5 – Minnesota og Norge

Hei! Velkommen til «Lær Norsk Nå!», en podcast for å lære norsk for viderekommende. I denne episoden skal vi snakke om den amerikanske staten Minnesotas noe unike forhold til Norge.

Minnesota er en amerikansk stat som ligger i det som kalles for Øvre-Midtvest, helt i nord i USA ved Great Lakes, eller de Store Innsjøene. Den grenser dirkete til Lake Superior som er den største innsjøen i Nord-Amerika.

Det som alltid har fascinert meg med amerikanske stater er hvor mange symboler og offisielle ting og tang de har. Ofte er flaggene overfylte med små detaljer og tekst, noe som gjerne ikke passer så godt i et flagg. Minnesota er intet unntak med motiv av en pløyende bonde, en indianer ridende på hest med natur og i bakgrunnen. Likevel er det mest fascinerende de ulike offisielle greiene som stater ofte påroper seg. Minnesotas offisielle fugl er islomen, en slags svarthodet and med hvitt bryst. Ellers fins det også en offisiell sommerfugl, fisk, blomst, mat og til og med drikkevare, som er melk. Som en utenforstående, en som ikke er fra verken USA eller Minnesota, virker dette litt voldsomt og, for å være ærlig, litt merkelig.

Det som fanget min oppmerksomhet var derimot det offisielle treet til Minnesota, rødfuruen, på engelsk: Norway Pine. Det har seg nemlig slik at Minnesota er en av de statene med flest norsk-amerikanere i hele USA ettersom store deler av nordmennene som flyttet til «det nye land» søkte bedre levekår i staten med melk som offisiell drikk. En nettside kalte the Twin Cities, Minneapolis og Saint Paul, det mest befolkede området i Minnesota, for den uoffisielle hovedstaten i norske Amerika. Nordmenn kom til Minnesota først og fremst mellom 1851 og 1920.

I 1850 var Norge overbefolket og det var lite land tilgjengelig. Flere og flere måtte nøye seg med en liten flekk med land, eller leie ut seg selv ved å jobbe for andre bønder. Levekårene ble enklere og enklere, og flere levde på randen av, altså på grensen til sult. Norge er et land dominert av skog, fjell og fjorder, noe som gjør at landet man kan drive jordbruk på er ganske lite. I tillegg er somrene korte og vintrene lange. Billettene til å reise til Amerika med båt ble også billigere og billigere.

Faktisk var også dette en faktor som spilte inn for hvorfor så mange nordmenn valgte å ta turen til USA. Norge har en lang kyst og derfor en stolt sjøfarende tradisjon. Handelsflåten til Norge i denne tiden var faktisk den tredje største i verden, bare bak Storbritannia og USA. Problemet var bare at største parten av disse båtene var enkle seilbåter av tre. Forbedringer i dampbåtteknologien gjorde det billigere å reise til USA, men den utkonkurrerte også Norges treflåte. Dette førte til at mange sjøfolk gikk konkurs eller mistet jobben sin, og mange av disse valgte å reise til USA for å prøve seg på den Amerikanske drømmen.

For, sammenlignet med Norge, må USA har fremstått som et land fullt av plass og muligheter. Mange var nok også tiltrukket av landets rikdom, USA var nok trolig et av de rikeste landene i verden på denne tiden, mye rikere enn Norge. Men det var også et land med uendelig store, ubebodde områder, åpent for nye innbyggere. Etter folketall var den norske utvandringen til USA den nest største i Europa, bare slått av Irland. Så mange som 800 000 nordmenn tok turen til USA mellom 1850 og 1920. Dette var enorme tall for et land som hadde ca. 2.5 million innbyggere i 1920.

Men hvorfor var det så mange som reiste til Minnesota? I 2009 var det så mange som 16.5% av folk fra Minnesota, ca. 800 000 mennesker, som hevdet de hadde et norsk opphav. En av de viktigste faktorene var nok Amerika-brevene: Nordmenn bosatt i USA som sendte brev hjem til familie og venner i Norge. De første nordmennene som flyttet til Minnesota skrøt av både klimaet og hvor mye ledig land det var, og de ønsket derfor at slektninger og venner også skulle ta turen. Slik kunne de som vurderte å reise fra Norge til USA være sikker på at de ikke ville være aleine i det nye landet. Flere norske samfunn begynte å vokse i den sørøstlige delen av staten som var et område med tilgang til rent vann, tre og noen mindre byer.

Den første generasjonen innvandrere i Minnesota tjente godt på de store avlingene med korn, og hadde derfor mulighet til å sende penger hjem slik at enda flere kunne ta turen til staten. Tilgangen til ledig land og et allerede voksende norskmiljø var nok derfor to viktige faktorer for at så mange nordmenn valgte å reise til akkurat Minnesota.

De som reiste var ofte fra små steder, gjerne litt isolerte. Kjønnsmessig var det omtrent likt, noe som betydde at det for det meste var familier som reiste som nok derfor hadde til hensikt å bosette seg fast i det nye landet. Flesteparten var unge som gjerne ikke hadde mulighet til å arve noe land i Norge.

