenn, magi, overnaturlige vesener. Det er en klassisk fortelling om de gode mot de onde, der vi følger to «utvalgte». Selv om de kanskje ikke er de mest innovative bøkene i sjangeren, er det en god start for de av dere som ønsker å lese en norsk fantasyserie. Serien har vunnet flere barne- og ungdomspriser innen litteratur.

Den andre boken jeg vil anbefalere dere er «Kompani Orheim» skrevet av Tore Renberg. Det er en den andre boken i serien om hovedpersonens liv Jarle Klepp. Selv om det er andre boken i serien, er den kronologisk sett den første. Jarle Klepp serien går begynner med «Mannen som elsket Yngve» som handler om Jarles tid på videregående som ungdom. Ellers er det fem bøker om Jarle Klepp der vi avslutter i femte bok med Jarle som 40åring. Den andre boken, «Kompani Orheim», handler derimot om Jarle Klepps oppvekst fra barn til ungdom. Boken gir et spennende innblikk i en norsk by på 1980-tallet, Stavanger, gjennom øynene til en norsk ungdom. Boken tar for seg, altså handler om, ulike utfordringer ungdommer må håndtere: Den første forelskelsen, sex, nye venner, finne sin egen identitet osv. I tillegg har Jarle et vanskelig forhold til faren som er alkoholiker, noe som påvirket hans oppvekst og familien generelt. Boken er bra skrevet og språket er ganske lett og til tider muntlig. Jeg koste meg selv med denne boken.

Den tredje og siste boken jeg vil anbefale er «Sovjetistan» av Erika Fatland. Dette er en reiseskildring fra Sentral-Asia av forfatteren selv. Hun har reist til de tidligere Sovjetrepublikkene som slutter med –stan, som nå er suverene stater: Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan. Fatland blander historie, kultur og reisebeskrivelser i en vakker spennende bok om disse landene som mange av oss i Norge er mindre kjente med. Boken gir en god introduksjon til landene i tillegg til morsomme, rørende og absurde gjenfortellinger av forfatterens egen reise til landene. Hun møter kulturer som er svært forskjellige fra sin egen norske kultur, noe som byr på både utfordringer og muligheter til å lære.

Landene er svært forskjellige fra hverandre. Turkmenistan er rikt på naturressurser som olje og gass, men er samtidig dekket av sand og ørken. I tillegg er det et av de mest lukkede diktaturene i verden med en sterk kult rundt presidenten; alle må for eksempel lese boken skrevet av presidenten for å kunne ta billappen, sertifikatet. Tadsjikistan er et land med svært vakker natur og fjelltopper på over 7000 meter, men er også svært fattig – faktisk et av de fattigste landene i verden. De hadde derimot lenge verdens største flagg! Etter å ha lest boken sitter man igjen med en ny innsikt i disse landene, i tillegg til at det er svært gøy å følge ferden til Fatland. Hun er flink til å beskrive stedene hun ser, personene hun møter og sine egne tanker og opplevelser fra disse. Dette er en bok jeg kan anbefale på det sterkeste. Hun har også skrevet boken med den noe lange tittelen: «Grensen: En reise rundt Russland gjennom Nord-Korea, Kina, Mongolia, Kasakhstan, Aserbajdsjan, Georgia, Ukraina, Hviterussland, Litauen, Polen, Latvia, Estland, Finland og Norge samt Nordøstpassasjen», en ny reiseskildring som kan være en god bok å lese etter å ha lest «Sovjetistan».

Takk for at du har hørt på denne episoden av «Lær Norsk Nå!». Teksten til episoden finner du på nettstedet til podcasten – jeg legger ved en link i deskripsjonen av episoden. Ellers vil jeg gjerne høre hva dere selv leser på norsk. Har dere noen tips selv til norske bøker eller bøker dere leste på norsk som dere likte? Kanskje noen som kan være nyttige for andre som også lærer norsk? Send meg gjerne en epost til «Laernorsknaa@gmail.com», epostadressen finner dere også i deskripsjonen. Takk og lykke til med lesingen!

Vokabular (Takk til Dianne)

Ordforrådet – the vocabulary

Utallige bøyinger – innumerable inflections or conjugations / bøyes – is conjugated

Å få med seg handlingen – to follow the action, catch what’s going on

Til nøds – if necessary

Slike vaner – such habits, customs

Tolkere – interpreters

Etter hvert – eventually

Mengdelesing – mass reading

Mister tråden – lose track

Fagbøker – non-fiction

Skjønnlitteratur – fiction

I henge med I – to keep up with

Et avsnitt – a paragraph

Forkunnskap – prior knowledge

Et innblikk – an insight

Blir røpt på forhånd – be revealed in advance

Overnaturlige vesener – supernatural beings

Utvalgt – chosen

Sjangeren – the genre

Hovedpersonen – protagonist, main character

Byr på – offers

Ferden – the journey