105 – Samiske språk

Diktet heter «sangen om det samiske folk» og er i dag den samiske nasjonalsangen. Den handler om det vakre landskapet og naturen som har en så viktig rolle i samisk tradisjon og kultur. Dere hørte det først på nordsamisk, et av de mange samiske språkene. I denne episoden skal vi snakke mer om de samiske språkene. 

Jeg kommer til å legge ut noen figurer og illustrasjoner på nettsida for at det skal være lettere å følge med på det som blir sagt. 

De samiske språkene er en gruppe språk som tilhører den finsk-ugriske språkfamilien. Det er altså ikke et indo-europeisk språk slik som norsk, spansk, russisk og engelsk. Norsk og samisk er altså mer ulike enn norsk og russisk. Andre språk i den finsk-ugriske språkfamilien er finsk og ungarsk. Finsk er nærmere samisk enn ungarsk, men selv finsk er ganske annerledes enn de samiske språkene. En person som kan finsk vil derfor ikke forstå samisk, akkurat som en person som kan norsk ikke vil forstå russisk.

De samiske språkene blir snakka i Norge, Sverige, Finland og Russland. Det er ca. ti ulike samiske språk. De blir tradisjonelt delt inn i to hovedgrupper: vestsamisk og østsamisk. Disse hovedgruppene deles videre inn i fem undergrupper:

• De vestsamiske språkene: sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk og nordsamisk
• Og de østsamisk språkene: enaresamisk, skoltesamisk, akkalasamisk, kildinsamisk og tersamisk. 

Av alle de samiske språkene, er det nordsamisk som er det største. Av de ca. 30,000-40,000 som snakker samisk, så er nesten alle, 90 %, nordsamiskspråklige. I Norge blir nordsamisk snakket i Finnmark, Troms og nordre deler av Nordland. Nordsamisk blir også snakket i Nord-Sverige og Nord-Finland. Når folk skal lære seg samisk, så er det som regel nordsamisk de lærer. Og når du hører samisk, så er det også vanligvis nordsamisk. Nordsamisk er det eneste samiske språket som ikke er sterk eller meget sterkt truet. Nordsamisk blir betegnet som et «truet» språk, men på grunn av støtte fra staten, nordsamisk undervisning på skolene og stabile nordsamiske samfunn i Kautokeino og Karasjok, så er nordsamisk et relativt trygt språk i dag. Nordsamisk kommer til å overleve, i hvert fall i nærmeste framtid.

I Norge har vi tre til samiske språk, lulesamisk og sørsamisk. Lulesamisk blir snakket i Nordland og Sverige, mens sørsamisk blir snakket i Sør-Nordland, Trøndelag og litt i Innlandet. Det er også sørsamer på svensk side av grensen. Andre samiske språk, som pitesamisk og umesamisk, fantes før i Norge, men har i dag dødd ut. Både sørsamisk og lulesamisk er sterkt truede språk. Det er bare et par tusen som snakker språkene. Likevel prøver staten å redde språkene i Norge med statsstøtte og undervisning.

De østsamiske språkene inkluderer enaresamisk, skoltesamisk, akkalasamisk, kildinsamisk og tersamisk. Enaresamisk blir bare snakket av noen veldig få i Inari kommune, helt nord i Finland og er et sterkt truet språk. Skoltesamisk blir snakket av noen veldig få i Sør-Varanger i Norge og i Inari-området i Nord-Finland, men det holder på å dø ut. Akkalasamisk, kildinsamisk og tersamisk blir snakket i Russland, men alle er sterkt truet.

Som dere ser så er alle de samiske språkene truede eller nesten forsvunne språk. De språkene som er i bruk i Norge i dag, er hovedsakelig nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Det har vært innsats for revitalisering og bevaring av de samiske språkene, men det er fortsatt en utfordring å sikre at de overlever. Det er bare nordsamisk som er noenlunde stabil. De andre samiske språkene kan se ut til å dø ut i løpet av de neste hundre årene om det ikke blir gjort noe.

