Hei! I denne episoden skal vi snakke om europeiske terrororganisasjoner. Jeg kommer til å fokusere på ETA i Spania og IRA i Nord-Irland. Før vi begynner vil jeg bare takke alle som støtter meg på Patreon. ¹. Dere er kule og generelt best. Virkelig, takk for støtten! Og takk til alle dere andre som hører på podkasten og sprer den til andre folk som lærer norsk. Nå, la oss gå til episoden.

Det er alltid slik at noens terrororganisasjoner er andres frihetskjempere. Jeg kommer likevel til å definere de mer ekstreme delene av ETA i Spania og IRA i Nord-Irland som terrororganisasjoner. Disse organisasjonene har utsatt uskyldige mennesker for skade og død. De har drept uskyldige mennesker ved ulike terroraksjoner som for eksempel bomber. Hva er definisjonen på terrorisme? Jo, ulovlig bruk av vold og trusler mot spesielt sivile for å nå et politisk mål. ETA og IRA har begge gjort ting som kan defineres som terrorisme innenfor denne definisjonen. La oss begynne med å se på ETA i Spania.

ETA og baskisk nasjonalisme i Spania

ETA står for Euskadi Ta Askatasuna. Det betyr «Baskerland og frihet» på baskisk som er et språk som blir snakka i nordlige delen av Spania og sørlige delen av Frankrike. Organisasjonen blei oppretta i 1959 under Francos diktatur i Spania. ETA sitt mål var å få et selvstendig Baskerland. For å forstå ETA og hvorfor det blei oppretta, må vi forstå hva som skjedde under Francos diktatur. Franco tok makten i Spania etter den spanske borgerkrigen fra 1936 til 1939. Han var en høyrevridd fascistisk diktator som fremma spansk nasjonalisme. Hans regime bygde på et konsept av spansk nasjonalisme som var at spanjolene snakka ett språk, spansk. Alt som ikke blei regna som spansk blei undertrykka.

I Spania finnes det flere språk enn spansk, for eksempel katalansk, galisisk og, spesielt viktig for denne episoden, baskisk. Franco, som ønska å fremme spansk, fjerna den offisielle statusen til disse språkene. Katalansk, galisisk og baskisk hadde tidligere en offisiell status i Spania. Nå var det bare spansk som var lov i utdanning og i administrasjonen. Bruken av baskisk i skolen blei forbudt. Francos Spania var altså et regime som undertrykte baskisk identitet og språk. Det er kanskje ikke så rart at ETA blei oppretta som en reaksjon på denne undertrykkelsen.

 ETA medlemskap var delt i tre. De ulike medlemmene heta fristilte, lovlige og støttespillere. Fristilte medlemmer av ETA fikk lønn. De var ofte kjent av politiet. Lovlige medlemmer var de sivile uten rulleblad. En person uten rulleblad er en person som ikke har gjort noe ulovlig som blir straffa med for eksempel fengsel. Støttespillerne var de som var løsest knytta til organisasjonen. De støtta gjerne ETA og deres mål, men deltok ikke fast i organisasjonen.

ETA kjempa for et selvstendig Baskerland. De betegna seg som en revolusjonær, sosialistisk og nasjonal frigjøringsbevegelse. De ønska å opprette en selvstendig stat bestående av de nordlige baskiske provinsene Vizcaya, Guipßuzcoa og Alava i tillegg til den spanske provinsen Navarra og de franske provinsene Labourdi, Benavarre og Zuberoa. Hva gjorde de for å oppnå dette? Noen av metodene var pistoldrap, bomber (særlig bilbomber), bortføring og pengeutpressing av forretningsmenn og sabotasje. Ofte var målene til ETA å ramme politifolk og militære, men mange sivile blei også drepte. ETAs kamper og terrorhandlinger førte til at 829 mennesker blei drepte, og langt flere blei skada. La oss se på noen konkrete hendelser. La oss se hva ETA faktisk gjorde.

Det første ETA-attentatet som er dokumentert skjedde i 1968. Da blei politimannen José Pardines skutt og drept av et ETA-medlem under en trafikkontroll. ETA-terroristen som drepte politimannen, blei selv skutt og drept da han prøvde å flykte. Det tok altså lang tid fra de blei oppretta i 1959 til de utførte det første attentatet. Etter 1968 blei organisasjonen voldeligere. De utførte spesielt bombeeksplosjoner og politiske mord.

Et av de mest kjente attentatene av ETA skjedde i desember 1973, bare to år før Franco døde. Da drepte ETA admiralen Luis Carrero Blanco med ei bilbombe. Blanco var utpekt som etterfølgeren etter Franco. Han skulle bli den neste diktatoren etter Franco døde, men så blei han drept i dette attentatet. Dette førte til mye usikkerhet; hvem skulle nå ta over etter Franco?

