Nyheter på norsk: Trump blir USAs neste president

https://www.youtube.com/watch?v=9tFQlAHa1SM&ab_channel=LearnNorwegianNow%21

Hei og velkommen til en ny episode. Hvis dere ser denne videoen på YouTube, så vil jeg bare si at dere også kan høre dette som en podcast. Dere finner en lenke nedenfor. Hvis dere hører på dette som en podcast, vil jeg si at dere også kan se dette som en video hvis dere ønsker det. Da legger jeg ved en lenke nedenfor i beskrivelsen.

I dag er det 8. november 2024, når jeg lager denne videoen. Og jeg ville i dag oppsummere litt av nyhetsuka. Altså hva som har skjedd denne uka. Jeg skal snakke om tre saker. Jeg begynner selvfølgelig med valget i USA.

Vi kommer til å få en ny president fra et nytt parti. Donald Trump vant valget i USA, presidentvalget. Den andre tingen vi skal snakke om, er Tyskland. Olaf Scholz har sparket finansministeren, økonomiministeren. Han vil også ha en tillitsavstemning til regjeringen i parlamentet i Tyskland. Han vil spørre parlamentet i Tyskland om de fortsatt har tillit til regjeringen. Altså om de fortsatt tror at regjeringen kan gjøre en god jobb.

Den tredje tingen vi skal se på, eller snakke om, er i Norge og Sandra Borch, en stortingsrepresentant for partiet Sp, som har vært medlem i Samemanntallet, noe det nå har blitt stilt spørsmål rundt. Dette er de tre sakene vi skal snakke om. La oss begynne med presidentvalget i USA.

Kanskje litt overraskende for noen, så vant Donald Trump en meget overbevisende seier over Demokratenes representant Kamala Harris. Per i dag har Trump 295 bekreftede valgmandater. Altså ulike stater har valgmandater, personer som gir sin stemme til den presidentkandidaten. Det er et komplisert system. Jeg skal ikke forklare det mer her. Men det vi kan si her er at Donald Trump har vunnet både valgmandater, som er det som betyr noe. Du må bare ha flest valgmandater. Men han har også flest stemmer. Jeg tror han nå ligger på 50,7 % av stemmene. Og i dag blir det fortsatt telt opp stemmer i ulike stater og sjekket og dobbelsjekket og så videre. Vi må vente litt til før vi får de offisielle tallene.

Men vi kan si med 100 % sikkerhet at Trump har vunnet valget i 2024. Han vant mot Demokratene sin kandidat, Kamala Harris. Det som også er viktig, er at republikanerne ser ut til å vinne begge kamrene. Begge kamrene i det amerikanske parlamentet, det vil si Senatet, overhuset, og Representantenes hus som er underhuset. Det vil si at vi i januar kan ha en republikansk president, Donald Trump, og et republikansk senat og et republikansk Representantenes hus. Det vil si at i tillegg til at høyesteretten er dominert av dommere som har blitt nominert av republikanske presidenter, så har vi en ganske god majoritet blant republikanerne. Det kan føre til store endringer. Republikanerne er altså ikke avhengige av demokratene for å få gjennom nye lover. I tillegg til at de har president. Presidenten Trump vil nok godkjenne disse lovforslagene som kommer fra parlamentet.

Men la oss snakke litt om hvorfor Trump vant. Hvorfor vant Trump? Dette er ennå litt vanskelig å si, men vi kan si noe generelt. Først og fremst var Demokratene sin valgkamp ikke ideell. Det var ikke særlig bra, for å være ærlig. Joe Biden var Demokratenes presidentkandidat veldig lenge, for lenge. Han viste helt klare alderdomstegn. At han er for gammel. Han husker ikke så godt ting. Han snakker litt, skal vi si, rart. Altså, han er en gammel mann. For å være ærlig, han er for gammel til å være USAs president de neste fire årene. Demokratene gjorde helt rett da de valgte en annen kandidat. Men dette skjedde i siste liten rett før valget. Da måtte de ha Kamala Harris, som kanskje, med all respekt, ikke er den mest spennende kandidaten. Kanskje en litt kjedelig kandidat. Og som nå det amerikanske folket selvfølgelig har avslått, de vil ikke ha Kamala Harris som president, de vil ha Donald Trump. Det er det ene, at Demokratene gjorde et dårlig valg.

