Heihei og velkommen til en ny episode av podkasten. In this episode, we will talk about that pesky union with Sweden, lasting from 1814-1905. We will talk about the nascent modern state in Norway, Norwegian nationalism, and tensions with the Swedes that finally led to full independence in 1905. Let’s start. 

Unionen med Sverige, 1814-1905

Som vi så i forrige episode begynte unionen med Sverige etter en krig i 1814. Unionen var ikke ønsket i Norge. Men unionen med Sverige var ikke lik unionen med Danmark. Alt ble ikke styrt fra Sverige, slik det var i unionen med Danmark. Faktisk ble mesteparten styrt fra Norge. Norge fikk beholde grunnloven sin. Dette betydde at Norge fikk sitt eget parlament, Stortinget, og sin egen regjering. Norge fikk endelig bestemme mesteparten selv. 

Men kongen og utenrikstjenesten var altså lik mellom Norge og Sverige. Utenrikssaker, altså saker som har med andre land å gjøre, ble bestemt fra Stockholm. Men i innenrikssaker, altså saker som har med Norge å gjøre, fikk Norge endelig bestemme selv. Unionen med Sverige var altså veldig ulik unionen med Danmark. I unionen med Danmark ble nesten alt bestemt fra København. 

Men selv om unionen med Sverige betydde mye frihet for Norge, var de aller fleste i Norge misfornøyde med unionen. I Norge ønsket man ikke union. Det var nok på grunn av alt som skjedde i 1814 (se forrige episode), at unionen begynte med en krig mellom Norge og Sverige og at Norge begynte å bygge sin egen nasjonale identitet på 1800-tallet. Norsk nasjonalisme begynte å vokse fram.

For eksempel ble det større fokus på å finne “det norske”. Et nytt skriftspråk for norsk ble laget, “nynorsk”, i tillegg til at dansken ble gjort mer norsk. Denne norskifiserte dansken ble til dagens bokmål. Malere begynte å male norsk natur. Asbjørnsen og Moe reiste rundt i Norge for å samle inn lokale og norske myter og eventyr. Folk begynte å bruke bunaden, den norske nasjonaldrakta. Historikere begynte å skrive bøker om “norsk historie”. Og vi fikk et eget norsk flagg. Norsk nasjonalisme var en måte å samle nordmenn rundt en felles nasjonal identitet som ikke var svensk eller dansk. 

Som sagt var ikke Norge noe glad i unionen med Sverige. I 1905, etter ca. 90år, sa Norge stopp. Norge ønsket ikke lenger å ha samme utenrikspolitikk som Sverige. De ønsket ikke at Sverige skulle bestemme over handelsavtaler og allianser Norge gjorde med andre land. 7. juni 1905 erklærte Stortinget at Norge skulle bryte unionen med Sverige og bli et selvstendig land. Det ble også holdt en folkeavstemning i Norge, altså et valg, om man ønsket å bryte unionen med Sverige og bli selvstendig. Alle menn over 25 år kunne stemme og av dem var det 368 208 som stemte “ja” til å bli selvstendige og bare 184 som stemte nei, altså å fortsette i unionen med Sverige. 99,99 % i Norge stemte altså for å bli selvstendige.

Sverige truet Norge med krig, men det ble aldri en krig med Sverige. Unionsoppløsningen skjedde altså uten en voldelig konflikt med Sverige. Norge ble selvstendige i 1905 og bestemte seg for å bli et monarki, altså å ha en konge. Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel, prins av Danmark, ble valgt til norsk konge. Han tok navnet Haakon VII og ble den første norske kongen i moderne tid, og han er bestefaren til den nåværende kongen i Norge, Harald V.

