Heihei! In this episode we will talk about the Viking Age in Norway, a period from about 800 to 1050. Before we do that, I just want to mention Patreon really quickly.¹. You can support the podcast there, and I really appreciate all the support. The transcript for the episode is available at the website for the podcast. You can contact me by mail. See the description for links and information. Great, let’s start!

Vikingtida i Norge

Vikingtida er en periode i Norge som varte fra 800 til 1050. Fra 800 til 1050 sier vi at det var vikingtid i Norge. Ofte sier man at vikingtida begynte med vikingangrepet mot klosteret Lindisfarne i Nord-England i 793. Likevel kan man si at perioden begynte enda tidligere. For eksempel måtte skipsteknologien utvikle seg i Skandinavia slik at det var mulig å gå på vikingferder. Skipene måtte bli gode nok for at det skulle være mulig med vikingraid. Dette begynte allerede i 750. Slutten på vikingtida blir oftest satt til 1050. Grunnen til at man sier at vikingtida slutta i 1050 er at Skandinavia innen denne tida hadde konvertert til kristendommen og fått en sterkere sentralmakt. På 1000-tallet blei Skandinavia en del av Europa.

De aller fleste i Norge i vikingtida var bønder. De arbeida på jorda. Samfunnet var bygd på bøndene og det de dyrka. Husholdene, altså hvem som bodde på gårdene, var et ektepar, deres barn, arbeidsfolk og treller. Treller var en viktig del av arbeidskrafta. De var viktige for arbeidet på gården. Trellene var ufrie, de hadde altså ikke rettigheter og blei behandla som eiendom. Med andre ord så var trellene slaver i vikingsamfunnet. Så mye som ¼ til 1/3 av samfunnet i Norge var treller.

I vikingtida var ætta svært viktig. Ei ætt er slektningene dine. Ætta bestod altså av deg, dine foreldre, deres foreldre, søsken, onkler, tanter og så videre. Altså de du er i slekt med er ætta di. Ætta var veldig viktig i vikingtida. Dersom noen drepte noen i ætta di, så måtte ætta ta hevn. Dette gjorde man ved å drepe en fra den andres ætt. Dette kalles for æresdrap. Likevel prøvde man som oftest å løse konflikter uten bruk av vold. Dette kunne for eksempel skje på tinget. Tinget var et sted der man møtte de viktigste personene i et område for å diskutere lover, løse konflikter, hylle kongen, drive handel og inngå ekteskap. Tinget var altså viktig for veldig mye. De største tingene i Norge var Gulating på Vestlandet og Frostating i Trøndelag.

Det som er litt interessant er at nasjonalforsamlinga i Norge er oppkalt etter denne vikinginstitusjonen. Vårt parlament heter Stortinget. Dette ordet, tinget, stammer fra vikingtida.

Samfunnet i vikingtida var stort sett fragmentert. Det betyr at det ikke fantes en sterk sentralmakt i Norge i vikingtida. Det fantes ikke en konge med stor makt i hele Norge i vikingtida. I vikingsamfunnet dominerte høvdinger og stammer. Høvdinger var lokale ledere. Makten var altså spredd mye mer utover i vikingtida. Utover i vikingtida blei sentralmakta sterkere. Sentralmakta var sterkere i 1050 enn i 800.

Ære var veldig viktig i vikingtida. Det var viktig for et individ og et hushold å beskytte æra si. Man måtte være klar til å beskytte sin og ættas ære. Hevn var ofte helt nødvendig for å beskytte æra si. Ære var viktig for allianser og ekteskap. Man måtte beskytte æra si både fysisk og sosialt.  Det som er interessant med vikingtida var at kvinners ære ikke var tett forbundet med seksualitet og jomfruelighet. For kvinner var ikke å være jomfru det viktigste for å beskytte sin egen ære i vikingtida. Ferdigheter og egenskaper som storsinnethet og å være god til å drifte en gård var viktigere for en kvinnes ære i vikingtida.