Men det har også med andre utviklinger, f.eks. økonomi, amerikansk økonomi, som har hatt ganske stor inflasjon. Den holder på å gå nedover nå. Men mange folk i USA merker at ting har blitt mye, mye dyrere. Dette skylder de på Biden og hans regjering.

På den andre siden kan vi se at amerikansk økonomi går utrolig bra for tiden. Faktisk veldig bra. Man kan selvsagt diskutere hvor mye av dette som går til vanlige folk, fattigere deler av USA, men uansett, det går ikke dårlig med amerikansk økonomi.

Men til tross for dette har det amerikanske folk en annen oppfatning, kanskje legitimt, kanskje ikke. Noen har nok helt rett i at de merker at de har dårlig råd. Da vil de ha endringer. Så har vi en dreining i kjønn med at unge menn går mer mot Trump. Dette er ikke bare en amerikansk tendens. Det er en tendens blant mange unge menn. For eksempel i Norge også ser man at unge menn i større grad går mot høyre, går mot konservativ retning. Det kan også være en faktor.

Og så har vi bruk av influensere og podkaster og YouTube og TikTok og så videre, som sannsynligvis Trump gjorde mye bedre enn Kamala Harris. Trump fikk også støtte av Joe Rogan, den mest populære podkasten i verden. I hvert fall i USA, men jeg tror også i verden. Selvsagt, det har også en del å si.

Og så har vi også de latinamerikanske stemmene, latinos, som i stor grad har gått fra Demokratene. Mange støtta Biden i 2020, men nå har de gått over til republikanerne og støtter Trump. Det er også et trekk vi har sett i dette valget.

Det er mye annet vi kunne snakket om, og gjerne spesielt amerikanerne. Hvis noen fra USA ser på dette, så vil jeg gjerne ha tilbakemeldinger. Hva syns dere om mine tanker om valget? Det er helt greit å være uenig. Jeg vil ha diskusjon, debatt og kommentarer. Jeg tar imot alt. Selvsagt. Jeg tar også imot kritikk. Bare vær ærlig, det går helt fint. Men respektfulle, selvfølgelig.

Greit. Donald Trump vant. Hva vil konsekvensene av dette være? Vel, for å være ærlig, vi vet ikke ennå. Vi kan ikke vite det. Det ligger i framtida. Men ut fra det Trump har sagt, kan vi anta at det blir endringer i USAs politikk i Israel og Ukraina.

For eksempel har Donald Trump flere ganger sagt at han kan ende krigen i Ukraina på 24 timer, altså Russlands krig mot Ukraina på bare 24 timer. Hva i all verden betyr det? Han har ikke vært tydelig på hvor han står i spørsmålet. Han har aldri sagt at han støtter Ukraina fullt og helt. Han har et litt merkelig forhold til Vladimir Putin.

Vi får se. Det kan være at det skjer store endringer i Ukraina og USAs støtte til Ukraina, som kan påvirke hvordan det går med krigen i Ukraina, som akkurat på dette tidspunktet går veldig dårlig for å være ærlig. Veldig dårlig for Ukraina. Det er selvsagt veldig usikkert hvordan det kommer til å endre situasjonen i Ukraina, altså at Trump nå blir den nye presidenten.

Og så har vi Israel og Palestina. Hva vil skje der? Vi har allerede sett Israel strekke grensene for hva de får lov til å gjøre av USA. USA sier ofte: “Nei, stopp. Dette får dere ikke gjøre.” Men president Netanyahu strekker grensen enda litt lenger. Så sier USA: “OK, greit. Men ikke lenger.” Hva vil skje i Israel og Palestina?

Vil Israel føle at de kan gå på en enda mer offensiv linje, f.eks. mot Iran? At de kan bombe Iran enda mer, at de kan gå mer offensivt ut mot Iran? At de kan gjøre mer i Palestina, at de kan gjøre mer i grenseområdene sine? Vi vet ikke. Vi får se. Men mye kan endre seg også i den konflikten.

Og så har vi det som kanskje er det viktigste for Norges del, nemlig toll. Trump er veldig positiv til toll. Toll vil si at du legger på en ekstraskatt på varer som er importert fra andre land. Dette vil påvirke alle land som selger ting til USA. Trump har snakket om en 10-20 % tollsats, altså at hvis man skal selge varer til USA, så blir det lagt på en skatt på 10-20 % som man må betale ekstra for at varene skal komme inn til USA.

