118 – Norrøne låneord på engelsk

Hei og velkommen til en ny episode. I denne episoden skal vi snakke om norrøne låneord på engelsk. Norrønt er språket vikingene snakka i Norge, Sverige og Danmark. Det er fra norrønt vi har fått de moderne språkene norsk, svensk og dansk.

Hvis du også er interessert i norrøn mytologi så vil jeg kjapt nevne den nye boka mi. Den heter «Learn Norwegian with Norse Mythology» og inneholder ti spennende myter fra norrøn mytologi som jeg har skrevet om slik at det skal være lettere for dere å forstå. Dere får både ei e-bok og ei lydbok hvis dere kjøper boka ved å bruke lenka under.

Norrønt har hatt stor påvirkning på engelsk på grunn av vikingene. Vikinger fra Norge og Danmark reiste til de britiske øyene og både plyndra og bosatte seg der. Vikingtida starter med angrepet på klosteret på Lindesfarne i 793 og varer til slaget ved Stamford Bridge i 1066. Vikingene tok med seg språket sitt da de kom til de britiske øyene. Danelagen (ofte kalla for The Dane Law)var spesielt viktig. Dette var et område i England som ble styrt av vikinger fra 878 til 1066. I det området var det spesielt mange danske vikinger, men også norske vikinger. Vikingenes språk, norrønt, hadde stor påvirkning på gammelengelsk.

For å forstå hvordan norrønt har påvirka engelsk, må vi forstå forholdet mellom norrønt og gammelengelsk. Gammelengelsk er et germansk språk akkurat som norrønt. Språkene hadde svært lik grammatikk og mange like eller lignende ord. Lyder og uttaler på de to språkene var også lignende. Norrønt og gammelengelsk var derfor likere enn det moderne engelsk og norsk er. La oss høre et eksempel på gammelengelsk og norrønt. Du vil nå høre den kjente bønnen «Fader vår» fra bibelen på gammelengelsk, norrønt og moderne norsk.

Gammelengelsk Fæder ure þu þe eart on heofonum. Si þin nama gehalgod to becume þin rice gewurþe ðin willa on eorðan swa swa on heofonum. urne gedæghwamlican hlaf syle us todæg and forgyf us ure gyltas swa swa we forgyfað urum gyltendum and ne gelæd þu us on costnunge ac alys us of yfele soþlice   Norrønt Faðer várr, sá er er á himnum. Verðe navn þitt heilagt. Til kome ríke þitt. Verðe vile þinn, svá á jòrð sem á himnum. Brauð várt hit helga gef þú oss í dag ok hvern dag. Fyrirgef oss várrar sakar, svá sem vér fyrirgefom várom sòku-nautum (Guð Dróttenn,) lát eigi hinn arga djòfol leiða oss í pínsl med sér. Frels oss frá illu. Moderne norsk Fader vår, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød. Forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere. Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde.

Moderne engelsk er svært annerledes enn gammelengelsk. Grunnen til det er at engelsk ble påvirka av fransk fra normannerne etter 1066. Det gjorde at engelsk tok inn mange ord fra fransk. Likevel er det mange norrøne ord som har overlevd i moderne engelsk.

Forresten så betyr «normanner» og «Normandie» det samme som «nordmann». Det er fordi vikingen Rollo, sannsynligvis norsk eller dansk, fikk området av den franske kongen. Det var altså vikinger som herska over Normandie. Disse vikingene tok til seg det lokale franske språket og snakka derfor fransk da de erobra England i 1066. Men de kom altså også fra vikinger. Men nok om det.

Nå skal vi se på noen norrøne ord som finnes på engelsk. Mange av disse ordene finnes også på norsk, men har ofte en annen betydning enn på engelsk. Jeg kommer derfor til å si det originale norrøne ordet og hva det er på moderne engelsk og norsk.  