I vikingtida var Norge ikke et kristent land. Kristendommen kom seinere til Norge. I vikingtida var det den norrøne religionen som dominerte i Norge. De norrøne gudene som Odin, Tor og Frøya var viktige i vikingtida. I norrøn religion var offer viktigere enn tro. Det var viktigere å gjøre ritualer og ofre enn å tro på gudene. Det var viktig å ofre til gudene slik at jordbruket skulle gå bra og at det skulle gå bra i krig. Høvdingene var viktige aktører i blotet som er navnet på ofringsseremoniene.

Vikingtida er nok likevel mest kjent for det som skjedde utenfor Skandinavia. Vikingene er nok mest kjent for sine raid i England, Frankrike, Russland og andre deler av Europa. Dette skal vi se mer på i neste episode.  

The Viking Age in Norway

The Viking Age is a period in Norway that lasted from 800 to 1050. Traditionally, the period is said to have started with the Viking raid on Lindisfarne in North-England in 793, but it is possible to push back the starting years to the 750s when ship technology was developing in Scandinavia. This technology allowed for the later raids during the Viking Age. The end of the Viking Age is set to 1050 when Scandinavia was largely Christened, and central power was starting to take a hold. By the 11^th century, Scandinavia was integrated into Europe.

The majority of people in the Viking Age were farmers and peasants. The households consisted of a married couple, their children, additional workers and slaves. In fact, slaves might have made up as much as 1/3 of the society in the Viking Age.

During the Viking Age, ancestry and family ties were immensely important. They were your protection and social network during this time. If someone killed one of your relatives, you were obligated to revenge this person. This could lead to nasty spirals of revenge between families. One way of trying to solve these disputes happened at the “ting”, local and regional meetings between the most powerful people in an area. Here, they would discuss laws and family disputes. The “ting” was also a place to meet other families, conduct trade, form marriage alliances, and hail the king. The most important regional “ting”s in Norway were Gulatinget in western Norway and Frostatinget in Trøndelag.

The political landscape of the Viking Age was very fragmented and cantered around localities, tribes and chieftains. During the period, however, a central power would emerge and strengthened its hold of the country. The end of the Viking Age also marks the start of the first really country-wide kings.

The concept of “honour” was vital to the culture, society, laws and functions of the Viking Age. One had to protect one’s one individual honour as well as that of the family. Revenge was regarded as a fundamental part of the society in order that people and families could protect their honour. Honour was important to both sexes. The interesting part is that sexuality and virginity weren’t that important to a woman’s honour, unlike many other honour based societies. It was more important that the woman showed traits and qualities like magnanimity and skills in operating a farm.

The religion of the Viking Age was the Norse religion with gods such as Odin, Thor and Frøya. Right conduct was more important than belief. That is, rituals and sacrifice were the cornerstones of Norse religion, not scriptures. People would sacrifice to the gods in order to obtain good harvests and for luck in battle. Sacrifices were often conducted at certain parts of the year. The chieftain was an important religious leader as well as political leader.

The Viking Age is probably most known for what happened outside Scandinavia. This will be the focus of the next episode.

Vocabulary:

Å vare – To last (for a certain period of time)

Kloster – Cloister

Skipsteknologi – Ship technology

Å utvikle seg – To be developed

Vikingferd – Viking journey

Satt til – Set to

Innen denne tida – Within this time

Sentralmakt – Central power

Bonde – Farmer

Å dyrke – To cultivate

Hushold – Household

Ektepar – Married couple

Trell – Slave

Arbeidskraft – Work force

Ufri – Unfree

Rettighet – Right

Å behandle – To treat

Eiendom – Property

Ætt – Ancestry

Slektniger – Relatives

Å løse konflikter – To resolve conflicts

Vold – Violence

Å hylle – To hail

Å drive handel – To conduct trade

Å inngå ekteskap – To enter into marriage

Å stamme fra – To descend from

Høvding – Chieftain

Stamme – Tribe

Ære – Honour

Hevn – Revenge

Forbundet med – Associated with

Jomfruelighet – Virginity

Ferdigheter og egenskaper – Skills and traits

Storsinnethet – Magnanimity

Offer – Sacrifice

Å ofre – To sacrifice

Aktør – Player