Dette er jo ikke veldig bra for Norges del. Det er ikke bra for Europa sin del. Det er ikke bra for noen land som selger varer til USA. Man kan også argumentere for at dette ikke er bra for USA heller, som vil få dyrere handel, som kan gjøre at mange varer blir dyrere i USA. Dette kan igjen føre til høyere inflasjon. Vi får se hva som skjer i den situasjonen, og hva konsekvensene for global handel vil være. Hvis USA begynner med toll, så kan det være at Europa setter opp sine tollgrenser mot USA igjen som en respons. At Kina gjør det samme, og så videre, og så vil man få høyere og høyere priser, som ikke er så veldig bra for global handel, og som kan gå utover Norge. Kanskje. Vi får se.

Jeg kommer ikke til å spekulere så mye om dette valget kommer til å være bra eller dårlig for Norge. Vi vet ikke. Vi får se litt. Mange er veldig bekymret. Norske medier er generelt veldig kritiske til Trump. Men selvsagt er det også uenigheter i Norge. Og for å være ærlig, hva betyr det om noen i Norge er kritiske til Trump? Trump kommer til å gjøre som han vil, uansett. Han har jo en litt sånn “America First”-strategi som kan ha negative effekter på Norge, men som kanskje også kan ha positive effekter for Norge, med at vi må samarbeide mer med våre europeiske allierte. Kanskje. Det er bare noen tanker. Jeg vet selvfølgelig ikke. Jeg slenger ut noen tanker her, og så kan vi diskutere videre.

La oss gå videre til Tyskland. I Tyskland har det skjedd noen spennende ting. Olaf Scholz, rikskansleren, i en ganske fyrig tale, sparket finansministeren. I Tyskland har de hatt en koalisjon, altså et samarbeid mellom tre partier, for å danne en regjering. De partiene er altså SPD, som er Olaf Scholz sitt parti, og FDP, som er partiet som finansministeren var i, men som nå vil gå av. Dette gjør at hele FDP trekker seg fra regjeringen. Regjeringen har ikke lenger flertall. Nå er det bare SPD og de grønne partiene som er sammen. Det er en mindretallsregjering. De har ikke flertallet. De har majoriteten av partiene mot seg. Dette er et problem når man skal styre et land.

Det har gjort at Olaf Scholz har kalt inn til en tillitsavstemning i Forbundsdagen, parlamentet, for å sjekke om regjeringen fortsatt har støtte blant partiene i parlamentet. Dette har de sannsynligvis ikke. Dette valget vil skje 15. januar neste år. Men de kommer sannsynligvis til å tape valget. Det er en mindretallsregjering som får støtte fra egne partier, SPD og de grønne. Men kommer de andre partiene imot seg, sannsynligvis, som vil gjøre at man må få nye valg i Tyskland. Det betyr at man må holde et nytt valg. Da kan man få valg i Tyskland allerede i mars til neste år. Det er seks måneder tidligere enn man planla. Her ser vi en regjering i krise.

Mye av krisen bygger på ulike syn på økonomi. Olaf Scholz mener man må bruke mer penger, man må ta opp lån, bruke penger på det grønne skiftet, altså å gjøre økonomien grønn, fornybar, og støtte til Ukraina.

Mens motparten, FDP, som var økonomiminister, finansminister, mener det er viktig at Tyskland ikke tar for mye lån, at de ikke får for mye gjeld. Det er veldig viktig i Tyskland. For å si det sånn, man tenker mye mer på gjeld i Tyskland enn man gjør i for eksempel Italia eller Hellas. Det må være lov å si. Hva kommer til å skje i Tyskland? De vil sannsynligvis få en ny regjering. Ny parlamentssammensetning, altså sammensetning av partier.

Så får vi se hvordan det påvirker tysk politikk i tiden fremover. For det må vel være lov å si at det ikke går veldig bra med Tyskland. Tysk økonomi har stagnert. Det går ikke veldig bra med tysk økonomi. Det har en del endringer i Europa med at Tyskland ikke kan importere billig gass fra Russland, som var viktig for tysk industri, i tillegg til inflasjon og store endringer i Europa og verden, som Tyskland ikke har greid så veldig bra å omstille seg til. Kina sliter litt for tida. Handelen mellom Tyskland og Kina går ikke så veldig bra.