Hvor ulike er de samiske språkene? Vel, man kan snakke om et slags språkkontinuum akkurat som mellom norsk, svensk, dansk og tysk. De samiske språkene som er nærmest hverandre, vil som regel forstå hverandre. For eksempel kan ofte noen fra grenseområdene for nordsamisk og lulesamisk forstå hverandre som norsk og dansk. Men folk som snakker enten lulesamisk eller nordsamisk som bor lenger borte fra språkgrensene, vil ha større problemer med å forstå hverandre. Samiske språk som er lenger borte fra hverandre, vil ha større vansker med å forstå hverandre. For eksempel vil som regel ikke noen som snakker sørsamisk og noen som snakker nordsamisk forstå hverandre, akkurat som en nordmann og tysker ikke forstår hverandre uten å ha studert hverandres språk. 

I tillegg til at man har ulike samiske språk, så finnes det egne dialekter og underdialekter i hvert eneste samiske språk, akkurat som det finnes på norsk og mange andre språk. Og akkurat som mange andre språk er grensene mellom språk og dialekter flytende. Tenk for eksempel spansk, galisisk og portugisisk og den glidende overgangen mellom dem. 

Skriftspråk har blitt utviklet for de fleste av de samiske språkene, og det har vært ulike rettskrivingsnormer og skriftsystemer gjennom historien. Den første bøkene på samisk kom i 1619. De ble skrevet av den svenske presten Nils Andersson og var blant annet en sangbok og en ABC bok for å lære å lese og skrive. Bøkene er skrevne på en blanding av sørsamisk og pitesamisk med finsk og svensk påvirkning. Det første samiske språket som fikk sitt eget skriftspråk var umesamisk. Nordsamisk fikk sine første ordbøker 100 år senere i 1752, men dagens rettskriving for nordsamisk, som gjelder i Norge, Sverige og Finland, ble først godkjent i 1979.

De aller fleste bokstavene på nordsamisk blir uttalt ganske likt som på norsk. Men det er noen forskjeller. Her er en liten oversikt med bokstaver og deres tilnærmede lyd på norsk:

á	som æ
c	som ts
č	som tsj
đ	som th i engelsk that
h	som h også etter vokal (johka)
i	normalt som i, men som j hvis etter vokal
ŋ	som ng i sang
o	som å
š	som sj
ŧ	som th i engelsk thing
u	som o i Oslo
z	som ds
ž	som dsj

Det finnes ikke så veldig mange låneord fra samisk til norsk, men det finnes noen, og nesten alle er knyttet til samisk kultur. De mest kjente er nok lavvu, et slags samisk telt, og pulk, ei slags vogn som du tar med deg for eksempel på skitur. Det mest kjente samiske låneordet er nok ordet “tundra”, som finnes på mange forskjellige språk. Tundra er et treløst område som finnes helt i nord, nord for polarsirkelen. Ordet kommer fra kildinsamisk og ble lånt av russisk. Fra russisk har ordet spredd seg til språk i hele verden. 

Det var alt for denne episoden. Om dere har lyst til å lese litt mer om samiske språk, så legger jeg ved noen kilder i deskripsjonen. Ha det bra! 

Samiske ressursar:

SNL samisk: https://snl.no/samisk

Samiske veivisere: https://samiskeveivisere.no/innforing-i-de-samiske-sprakene/

Språkrådet samisk: https://www.sprakradet.no/Spraka-vare/Spraka-i-Norden/Samisk/

Sametinget: https://sametinget.no/sprak/fakta-om-samiske-sprak/

Regjeringen: https://www.regjeringen.no/no/tema/urfolk-og-minoriteter/samepolitikk/samiske-sprak/fakta-om-samiske-sprak/id633131/

NDLA: https://ndla.no/subject:1:51a7271b-a9d5-4205-bade-1c125a8650b5/topic:2:fa404de7-b027-4a38-8d23-33493a3a9a69/topic:2:3dd5fe5b-6c59-4245-81ec-340e70059fea/resource:26501c1b-b001-4d54-9f76-ba1f406bd6f5

SNL nordsamisk: https://snl.no/nordsamisk