28 – Sommertid

Før vi setter i gang vil jeg bare minne dere på at dere kan finne teksten til episoden på nettstedet til podcasten. Jeg legger ved en link i deskripsjonen under. Takk.

Antall soltimer varierer mye fra vinteren til sommeren her i Norge; det er svært mørkt på vinteren og lyst på sommeren. Nå som det er seinsommer, dersom du hører på denne episoden når den kommer ut, går vi mot høst og kortere dager. Etter hvert nå vil det bli mindre og mindre sollys. I oktober kommer vi til å skru klokka tilbake en time slik at vi får det som heter normaltid igjen. I Norge har vi normaltid på vinteren, men når våren kommer skrur vi klokka fram en time. Det som er klokka tre på vinteren blir da klokka fire på sommeren. Mange andre land i verden har også ulik vintertid og sommerstid, men hvorfor stiller vi klokka egentlig?

Sommerstid er nært knyttet til det industrielle samfunn der vi typisk er på jobb fra et tidspunkt og går på et bestemt tidspunkt, for eksempel fra ni til fem. Slik var det ikke før. Før var det langt flere som var bønder. Bønder jobba i større grad i takt med lengden på dagene og årstidene; når man bør plante og høste er gjerne avhengig av sollys, vær og temperatur, og da har klokkeslett mindre å si. Ved den industrielle revolusjonen på 1800-tallet, begynte mange å arbeide i fabrikker der de jobba ved faste tidspunkt hver dag. Sommertid er altså et ganske moderne fenomen. George Hudson fra New Zealand var den første som foreslo at man burde ta i bruk sommertid i 1895. Han ønska å innføre sommertid for å få mer lys etter arbeid på våren og sommeren. Han mente også at mange sov bort mange sollystimer på sommeren ettersom sola stod opp tidligere og tidligere. Hvorfor ikke da flytte klokka fram en time slik at kveldene ble lysere?

Det var flere som blei interesserte i sommertid etter at George Hudson hadde kommet med sin ide i 1895. William Willet var en av de som støtta sommertid ettersom han da kunne spille golf lenger på kvelden. Faktisk jobbet Willet for innførelsen av sommertid i Storbritannia fram til han døde i 1915. Likevel var det først under første verdenskrig at hele land begynte å innføre sommertid. Først ute var Tyskland som innførte sommertid på våren 1916. På dette tidspunktet hadde de allerede kjempa krigen i to år, og kull begynte å bli en sjeldnere ressurs. Mange maskiner, industrier og kjøretøy brukte kull som energikilde under første verdenskrig, i tillegg til at det kunne brukes til opplysning og varme. Når det begynte å bli mangel på kull i Tyskland, innførte man sommertid for å få mer sollys på kvelden. Mange trodde at man slik kunne spare energi ved å få flere soltimer. Storbritannia innførte sommertid bare en måned etter Tyskland. USA endra ikke tida på dette tidspunktet ettersom de ennå ikke var med i krigen; de endra til sommertid i 1918, det siste året av første verdenskrig.

Det måtte altså en verdenskrig til for at sommertid skulle tas i bruk. Og mange av landene som hadde brukt sommertid under første verdenskrig, gikk bort fra det etter krigen. Det fantes mange som ikke likte sommertid, spesielt bønder. Tyskland gikk for eksempel bort fra sommertid i 1919. Siden den gang har flere land gått fram og tilbake om de skal ha sommertid eller ikke. Under andre verdenskrig var det mange som igjen tok i bruk sommertid. I Norge ble ikke sommertid permanent innført før 1980. I 1996 blei Norge og all EU-land enige om at sommertid starter siste søndagen i mars og slutter siste søndagen i oktober.

Men hvorfor har vi sommertid nå egentlig? Hva er fordelene med sommertid? De som støtter sommertid mener at lengre dager på våren og sommeren gjør at vi får mer sollys når folk faktisk er oppe. Dette gjør at man kanskje bruker mindre elektrisitet og at man er mer ute på kvelden på ulike aktiviteter. Slik kan sommertid være med på å fremme fysisk og psykisk helse. I tillegg mener mange at sommertid reduserer trafikkuhell, kriminalitet og er bra for bedrifter. Likevel er det ikke alle som er enige med dette. Motstandere av sommertid mener at det forstyrrer døgnrytmen vår, noe som kan ha negative effekter på helsa. Dette kan igjen føre til at folk gjør flere feil på arbeid og i trafikken, noe som kan føre til flere trafikkuhell, ikke færre. Noen mener også at man egentlig ikke sparer veldig mye energi på å skru klokka en time fram til sommertid. La oss nå se litt mer på disse argumentene; vi begynner med energibruk.

Kan man spare energi ved å bytte til sommertid? En metaanalyse i 2017 av 44 studier fant ut at man kan spare i gjennomsnitt ca. 0,3% elektrisitet ved sommertid på våren og sommeren. Elektrisitetsparing var likevel større for de landene som lå lengst fra ekvator. Norge ligger svært langt nord og kan nok derfor spare litt mer elektrisitet enn andre land. Først og fremst sparer man elektrisitet ved at man har på lyset i huset mindre. Det virker altså som om man kanskje kan spare litt elektrisitet i land som ligger langt nord eller langt sør, slik som Norge, men at dette ikke gjelder for land som ligger nærmere ekvator. Det kan derimot se ut som om man egentlig ikke sparer så mye strøm på sommertid. La oss nå gå over til å se på økonomi.