Man har hatt denne “zeitenwende”, altså vendepunkt, som skulle bli et tysk vendepunkt i historien. Der man før trodde på handel og at han kunne skape fred. Man snakket mye om gass. Tyskland kunne handle gass fra Russland og selge ting til Russland igjen. Da knyttet Russland og Tyskland sammen. Russland og Europa skulle skape et fredelig Russland. Det har jo gått forferdelig dårlig for Tyskland. Det har ikke gått bra i det hele tatt. Det var kjempe, kjempe feilslått. Veldig… Hva skal vi si, det har ikke gått bra i det hele tatt. Det var rett og slett feil på så mange måter. Nå får virkelig Tyskland kjenne konsekvensene av sine tidligere avgjørelser.

Så har det også med militær bruk på militæret, altså hvor mye man har brukt på militæret i Tyskland, som har vært veldig lite. Man har brukt veldig lite penger på militæret. Og har derfor et ganske, til å være et så stort land, et ganske dårlig militær i Tyskland. Som jo i disse tider, med et aggressivt Russland, ikke ser så veldig bra ut. Det ser rett og slett ikke så veldig bra ut for Tyskland.

Men dette kommer fra et perspektiv utenfor. Jeg er ikke i Tyskland, jeg er ikke tysk. Jeg ser dette sikkert veldig annerledes enn dere tyskere. Vær så snill, hvis det er noen fra Tyskland her, vær så snill og rett meg, vær så snill, og gi meg et mer nyansert bilde på dette her. Gjerne kommentere om jeg tar helt feil. Det er helt lov. Jeg vil gjerne diskutere… Jeg er ikke noe ekspert på dette.

Til slutt går vi til Norge. Vi har snakket om valget i USA. Vi har snakket om Tyskland, tysk politikk og Scholz sin sparking av finansministeren. Nå skal vi snakke om Sandra Borch, Sp-ministeren, som har vært oppført i samemanntallet. Jeg skal snakke mer om hva det betyr. La oss gjøre det med en gang.

Samemanntallet er de som er registrert til å stemme ved Sametinget, et slags parlament for samene. Dette parlamentet for samene, de har ikke makt til å styre noe i Norge, men de har en rådgivende funksjon. De kan uttale seg om ting som har med samer å gjøre i Norge. For eksempel hvis det har noe med reindrift å gjøre, hvordan reindriften skal være i Finnmark, så Stortinget skal diskutere dette, så vil de si: “Hva tenker Sametinget om dette?” Da kommer Sametingspolitikere sammen og diskuterer dette. Stemmer og sier “dette er vårt syn”, og så går det over til… altså det synet som vinner da.

Det synet kommer de til å si til Stortinget. Det vil si at Sametinget mener at reindrift bør styres på denne og denne måten i Finnmark, for eksempel. Da sender de det over til Stortinget i Norge, som da… Vel, de vet da hva Sametinget, som er representantene for samene, de politiske representantene, hva de tenker om dette spørsmålet som har med samer å gjøre. Så Stortinget stemmer på dette her. Så Sametinget har begrenset makt. De har ikke veldig stor makt i Norge, men de kan altså gi råd.

For å komme inn i dette manntallet, altså manntallet er alle som kan stemme på dette her valget. Ved å være skrevet opp i dette manntallet, som antall er en liste over alle personer som kan stemme, i dette tilfellet på Sametinget, stemme på Sametingets politikere for at de skal komme inn på Sametinget.

For at man kan skrive seg opp i samemanntallet, så må man være 18 år. Man må føle at man er samisk, man må identifisere seg som samisk. Og så må man ha oppfylt ett av tre krav.

Man kan melde seg inn i samemanntallet hvis man har samisk som hjemmespråk, samisk som morsmål. Altså at man snakker samisk hjemme. To: at man har en forelder, besteforelder eller en oldeforelder som hadde eller har samisk som hjemmespråk, altså samisk som hjemmespråk, samisk som morsmål som snakket samisk hjemme. Eller man kan ha en forelder som var oppført i samemanntallet.

