29 – Globalisering

Før vi begynner vil jeg minne dere på at dere kan finne teksten til episoden på nettstedet til podcasten. Dere finner en link i deskripsjonen under. Takk.

Jeg kan kjøpe en Apple smarttelefon, designet i California og satt sammen i Kina, i mitt eget hjem. I løpet av noen få dager blir telefonen sendt direkte til postkassen min. I butikken kan jeg kjøpe epler fra Spania og appelsiner fra Israel. På internett kan jeg snakke med folk som bor mange tusen kilometer borte. Hver dag er jeg på en eller annen måte knytta til den større verden. Jeg kjøper ting fra andre steder, jeg leser nyheter om verden, jeg ser filmer fra USA, Spania, Sør-Korea, jeg hører på musikk fra Tyskland. Alt dette er knyttet til det vi kaller globalisering. Men hva er egentlig globalisering? En definisjon av globalisering er at det er alle måtene vi er nærere knyttet sammen i et slags globalt nettverk. Hele verden er nærere knyttet sammen.

Jeg er født på 1990-tallet. Det betyr at jeg bare kjenner til denne globaliserte verden vi lever i nå i dag. Jeg kan ikke huske en verden uten internett eller datamaskiner. Jeg gikk på barneskolen da den første Iphonen kom i 2007. Hele livet mitt har jeg vært ganske nært knytet til en større verden. Allerede som 10åring spilte jeg et online spill som heter Runescape som knyttet meg til brukere fra hele verden. Slik kunne jeg snakke med folk fra USA, Canada, Tyskland og Storbritannia. Hvordan kunne jeg snakke med dem? Jo, ved å skrive til dem på engelsk. Vi hadde alle et felles språk til og med som vi kunne kommunisere på. Engelsk har blitt et slags verdensspråk. Dette gjør det derfor vanskelig for meg å sette meg inn i hvordan det var før man hadde tilgang til hele verden bare ved å trykke på noen knapper. Tenk det! Det eneste du trenger er en datamaskin eller en mobil, og du har tilgang til informasjon, underholdning og folk fra hele verden.

For min del, tar jeg derfor ofte denne globaliserte verden for gitt. At jeg tar det for gitt betyr at jeg anser noe som så selvsagt at jeg knapt tenker over det. Jeg har hele livet mitt levd i globaliseringen, og en verden der alle er knyttet sammen er det eneste jeg selv har opplevd. Likevel har det ikke alltid vært slik, og det kan være viktig å reflektere litt over. Verden har ikke alltid vært slik vi kjenner den som i dag. Faktisk er denne verden ganske unik i en historisk sammenheng. Mennesker, land, regioner og kulturer har aldri vært så nært knyttet sammen som de er i dag. Vi lever i en helt unik verden.

Til og med ordet «globalisering» er faktisk ganske nytt. Før blei det bare brukt av enkelte få økonomer i veldig spesifikke, spesialiserte emner. Folk flest hadde ikke hørt om begrepet «globalisering» før på 1990-tallet. Det var først på 1990-tallet, da jeg blei født, at ordet virkelig begynte å bli brukt. Faktisk eksploderte bruken av ordet globalisering. I dag kan du knapt lese en artikkel om verdensøkonomi uten å komme borti ordet globalisering. Ordet er overalt, ikke bare i økonomi. Det har blitt en del av vårt moderne ordforråd, vokabular. Og det er lett å se hvorfor globalisering tok av. At noe «tar av» betyr at det plutselig blir veldig stort og populært eller kjent. Ordet «globalisering» ga oss et ord som kan beskrive vår egen periode. På 1500-tallet kalte de sin egen periode for renessanse, gjenfødelse. 1800-tallet er kjent som begynnelsen av industrialiseringen. Men hva skal vi kalle vår egen tidsalder?

Det har vært flere forslag, men ingen av dem har tatt av, altså blitt virkelig kjente. På 1950-tallet hadde man stort fokus på atomvåpen og atomteknologi. De foreslå atomæraen for vår periode. Dette virker derimot lite passende i dag. Andre ord som blei foreslått på 1980-tallet var avansert industrialisme eller seinkapitalisme. Ingen av disse begrepene er særlig mye brukt i dag. På 1990-tallet begynte datamaskiner å bli store. Alle fikk datamaskiner, både privatpersoner og bedrifter. Da var det noen som foreslo at vi kunne kalle vår periode for dataæraen. Men hva med smarttelefoner? Eller annen form for teknologi? Et annet foreslått begrep er informasjonsalderen. Dette er et interessant begrep ettersom det viser til hvor mye mer informasjon som flyter rundt i dag enn før. Men det er jo mer enn bare informasjon som blir utvekslet. Det er derfor ordet globalisering er så genialt; det dekker mye mer, og virker som det perfekte ordet til å beskrive vår tidsalder. Mennesker har jo aldri vært så nært knyttet til hverandre som i dag.