The Union with Sweden, 1814-1905

As we discussed in the previous episode, the union between Norway and Sweden emerged in the aftermath of a war in 1814. However, it wasn’t a desired arrangement in Norway. It’s important to note that this union was distinct from the earlier union with Denmark. Unlike the Danish union, Sweden didn’t govern Norway directly. Instead, the majority of governing authority resided in Norway. This meant that Norway retained its own constitution, establishing its independent institutions like the Storting (parliament) and a dedicated government. It was a significant step towards self-determination for Norway.

However, the king and the foreign service were shared by Norway and Sweden, which meant that matters related to foreign affairs were decided from Stockholm. Conversely, decisions regarding domestic issues, specific to Norway, were made within the country itself. This made the union with Sweden markedly different from the previous one with Denmark, where most decisions were centralized in Copenhagen.

Despite the increased autonomy the union with Sweden provided, many in Norway were still discontented. The desire for autonomy stemmed from the events of 1814 (as discussed in the previous episode). The union had, after all, begun with a war between Norway and Sweden. In addition, the 19th century saw the cultivation of a specific and unique Norwegian national identity. This fermented the Norwegian desire for independence. 

This was a time of heightened emphasis on discovering and celebrating “the Norwegian.” A new written form of Norwegian, known as “Nynorsk,” was developed alongside efforts to make Danish more Norwegian, leading to the evolution of what we now know as Bokmål. Artists focused on capturing the essence of Norwegian landscapes. Figures like Asbjørnsen and Moe journeyed throughout Norway, gathering local myths and folktales. The bunad, Norway’s traditional national costume, gained popularity. Historians began chronicling “Norwegian history,” and a distinct Norwegian flag was adopted. This surge of Norwegian nationalism served as a unifying force, rallying Norwegians around a collective national identity that was distinctly Norwegian, rather than Swedish or Danish.

Despite the newfound freedoms afforded by the union with Sweden, discontent persisted. In 1905, after nearly a century, Norway decided it was time for a change. They no longer wished to align their foreign policy with Sweden’s, and they sought the ability to make their own trade agreements and alliances with other nations. On June 7, 1905, the Storting declared Norway’s intention to break away from the union with Sweden and establish itself as an independent nation. A referendum was held, and an overwhelming 99.99% of voters favored independence.

Sweden did threaten Norway with war, but ultimately, no armed conflict ensued. The dissolution of the union was achieved without violence. Thus, in 1905, Norway emerged as an independent nation and opted to become a monarchy. Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel, a prince of Denmark, was chosen as the Norwegian king. Taking the name Haakon VII, he became the first Norwegian king of the modern era and is the grandfather of the current reigning king of Norway, Harald V.

Vocabulario:

Norsk	Engelsk	Eksempelsetning
Å styre	To govern	Regjeringen jobber med å styre landet.
Grunnlov	Constitution	Grunnloven danner rammeverket for statens lover og regler.
Mesteparten	Majority	Mesteparten av folket foretrekker kaffe over te.
Utenrikstjenesten	Foreign service	Han jobber for utenrikstjenesten og reiser mye rundt omkring i verden.
Ulik	Different	Mats og Olav har ulike interesser, men de er gode venner.
Å vokse fram	To emerge	Et nytt politisk parti begynner å vokse fram.
Skriftspråk	Written language	Norsk skriftspråk har røtter i det gamle nordiske alfabetet.
Malere	Painters	Ingen malerne har utstillinger på galleriet.
Nasjonaldrakt	National costume	Hun bar stolt sin nasjonaldrakt, bunaden, på nasjonaldagen.
Felles	Common	De har en felles interesse for musikk.
Som sagt	As mentioned	Som sagt tidligere, er det viktig å være høflig.
Å bryte	To break	Han prøvde å åpne nøtten, men klarte ikke å bryte den opp.
Selvstendig	Independent	Han er en selvstendig tenker og tar egne beslutninger.
Folkeavstemning	Referendum	Norge arrangerte en folkeavstemning om EU-medlemskap i 1994.
Krig	War	Krig kan føre til store lidelser og ødeleggelser.
Nåværende	Current	Den nåværende klimakrisen krever rask handling.