Hvis man har en far eller en mor som var skrevet ned i samemanntallet, har man også rett til å få navnet sitt på samemanntallet. Det er de tre måtene man kan bli skrevet opp i dette her samemanntallet, og delta i sametingspolitikken, at man kan stemme på valg og også stille som politiker til Sametinget.

Hva går denne saken ut på?

Vel, det er Sondre Borch som er minister for Sp i Norge, et sentrumsparti. Hun kommer fra Nord-Norge. Hun skrev seg inn på samemanntallet i 2013 fordi hun mente at hun hadde slektninger som var samiske. Som hadde samisk som sitt hjemmespråk. Hun skrev seg inn på dette manntallet, siden hun mente hun hadde rett til dette. Hun hadde en samisk slekt og hun hadde dermed rett til dette.

Dette var det folk som reagerte på allerede i 2013. Altså det var folk som tenkte: “Nei, dette stemmer ikke.” som kjente Sandra Borch og hennes familie som tenkte “Nei, dette er ikke sant.” Sandra Borch og hennes familie er ikke samer. De klaget dette inn til Sametinget allerede i 2013. Da måtte Sandra Borch forklare hvorfor hun var same. Og Sandra Borch sa jo fordi denne personen på den siden av slekta var same, hadde samisk som sitt morsmål. Da sa Sametinget: “OK, det er greit. Du får lov til å melde deg inn i samemanntallet.” Til tross for denne klagen så fikk Sandra Borch, siden hun kunne vise til at slektningen sin er samisk.

Men nå, over ti år senere, har det skjedd noe. Det er derfor jeg snakker om dette i dag.

Det skjedde nylig at det var noen slektsforskere, altså personer som forsker på slekt, som ser på tidligere personer og hvilke slektsbånd de hadde. De forsker på slekter, spesielt sine egne slekter.

Her var det slektsforskere som er gode på å forske på personer i fortiden, som gikk inn og sjekket familien til Sandra Borch, denne politikeren i SP som meldte seg inn i samemanntallet i 2013.

De fant ut at de som Sandra Borch, altså i Sandra Borch sin familie som hun sa: “Disse her er samiske,” faktisk ikke er samiske. De fant ut at de sannsynligvis ikke hadde samisk som morsmål. De hadde sannsynligvis ikke vært samiske, og de så seg selv som norske og snakket norsk. Altså at de dermed ikke var samer.

Hvorfor er dette viktig? For det første er det en litt flau sak for Sandra Borch, som har meldt seg inn i Sametinget på kanskje feil grunnlag. Hun har meldt seg inn i Sametinget uten å være samisk.

Men for det andre, det skaper en stor debatt om hva det vil si å være same. Hva er det å være samisk? Finnes det ekte samer og falske samer? Hvor mange av de som er meldt inn i samemanntallet er ekte samer?

Dette er selvfølgelig kjempekontroversielt. For det første fordi det kan være veldig sårende for de som er involvert, som føler seg som samiske. Hvis jeg føler meg som kjempesamisk, mens noen slektsforskere sier “nei, din slekt var ikke samisk,” så kan det være utrolig vondt for personen som blir anklaget.

Som man sier, “nei, du er ikke samisk.” Men det kan også være vondt for hele den familien som kanskje har opplevd seg som samiske. De har tenkt at “vi kommer jo fra samer,” og så får de plutselig en anklage mot seg for ikke å være samiske og for å ha løyet for å komme inn på Sametinget. Det er jo ganske alvorlig. Det er en alvorlig anklage.

Og så for det andre, det sier litt om viktigheten av historie. Husk at historieforskning er basert på kilder. Hvor mye vi kan si om historiske personer avhenger av de historiske kildene om disse personene. Her vil det alltid være usikkerhet.

Det vil alltid være vanskelig å si sikkert, og spesielt noe som har med identitet å gjøre. Her er det mange spørsmål. Det er en komplisert sak.

Vi får se hvor dette kommer til å gå, og vi får se hvilke konsekvenser dette vil ha for Sametinget og for det å melde seg inn i samemanntallet.

En lang video. Dette er en slags oppsummering av nyhetsuka. Gjerne kommenter om dere likte formatet, eller om det er altfor langt, eller hva dere syns. Og gjerne også hvis jeg tar helt feil, spytt det ut. Gjerne si det. Ha det bra.