Jeg forstår derfor godt at globalisering har blitt et så vanlig ord. Kommer de til å kalle vår periode for globaliseringsperioden i framtida? Hvem vet. Vi kan aldri vite hva framtida kommer til å kalle oss. Ingen i middelalderen ville ha kalt perioden sin for middelalderen for eksempel. Men når begynte egentlig verden å bli mer globalisert?

Faktisk kan vi se flere tidlige former for globalisering. For eksempel knyttet Romerriket sin region nærere hverandre. I Romerriket hadde de to fellesspråk: Latin og gresk. I vestdelen av riket, Italia, Spania og Gallia (eller Frankrike), var latin hovedspråket, mens de snakket gresk i øst (Lille Asia, det vi kjenner som Tyrkia, Syria, Israel, Egypt, Hellas). Dette gjorde at langt flere folk kunne snakke med hverandre. I tillegg blei varer solgt og kjøpt mellom regioner i hele riket. For eksempel kunne de drikke italiensk vin i England, eller spise egyptisk korn i Italia. Handelsnettverkene blei tettere, og handelsmenn brukte Middelhavet til å frakte varer rundt omkring. I tillegg bygde romerne så gode veier at flere av dem har overlevd i dag. Veiene gjorde at folk lettere kunne reise rundt omkring i riket. Romerriket var også veldig sentralt for utveksling av ideer mellom ulike regioner. Kristendommen spredde seg for eksempel helt fra Israel til Frankrike, Spania, Italia, Egypt, Nord-Afrika, og selv Tyskland og Irland som ikke var en del av Romerriket.

Romerriket er et tidlig eksempel på at en verden blir nærere knyttet sammen. Likevel tok dette slutt på et tidspunkt. Romerriket falt sammen og alle nettverkene mellom de ulike regionene blei langt svakere eller forsvant. Tiden etter Romerriket på 500-tallet er ofte kjent som den «mørke Middelalder». Mørk fordi det var en periode med mindre handel, kultur og rikdom. Men når startet utviklinga til vår globalisering? Vel, det har lenge vært slike regionale nettverk. Romerriket knyttet for eksempel Middelhavsregionen og deler av Europa nært sammen. Inkariket gjorde det samme med Andesregionen. Det var også flere riker i Asia som for eksempel Perserriket og Kina som knyttet sine regioner sammen. På 1500-tallet skjedde det noe drastisk. Da begynte Spania og Portugal å bygge sine koloniriker. Slik blei Asia, Afrika, Europa og Amerika alle knyttet sammen for første gang noensinne. Dette var begynnelsen på den første virkelige globaliseringen ettersom det faktisk involverte hele globen. Hele verden var med på denne nye globaliseringen.

På denne tida begynte handelen mellom de ulike regionene å bli større. Poteten kommer for eksempel i fra Amerika. Den blei brakt over til Europa og gjorde at mange europeiske bønder nå fikk mer mat enn de hadde før. Hester og sauer fra Europa blei brakt over til Amerika, Australia og New-Zealand. I dag er faktisk New-Zealand et av de landene med flest sauer per innbygger. Det er ca. 30 millioner sauer på New-Zealand, noe som vil si at det er omtrent 6 sauer for hvert menneske på øyene. Andre ting som blei utveksla mellom regionene var krydder, silke og porselen fra Asia som blei sendt til Europa. Handelen økte enormt, og verden blei nærere knyttet sammen. De europeiske kolonimaktene spredde sine språk rundt omkring. Dette er grunnen til at de snakker spansk i Mexico og fransk i Kamerun, og at engelsk er verdensspråket. Denne globaliseringen var likevel ikke bare positiv. Større kontakt gjorde også at sykdommer spredde seg til nye steder. Europeiske sykdommer som kopper eller meslinger blei brakt over til Amerika og drepte kanskje så mange som 90% av befolkningen på kontinentet. Syfilis spredde kanskje fra Amerika til Europa.

Det var den industrielle revolusjonen som virkelig begynte å sette opp farta på globaliseringen. Den industrielle revolusjonen førte til en rekke nye oppfinnelser og nye metoder som gjorde at man kan produsere mer på mindre tid med færre arbeidere. Disse varene kunne så sendes lengre og raskere enn før ved hjelp av nye transport- og kommunikasjonsoppfinnelser. Dampskipet gjorde at man kunne reise raskere på sjøen og var mindre avhengig av vind og vær. Jernbanen og tog gjorde at man kunne reise mye raskere på land. Telegrafen gjorde det mulig å snakke med folk på den andre sida av verden. Alle disse oppfinnelsene gjorde at verden stadig ble nærere knyttet sammen. Og disse forbedringene i teknologi gjorde det mulig for bedrifter å bli internasjonale. En bedrift i USA kunne nå selge varene sine til Europa og sette opp egne bedrifter der. Disse kunne kommunisere kjapt med hverandre ved hjelp av telegrafen.