Den såkalte «Homestead Act» fra 1862 ga familier 162 acres, som er tilsvarende 65.5 hektar eller mål som det gjerne blir kalt på norsk, for at familier skulle bosette seg og kultivere landet. For flere av dem som reiste til USA måtte de ha nøyd seg med å leie 2 acres i hjemlandet, må 162 gratis acres nesten ha framstått for godt til å være sant. Utbyggingen av jernbanen gjorde det også lettere å komme seg til staten. Dette gjorde at svært mange nordmenn reiste til Minnesota, mange reiste sammen fra samme landsby eller region, og bosatte seg også på samme sted i USA.

Norsk-amerikanere ble sveiset sammen av fellesspråk og felles religion, de fleste tilhørte den protestantisk-lutherske kirken som var statsreligionen i Norge. I tillegg var det flere nordmenn som ble kalt for svensker av andre amerikanere, noe som også bandt folk sammen i delt frustrasjon.

De aller fleste i den første og andre bølgen med norske innvandrere drev med jordbruk. Dette endret seg ved den tredje bølgen ettersom mesteparten av det beste landet i staten hadde blitt tatt innen 1880. I tillegg var dette en periode med vekst i Norge, og nordmenn var ikke lenger så fattige som de hadde vært. Likevel var USA rikere, og den tredjebølgen var oftest unge menn som ønsket å prøve lykken. De flyttet i større grad til byene for å søke arbeid. Mange klarte å tjene mye penger i St. Paul og Minneapolis på grunn av sine praktiske ferdigheter.

Flere norske unge kvinner klarte å få seg jobb som hushjelp. Skandinaviske hushjelper var ofte sett på som mer prestisjefulle enn irske, noe som også gjorde det lett å få seg arbeid. Grunnen til dette kan nok være at irene i overveldende grad var katolikker, mens nordmennene delte en felles protestantisk tro med majoriteten. Innen 1905 var det 250 000 nordmenn bosatt i Minnesota.

De to første generasjonene holdt på norsk språk og kultur og giftet seg med andre nordmenn i miljøet. Dette endret seg da flere og flere bosatte seg i byene som Minneapolis, der de møtte andre kulturer i større grad. Slik var det flere som ble assimilert inn i den amerikanske kulturen. I tillegg økte motstanden mot flere immigranter tidlig på 1900-tallet. Den Norske Lutherske Kirke i USA, som flesteparten av nordmennene fra Minnesota tilhørte, bestemte seg derfor for å kutte ut «norske» fra navnet sitt. Senere minket tallet på gudstjenester (sermons) på norsk. Engelsk ble det dominerende språket både i kirken og blant norsk-amerikanerne generelt.

Færre og færre nordmenn reiste til USA fra 1920-tallet og oppover, og dermed fikk man ikke lenger en tilstrømming av folk som fortsatte hadde sterke bånd til opphavsland. De kommende generasjonene begynte derfor å først og fremst snakke engelsk. Barna deres igjen lærte seg aldri norsk, og dermed ble språket glemt. Likevel er det fortsatt i dag en god del fra Minnesota som identifiserer seg selv som norsk-amerikanere.

I dag kommer kanskje den skandinaviske påvirkningen tydeligst frem i navnet på fotballklubben i staten. Den heter nemlig Minnesota Vikings. Norman County er regionen med flest norsk-amerikanere, hele 57.5% av de 6.5 tusen innbyggerne er norsk-amerikanere.

Minnesota er likevel ikke den eneste staten i USA med mange norsk-amerikanere. Nordmenn reiste også til stater som Wisconsin, Illinois, Sout- og North-Dakota og Iowa.  

Ettersom jeg kommer fra en liten bygd på Vestlandet ved kysten, vil jeg tro det er svært sannsynlig at jeg har noen fjerne slektninger i Minnesota. Jeg vet at noen i familien reiste til USA på 1900-tallet en gang, men jeg vet ikke hvor de bosatte seg. De aller fleste i Norge har familie i USA på grunn av at så mange reiste.

Takk for at du har hørt på denne episoden av «Lær norsk nå!». Hvis du har noen spørsmål, forslag eller et eller annet du har lyst til å si meg må du gjerne sende meg en mail. Mail-adressen finner du i deskripsjonen til denne episoden. Ellers håper jeg vi ses i neste episode. Ha det bra!

Vocaulary (Thanks to Dianne)

Intet untak – no exception

Pløyende bonde – plowing farmer

Påroper seg – invoke

Som en utenforstående – as an outsider

Fanget min oppmerksomhet – caught my attention

Det har seg nemlig slik – It so happens that

Levekår – living conditions

På randen av – on the brink of

Handelsflåten – merchant fleet

Dampbåtteknologi – steamboat technology

Gikk konkurs – went bankrupt

Tiltrukket av – attracted by

Ubebodde – uninhabited

Hevdet – claimed

Opphav – origin / opphavsland – country of origin

Bosatt i – living in

Skrøt – boasted

Tjente godt på – profited well from

Avlingene – the crops

Kjønnsmessig – gender-wise

Hadde til hensikt – had the intention

Å bosette seg fast – to settle permanently

Arve – inherit

Tilsvarende – equivalent to

Ferdigheter – skills

Minket – decreased

Tilstrømming – influx