Under Francos diktatur blei baskerne undertrykt. Vi har allerede sett at baskere ikke fikk lov til å bruke språket sitt, og mange andre tradisjonelle uttrykk for baskisk kultur blei ulovlig. Franco gikk også hardt ut mot ETA. I 1970 blei 16 ETA medlemmer arresterte. I rettsaken blei seks av dem dømt til døden, noe som førte til opptøyer og unntakstilstand. Unntakstilstand betyr at man går inn i en krisetilstand med for eksempel mer politi og militære på gatene på grunn av krig eller opprør. Francos undertrykkelse av ETA gjorde at organisasjonen fikk en viss sympati blant befolkningen i Spania. Tradisjonelle katolske baskere og spanske venstreorienterte sympatiserte med ETA og det de jobba for.

Det beste vernet mot terrororganisasjoner er derfor ofte demokrati og respekt for kulturelt mangfold. Sterk undertrykkelse og harde midler kan slå ned opptøyer, men det kan også lede til at folk begynner å sympatisere med dem som kjemper.

Dette var tydelig da Spania gikk fra å være et diktatur til å bli et demokrati etter Francos død. ETA mista mye av sin innflytelse da myndighetene i Spania var demokratisk valgt og begynte å respektere og støtte baskisk språk og kultur. Etter en folkeavstemning i 1979 fikk Baskerland begrensa selvstyre innenfor Spania. ETA var imot dette; de ønska full selvstendighet fra Spania, og fortsatte å kjempe med våpen og vold. Men nå hadde de mindre støtte fra befolkningen.

I 1986 drepte ETA 46 mennesker med en bilbombe. Dette er bilbomba som har tatt mest menneskeliv i ETAs historie. Målet for bombene var politimenn fra spesialstyrkene Guardia Civil. I 1987 plasserte ETA en bilbombe utenfor politistyrken Guardia Civils hovedkvarter i Zaragoza. Det var også boliger for familiene til politifolkene i dette bygget. 11 personer blei drept og 73 personer blei alvorlig skada i bomba. 6 av de som blei drept var barn. Uskyldige barn som sikkert aldri hadde hørt om baskisk nasjonalisme, Francos undertrykkelse eller ETA. Det var slike hendelser som gjorde at folk gikk imot ETA.

Bortførelsen av ungdomspolitikeren Miguel Angel Blanco var spesielt viktig i å snu Spanias befolkning mot ETA. Blanco blei bortført og drept i 1997. Dette førte til sterke reaksjoner blant folk i Spania. 6 millioner mennesker gikk ut på gatene for å protestere mot terroren. Folk i Spania hadde fått nok av denne terroren. Etter dette var det mange markeringer etter ETAs drap på baskiske politikere. Folk markerte sin motstand mot ETA og terroren deres.

I 1998 erklærte ETA våpenhvile, men dette varte ikke lenge. I 1999 gikk de på en ny offensiv. ETA har fortsatt med terrorhandlinger etter 1999. I 2011 erklærte ETA en ny våpenhvile. De innkalte til en fredskonferanse med Kofi Annan, tidligere generalsekretær i FN, Gerry Adams, partileder i det nordirske partiet Sinn Féin som jobber for gjenforening med Irland, og Gro Harlem Brundtland, den første kvinnelige statsministeren i Norge. ETA kom ikke med offisielle unnskyldninger til ofrene og deres familier, og mange tvilte på at våpenhvilen kom til å vare. ETA var ennå ikke oppløst, noe spanske myndigheter krevde. Det var først i 2018 at ETA blei offisielt oppløst. 

IRA og Nord-Irland

IRA står for «Irish Republican Army». Den blei først oppretta i 1919, men «IRA» kan vise til flere lignende organisasjoner. Den organisasjoinen som blei oppretta i 1919 blir gjerne kalt for «Gamle IRA». Når jeg snakker om terrorgruppa IRA så mener jeg PIRA, altså Provisoriske IRA. På norsk bruker vi gjerne samme navn, IRA, på begge organisasjonene. Når jeg nå videre skriver om IRA, så vil jeg referere til PIRA. Denne gruppa brøt ut av den offisielle IRA i 1969 og var mer ekstrem. Den brøt ut da perioden kalt «The Troubles» begynte i Nord-Irland i 1969.

For å forstå PIRA må vi forstå situasjonen i Nord-Irland i denne perioden. Hele Irland var en del av Storbritannia fram til 1922. På norsk betegner Storbritannia både den geografiske øya som består av England, Skottland og Wales, og det som på engelsk heter UK og som i dag består av England, Wales, Skottland og Nord-Irland. I 1922 blei et selvstendig Irland oppretta, men ikke hele øya. Seks grevskap, eller regioner, i norddelen av Irland var fortsatt med i Storbritannia. Disse regionene i nord blei da til Nord-Irland. IRA motsatte seg dette, det var altså den offisielle IRA før splittelsen i 1969. De motsatte seg dette og gjennomførte mange terrorhandlinger i området fram til slutten av 1940-årene. Da roet konflikten seg.