Kostnadene ved transport gikk mye nedover. Det ble mye billigere å reise rundt. Før var det svært dyrt å frakte varer over lange distanser. Dette var grunnen til at man først og fremst frakta varer som var verdt mye i forhold til vekta si der man ville selge dem. For eksempel er krydder lett og tar liten plass. Det var også en vare som ikke kunne vokse i Europa og det var høy etterspørsel etter varen; det var mange som hadde lyst til å kjøpe krydder. Det er på grunn av dette at det var så mange europeiske handelsmenn som reiste til Asia for å kjøpe krydder. Selv om det var dyrt å frakte krydderet helt ifra Asia til Europa, kunne de likevel få mye igjen for krydderet når de solgte det i Europa. Den industrielle revolusjonen førte til at transporten gikk mye raskere og ble mye billigere. Slik kunne man begynne å frakte flere varer over lengre distanser. Korn fra USA og Russland kunne for eksempel nå fraktes til Europa ganske billig. Korn, til forskjell fra krydder, er noe som faktisk kan vokse i Europa. Dette gjorde at europeiske kornbønder måtte konkurrere med amerikanske og russiske bønder når de skulle selge kornet de produserte. En slik ny internasjonal konkurranse var et nytt fenomen som kom på grunn av globalisering.

Ofte sier vi at det er tapere og vinnere i globaliseringen. For eksempel måtte mange europeiske kornbønder selge kornet sitt for mindre enn de egentlig ville. De tapte dermed på en mer globalisert verden. Konkurranse førte derimot også til endring mange steder. Danske bønder visste at de ikke kunne konkurrere med det billige russiske og amerikanske kornet. Mange danske bønder gikk derfor over til å satse på melkeproduksjon og kjøtt. I stedet for å plante korn, kjøpte mange kyr. Melka og kjøttet som de produserte var mye vanskeligere å frakte over lengre avstander. Kjøtt og melk blir dårlig dersom det ligger for lenge. De danske bøndene klarte dermed å tilpasse seg globaliseringen og blei kanskje til og med rikere av den.

Det var likevel langt ifra alle europeiske bønder som fikk det bedre av globaliseringen. Mange land begynte derfor å sette opp tollmurer og tariffer for å beskytte egen produksjon. Dette vil si at man måtte betale for å importere korn og andre jordbruksprodukter som blei produserte i andre land. Slik kunne man sikre at jordbruksprodukter som blei produserte i eget land kunne konkurrere med utenlandske. Flere land begynte å sette opp slike tollmurer på slutten av 1800-tallet, og ikke bare for jordbruk. Mange begynte å skru opp prisen på import av andre industrivarer slik at de kunne beskytte sine egne bedrifter og egen industri. En konsekvens av dette var at det blei dyrere å handle med hverandre ettersom man måtte betale for å importere varer fra utlandet.

Til tross for disse tiltakene som gjorde det dyrere å importere varer, blei verden mer og mer globalisert. Første og andre verdenskrig skapte sjokk i Europa og verden, og førte til at globaliseringen senka farten. Det var mindre handel, men konfliktene var mer globale. Dette kan også kanskje være en konsekvens av globalisering. Etter andre verdenskrig fortsatte globaliseringen fram til verden vi kjenner i dag.

Men hva vil skje i framtida? Vil globaliseringen gå saktere nå framover etter korona? Vil vi fly og reise mindre? Eller er de fleste konsekvensene bare midlertidige? Og hvordan vil klimakrisa påvirke og virke sammen med globaliseringen? Er vi nå på et høydepunkt for globalisering nå, slik Romerriket var det? Kanskje framtida vil være mindre globalisert slik 500-tallet var mindre knyttet sammen enn under Romerriket? Det er umulig å svare på disse spørsmålene akkurat nå. Framtiden vil vise hvordan verden kommer til å utvikle seg videre.

Takk for at du har hørt på atter en episode av «lær norsk nå!». «Atter en» betyr enda en. Send meg gjerne en epost med litt tilbakemelding om hvordan dere ønsker at podcasten skal være framover. Hvilke temaer liker dere best? Hvor lange episoder foretrekker dere? Kortere eller lengre enn nå? Er tekstene som jeg legger ut på nettstedet nyttige? Det hadde vært kjekt med litt tilbakemelding, så send gjerne en epost til «laernorsknaa@gmail.com». Dere finner epostadressen i deskripsjonen under også. Jeg håper vi ses i neste episode. Ha det bra!