Norrønt	Engelsk	Norsk
Angr (norrønt) betyr «sorg» elle «sorrow»	og har gitt oss det engelske ordet «anger» som betyr «sinne» på norsk.	Vi har også dette ordet på norsk «anger». Dette betyr «regret» på engelsk. Det er også mulig å bruke dette som et verb: «å angre» som betyr «to regret».
Baggi(norrønt) betyr «bag»	og er faktisk opphavet til det engelske ordet «bag».	På moderne norsk har vi foretrukket et annet norrønt ord «sekkr» som har gitt det moderne norske ordet «sekk». Det som er interessant er at vi også har tatt ordet «bag» fra engelsk i nyere tid. Vi har altså lånt et ord fra engelsk som kommer fra norrønt.
Byrðr (norrønt) betyr «byrde» eller «burden» på engelsk	og har gitt oss det engelske ordet «birth», «fødsel».	På norsk har vi ordet «byrde».
Drit (norrønt) er et ord vi har på norsk også.	På engelsk har dette gitt oss ordet «Dirt».	Drit
Egg (norrønt) er akkurat likt på norsk	og engelsk «egg».	Egg
Húsbóndi (norrønt) betyr herren i huset.	På engelsk har dette blitt til «husband» som betyr «ektemann» på norsk.	På norsk har vi også ordet «husbond», men det betyr det samme som på norrønt: mannen som styrte gården.
Knifr (norrønt)	har gitt oss det engelske ordet «knife»	og det norske ordet «kniv».
Gestr (norrønt) har gitt oss	det engelske «guest» og det	Norske «gjest».
Hugga (norrønt) betyr «to comfort» eller «å trøste»	og har gitt oss det engelske ordet «Hug» som på norsk er «klem».	På norsk har vi fått ordet «hygge».
Illr (norrønt) betyr «dårlig» eller «ond»	og har gitt oss det engelske ordet «ill» som betyr «syk».	På norsk har vi ordet «ille», altså «bad» på engelsk.
Kið (norrønt) betyr  «ung geit» eller «young goat»	og har gitt oss det engelske ordet «kid» som betyr «barn».	På norsk har vi ordet «kje» og «killing» som betyr det samme som det originale norrøne ordet: nemlig «ung geit».
Lag (norrønt) har gitt oss	engelske «law»	og norske «lov».
Líkligr (norrønt) har gitt oss	engelske «likely», på norsk «sannsynlig».	På nynorsk kan man også si «likleg» som betyr sannsynlig. Se også det norske ordet «lik» som betyr «same» eller «alike» på engelsk.
Hlenkr (norrønt) har gitt	oss det engelske «link», altså noe som binder sammen.	På norsk har vi ordet «lenke» som både kan bety «link» og «chain» på engelsk.
Mistaka (norrønt) betyr «å ta med en feil» eller «take by mistake»	og har nettopp gitt oss det engelske ordet «mistake» eller «tabbe» på norsk.	På norsk har vi også ordet «mistak» som er et synonym til «tabbe».
Oddi (norrønt) betyr «triangel» eller «promontory».	På engelsk har det gitt oss ordet «odd» som betyr «rar».	På norsk har vi også dette ordet som «odde» som betyr «promontory».
Ras (norrønt) betyr «å bevege seg raskt», altså «to rush».	Det har gitt oss det engelske «race» som på norsk er «kappløp».	På norsk har vi også ordet «ras». Det betyr «landslide» på engelsk.
Vindauga (norrønt) betyr «vind øye» altså «wind eye».	Det har gitt oss det engelske ordet «window» og	det norske ordet «vindu».
Rangr (norrønt) betyr «feil»	og har gitt oss det engelske ordet «wrong».	På norsk har vi ordet «vrang» som ofte blir brukt for å si «inside out», for eksempel om en genser. Men «vrang» kan også bety «feil» eller «å gjøre seg vanskelig».

Dette er bare noen få eksempler på norrøne ord på engelsk. Man antar at det er ca. 400 ord på moderne engelsk som kommer fra norrønt. Dette er lite sammenligna med ord som kommer fra fransk og latin. Flere tusenvis av ord kommer fra fransk. Så bare basert på dette virker det som fransk har vært langt viktigere for engelsk enn norrønt.

Men på den andre sida er disse 400 ordene fra norrønt blant de vanligste ordene på engelsk. Det er nesten umulig å skrive en tekst på engelsk uten å bruke et ord som kommer fra norrønt. Spesielt med tanke på at ordet «are» kommer fra en blanding av gammelengelsk og norrønt. Så norrønt har hatt en utrolig viktig betydning for engelsk.

Jeg håper dere likte episoden! Helt til slutt vil jeg bare igjen minne dere på at dere kan bruke lenka i deskripsjonen til å kjøpe den nye boka mi «Learn Norwegian with Norse Mythology». Den inneholder

• 10 berømte norrøne myter tilpasset dere som lærer norsk.
• En introduksjon om opprinnelsen til norrøn mytologi
• En lydbokopplesning av hele boka
• Et sammendrag på norsk og engelsk av hvert kapittel
• En liste over vanskelige ord og uttrykk fra hvert kapittel for å lære ord i kontekst.
• En bonustekst for hvert kapittel: Oppdag hvordan norrøn mytologi har påvirka vår moderne kultur.
• Spørsmål og svar fra hvert kapittel
• Engasjerende illustrasjoner som bringer mytene til liv.

Photo: Runestone U 194 at Väsby, Uppland, Sweden. ⁠Berig⁠ 2007 Wikimediacommons.