Mesteparten av Irland er av katolsk avstamning. I Nord-Irland er majoriteten protestanter og av engelsk avstamning, selv om en stor del av befolkningen er av katolsk avstamning. Dette gjør at Nord-Irland er delt mellom katolikker som ofte er nasjonalister og for et forent Irland, og på den andre sida er protestanter der flertallet er unionister og lojalister. Unionist og lojalist vil si at de er for unionen med Storbritannia og lojale mot det britiske kongehuset. På 1960-tallet dominerte protestantene politikken i Nord-Irland og innførte flere diskriminerende lover mot katolikker. I tillegg var protestanter jevnt over rikere enn katolikker. Dette førte til spenninger i Nord-Irland som førte til det som har blitt kalt for «The Troubles», en konflikt som varte fram til 2005.

IRA gjennomførte mange militære aktiviteter etter 1969. I løpet av 1970-årene blei de kjente som Vest-Europas mest erfarne og brutale terrororganisasjon. Likevel må vi også huske på at det var plassert britiske soldater i Nord-Irland i 1970-årene, og disse var ofte svært brutale. Ofte kunne britiske soldater ransake hus i katolske strøk. Å ransake betyr å leite etter ulovlige våpen og lignende. Britiske soldater var mye hardere mot katolikker og nasjonalister enn mot protestanter og unionister, selv om det var terrorisme på begge sider.

Et av de mest kjente øyeblikkene som viser brutaliteten til britisk militære var januar 1972 da 13 katolske borgerrettighetsaktivister blei skutt og drept. Dette har fått navnet «Bloody Sunday» i etterkant. Denne hendelsen førte til at mange katolikker begynte å sympatisere med IRA. Brutaliteten til britiske soldater førte til at mange katolikker følte seg urettferdig behandla.

Men IRA var enormt brutale i en brutal og vond konflikt. Mellom 1969 og 1994 drepte IRA 1800 personer der 600 av dem var uskyldige sivile. Til sammenligning drepte ETA ca. 830 personer. IRA drepte altså over dobbelt så mange som ETA. Et eksempel på en terrorhandling som IRA gjennomførte var 1974 bombingen av en pub i Birmingham i England. 21 personer blei drept og 182 blei skada i angrepet. Dette var en av de dødeligste hendelsene under «The Troubles» og en av de dødeligste terrorhandlingene som har skjedd i England.

Mange IRA-medlemmer blei arresterte og satt i fengsel. De ville ha status som politiske-fanger, men britiske myndigheter mente de var terrorister, og dermed vanlige kriminelle. Dette førte til at fengsla IRA-medlemmer i Nord-Irland gjennomførte en hungersstreik i 1981, altså en sultestreik. Sultestreik betyr at man nekter å spise mat for å oppnå noe politisk. Bobby Sands er spesielt kjent og leda sultestreiken. Sands døde etter å ha sulta i 66 dager. Han blei et symbol for nasjonalistene i Nord-Irland, og 100,000 møtte opp i begravelsen hans. I tillegg til Sands døde 9 andre IRA-fanger av sultestreiken. Sultestreiken endte 3. oktober 1981, etter 9 måneder med sultestreik.

Sultestreiken radikaliserte irsk nasjonalistisk politikk. Mange katolikker sympatiserte med Bobby Sands og IRA i Nord-Irland. I tillegg var det mange rundt omkring i Europa og verden som fulgte med på det som skjedde i Nord-Irland. Bobby Sands fikk internasjonal oppmerksomhet, og mange gikk i protesttog rundt omkring i Europa.

IRA erklærte i 1994 å slutte med militære aktiviteter. Dette varte til 1996 da en bombe gikk av i London, noe som drepte to personer. I 1998 gikk partene igjen til forhandlingsbordet. De forhandla om å avslutte konflikten som hadde ført til mye død og skade. I 1998 blei Good Friday Agreement (også kalt Belfast Agreement) signert. Avtalen førte til enigheter om å dele makten mellom protestanter og katolikker i Nord-Irland. Det tok likevel litt tid før IRA aksepterte å ende alle militærkampanjer. Det gjorde de derimot i 2005. I 2005 erklærte IRA å avslutte sine militære kampanjer og bare bruke fredelige midler for å oppnå sine mål.

Avslutning

I dag forbinder vi gjerne terrorisme med radikal-islamisme. Likevel finnes det flere eksempler på europeiske terrororganisasjoner. Terrororganisasjoner oppstår i områder med konflikter og urettferdighet. Grunnen til at det er mye terror i Midtøsten er at mange av landene der er svært ustabile og ramma av konflikter, etniske kamper og religiøse stridigheter. En stridighet er det samme som en konflikt. I Spania er terrororganisasjonen ETA et resultat av Francos undertrykkelse av baskisk kultur, språk og identitet. I Nord-Irland var IRA et resultat av britisk imperialisme og delingen i Irland og Nord-Irland i 1922. Dette blei gjort verre av konflikten mellom protestanter og katolikker i Nord-Irland. Poenget mitt er at terrororganisasjoner generelt ikke oppstår i fredelige land med demokratiske og rettferdige institusjoner.

Det var alt for denne episoden. Dersom du har noen spørsmål eller kommentarer kan du sende meg en epost. Epostadressen står i deskripsjonen til episoden. Jeg vil også invitere dere til å kommentere på nettsida eller skrive forslag til nye episoder i det som heter «Suggestion box» på nettsida. Ellers vil jeg bare ønske dere en riktig god dag videre. Ha det bra!