80 – Janteloven

Heihei! I denne episoden skal vi snakke om janteloven, en svært kjent norsk litteratur- og kulturreferanse. Før vi begynner: Dere kan støtte podkasten via patreon eller ved en valgfri donasjon ¹.  Ei lenke til Patreon og til hvor dere kan donere i deskripsjonen. Der finner dere også ei lenke til teksten til episoden. La oss begynne!

Janteloven stammer fra boka En flykning krysser sitt spor av Aksel Sandemose. Boka blei publisert i 1933 og er aller mest kjent for janteloven, et sett av lover om hva man ikke skal gjøre. Lovene er en litterær oppfinnelse av Sandemose, men det beskriver ganske godt noe av den egalitære naturen man finner i nordiske samfunn. Man kan si at det er en kritikk av noen av disse egalitære tendensene i nordiske samfunn. Lovene sier at det å gjøre noe annerledes; eller å ha personlige ambisjoner; eller å ikke tilpasse seg storsamfunnet er upassende og galt. Janteloven består av ti bud:

1. Du skal ikke tro at du er noe.
2. Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.
3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
4. Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
5. Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
6. Du skal ikke tro du er mere enn oss.
7. Du skal ikke tro at du duger til noe.
8. Du skal ikke le av oss.
9. Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
10. Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.

Janteloven er altså flere kommandoer om at individet ikke skal heve seg over kollektivet. Fellesskapet er viktigere enn individet. At det er 10 slike bud, er nok ikke tilfeldig. Sannsynligvis er det en referanse til de ti bud i bibelen.  

Janteloven blir presentert i Aksel Sandemose sitt verk En flyktning krysser sitt spor. Ifølge Sandemose gir boka et godt innblikk i «menneskenes iboende ondskap og evne til å trykke hverandre ned».

Janteloven har fått navnet etter den fiktive lille danske byen Jante. Jante er basert på byen Sandemose vokste opp i, nemlig Nykøbing Mors i Danmark. Ingen var anonyme i denne byen; alle kjente alle. Dette er vanlig i slike små samfunn. Sandemose er likevel klart negativt innstilt til slike fellesskap. Janteloven viser hvor undertrykkende presset kan være mot individet. Selv skreiv Sandemose om Janteloven at:

«Det viser seg kanskje best ved at mange har kjent igjen sitt eget hjemsted, -notorisk er det hendt med folk fra Arendal, Kristiansund, Tromsø og Viborg.» [Arendal, Kristiansund og Tromsø er alle norske byer. Viborg er en dansk by. Sandemose tar ofte i bruk både danske og norske eksempler. Han blei født i Danmark, men emigrerte til Norge i 1929 og skreiv på norsk.]

Uansett, Sandemose skriver tydelig at mange i både Norge og Danmark kjente seg igjen i janteloven. Selv sier Sandemose at han ikke fant på reglene selv, men at han bare formulerte normer som allerede fantes i Norge og Danmark.

Janteloven har i dag blitt langt større enn bare en fiktiv oppfinnelse. Det har blitt et uttrykk for å beskrive et fenomen i nordiske land. I nordiske land står fellesskapet tradisjonelt sterkt. Vi er sosial-demokratiske land med veldig gode velferdsordninger. Likevel kan denne sterke fellesskapsfølelsen skape problemer. I janteloven viser det hvordan fellesskapet prøver å undertrykke personlige ambisjoner, uttrykk og suksess. Du skal ikke tro at du er noe. Du skal ikke tro at du er bedre enn noen andre. Dette er en klar kritikk av samfunnet fra Sandemoses side.

I dag blir ofte janteloven brukt i dagligtalen i Norge. Vi referer ofte til janteloven. Det er en sterk del av vår kultur, og du vil utvilsomt møte referanser til janteloven i Norge. For eksempel kan vi referere til janteloven for å kritisere et fellesskap som er for dømmende og undertrykkende. Vi kan også referere til janteloven når noen har stor suksess og viser det tydelig. Den tidligere skiløperen Petter Northug er et godt eksempel. Han var lenge en av de beste skiløperne i verden. Men han var også selvgod og ikke redd for å bruke store ord om seg selv. Det var mange som kritiserte han i Norge, men da var det mange som mente at dette var et uttrykk for janteloven. Nemlig at noen ønsker å trykke ned en person som oppnår suksess.  

I tillegg kan janteloven brukes til å kritisere konformitet. Det kan brukes til å kritisere folk som ønsker å kle seg helt likt, ha like biler og innreder husene sine på lignende vis. Altså kan janteloven brukes til å kritisere folk som ikke tårer å være annerledes og å skille seg ut.

Jeg tror alltid det vil være en viss spenning mellom et individs ønsker og kollektivets ønsker. Janteloven er en måte å beskrive de destruktive sidene ved at kollektivet overkjører individet. En interessant måte å beskrive dette på er krabbementalitet. Krabbementalitet er henta fra en metafor om krabber i ei bøtte. Flere krabber som er fanga i ei bøtte vil alle prøve å komme seg ut. Én enkelt krabbe alene kan enkelt komme seg ut, men krabbene vil ødelegge for hverandre slik at hele kollektivet går under. Man kan også se krabbementalitet i menneskelige atferdsmønster. Medlemmer i ei gruppe kan prøve å ødelegge selvtilliten til et enkeltmedlem som opplever suksess på grunn av misunnelse og konkurranse. Dette er en form for janteloven.

Spenningen mellom kollektivet og individet kan også gå i andre retning. Det vil si at individer setter seg selv framfor kollektivet i for stor grad. En slik individualisme kan være svært skadelig for et kollektiv. Det er derfor nødvendig med en viss balanse mellom kollektivet og individet for at de ikke skal undergrave hverandre.

Janteloven er tett knytta til nordisk kultur med sterke sosial-demokratiske tradisjoner. Likevel er det ikke bare i Norge at man finner Jante-lignende prinsipper. I Ny Zealand snakker man for eksempel om «Tall poppy syndrome» som vil si at blomster som vokser høyere enn resten blir kutta ned. I Japan finnes det et ordtak som sier: «en spiker som stikker opp må slås ned». Det er altså ikke bare i Norden at man har denne spenningen mellom kollektivet og individet.