Hvordan påvirker sommertid økonomien? For eksempel blir det solgt mer sportsutstyr ved å ta i bruk sommertid. Dette er fordi at flere timer sollys etter arbeid gjør at flere tar del i idrett på ettermiddagen og kvelden. Flere som driver med idrett betyr flere som kjøper sportsutstyr. For eksempel tjener golfklubber mye på sommertid ettersom folk kan golfe etter arbeid; som vi så var jo dette en av grunnene til at man originalt ville innføre sommertid på begynnelsen av 1900-tallet. Mer sollys etter arbeid gjør det også mer sannsynlig at folk går i en butikk etterpå. Dersom sola fortsatt er oppe etter arbeid er det altså flere som går i butikken.

Bønder er som ofte imot sommertid. Blant annet er det fordi kyr er sensitive til når de melkes. Sommertid kan forstyrre dette og dermed føre til mindre melk. TV blir også skadet av sommertid ettersom det er færre som ser på TV. Dette er kanskje fordi det er mer sollys og at folk derfor i større grad er ute eller driver med en idrett. Men for å være ærlig, går nok seertallene på TV ned uansett ettersom færre og færre unge faktisk ser på TV.

De som er positive til sommertid mener at det fører til færre trafikkuhell, mens de som er imot mener at de fører til flere. Hva er rett? Fører sommertid til færre eller flere trafikkuhell? Det kan virke som dødsfall i trafikken, altså hvor mange som dør i trafikken, går ned ved sommertid. En undersøkelse fant at det kan minke dødsfall fra 1,5 til 2%. Likevel kan det se ut som om trafikkuhell kan øke med så mye som 11% de to første ukene etter at man har gått over til sommertid. Undersøkelser i Storbritannia og Nord-Amerika fant en sammenheng mellom en økning i trafikkuhell rett etter å ha endra til sommertid. I Sverige og Finland, derimot, fant man ingen sammenheng mellom disse.

Det er likevel ikke bare i trafikken man kan skade seg. Arbeidere sover omtrent 40 minutter mindre i gjennomsnitt den første natta etter å ha bytta til sommertid. Dette fører til en økning i arbeidsuhell og skader. En studie fra 2017 estimerte at sommertid forårsaka 30 dødsfall og kosta samfunnet 275 millioner dollar hvert år. Dette var spesielt på grunn av søvnmangel. Når folk sover mindre, gjør de flere feil.

Hvordan påvirker sommertid ellers helsa? Vi har sett at det kan føre til at flere driver med idrett på kvelden, noe som er positivt. Likevel finnes det også klare negative sider. Sommertid kan forstyrre vår naturlige døgnrytme. Døgnrytme vil si når du legger deg og sover; når på døgnet du blir trøtt og når du pleier å våkne. Når vi stiller klokka en time fram, flytter vi ikke på sola. Egentlig får vi ikke mer sollys, men vi flytter hvilket klokkeslett sola står opp, går ned og er på sitt høyeste. Dette kan skape ubalanse mellom den naturlige døgnrytmeklokka i kroppen vår og den lokale tida. Man kaller dette for sosialt jetlag. Mange forskere mener at normaltid hele året er å foretrekke for de aller fleste.

En undersøkelse viste at sommertid økte antall hjerteinfarkt ettersom folk sover mindre i begynnelsen. Faktisk kan det gå flere uker før kroppen har tilpasset seg den nye rytmen og tida. Kazakhstan var et land som før hadde sommertid. I 2005 bestemte de seg for å avskaffe det på grunn av helserisikoene som er knyttet til sommertid.

Til slutt kan man jo kritisere sommertid for å gjøre ting mer komplekse enn de egentlig trenger å være. Folk må huske å stille klokkene sine på rett tidspunkt. I tillegg må folk som jobber i flere land med ulike tidssoner og sommertidregler tilpasse seg svært mange nye tider; et sted stiller de kanskje til sommertid i den siste søndagen i mars, mens et annet land stiller ikke klokka før uti april; andre land stiller kanskje ikke klokka i det hele tatt. Dette er svært mange tider å ha styr på og kan gjøre det vanskeligere for de som jobber i internasjonale yrker.

Er det verdt det å stille til sommertid? Mye tyder på at fordelene er ganske små og at ulempene er mange og til tider betydelige. Hva med å heller bare ha permanent sommertid? Får man da alle fordelene av sommertid uten mange av ulempene ved å stille klokka? Flere land har innført permanent sommertid som Island, Malaysia og Tyrkia. Ulempen med permanent sommertid er at det er tilpasset sommeren når det er flere sollystimer. På vinteren vil sola stå opp en time seinere, og det vil altså ta lang tid før man får sollys på morgenen. Russland bytta til permanent sommertid i 2011. Dette var svært upopulært blant den russiske befolkningen. De likte ikke at sola stod så seint opp på vinteren, og Russland bestemte seg derfor i 2014 for å gå over til standard tid uten å stille klokka til sommertid på våren.

Hva kommer Norge til å gjøre? Kommer Norge til å fortsette med sommertid? Norge kommer nok til å følge EU, den Europeiske Union. EU satte opp en kommisjon som skulle vurdere å avskaffe sommertid i medlemslandene. De spurte innbyggerne i Europa om de ønska å fortsette med sommertid eller avskaffe det. Hele 84% stemte for å fjerne sommertida. Dette gjorde at EU bestemte seg for å avskaffe sommertid i EU i oktober 2019. Det kommer nok likevel til å ta noen år før alle landene har avskaffet sommertid ettersom de blant annet må bestemme seg for hvilken tid de skal følge framover.

Hva synes du om sommertid? Er det noe vi bør fortsette med, eller er det på tide å fjerne det? Send meg gjerne en epost til epostadressen til podcasten: «Laernorsknaa@gmail.com». Ellers må dere bare nyte de siste dagene av sommer før høsten kommer; om ikke lenge vil vi her i Norge stille klokka tilbake til normaltid igjen. Dere må ha en god dag videre. Ha det bra!