7 – Hva er et språk?

09 april 2020 | 12 minutes

Episode’s Transcript

Hei! Velkommen til «Lær norsk nå!», en podcast for viderekommende som ønsker å høre norsk tilpasset sitt nivå. I denne episoden skal vi reflektere litt over, altså tenkte litt over, hva et språk egentlig er.

For hva er egentlig et språk? Helt enkelt kan man si at det er en måte å kommunisere på via lyder eller bevegelser (tegnspråk). Likevel lager også andre dyr lyder for å kommunisere. Når en hjort ønsker å pare lager den høye paringslyder for å tiltrekke seg hunnene; er dette språk? Nei, det må være et strukturert system med en grammatikk. Altså må det være noen regler som gjør det mulig å sette sammen ord til setninger og gi dem mening gjennom grammatikk. Et slikt system er ganske komplisert og det er bare mennesker, så langt vi vet, som kommuniserer gjennom språk.

Å kunne et språk betyr likevel ikke å kunne absolutt alle mulige setninger på det språket. For eksempel har nok ingen noen gang sagt setningen «stolen fløy gjennom steinen med en gitar.» Likevel klarte jeg nå å si denne setningen, selv om jeg aldri har hørt den før, og du, hvis du kan nok norsk, forstår hva det betyr, selv om det kanskje høres litt absurd ut. Å kunne et språk betyr altså å kunne ordene på språket og reglene som styrer hvordan disse ordene kan settes sammen. Disse to til sammen gjør at jeg kan lage uendelig mange setninger. Menneskelige språk er nemlig produktive med uendelig store muligheter. Når dyr kommuniserer derimot, bruker de gjerne de samme lydene.

Kan man lære andre dyr språk? Man sier gjerne at språk er noe av det som skiller oss fra andre dyr, men stemmer dette? Man har prøvd å lære tegnspråk til aper fra de var helt små, akkurat som barn lærer språk. Apene klarte å lære seg flere tegn for enkelt objekter på tegnspråk, og klarte å uttrykke dette. Likevel klarte de aldri å si mer enn et ord for et spesifikt objekt. For eksempel klarte de å si banan, men de klarte ikke å si «denne banen var god». I tillegg brukte de bare språket til å si ifra at de ville ha ting. For eksempel kunne de være sulte og si «banan, banan, banan». Men de var ikke interessert i å lære mer. Et menneskebarn derimot utforsker språket på en helt annen måte. De går fra å si et ord til å kombinere ord til setninger med grammatikk. Dette klarer aldri en ape. Et barn spør også spørsmål, peker på ting og sier for eksempel «himmel». De ønsker å dele en opplevelse med foreldrene sine ved å peke på himmelen og si «himmel», uten at dette har noe som helt med behov å gjøre. De kan ikke spise himmel.

En ape måtte også hele tiden repetere tegnene for å huske dem. Dersom det gikk en liten periode uten at de hadde sett tegnene, hadde de glemt dem. Et barn derimot, og mennesker generelt, husker språk etter at de virkelig har lært ordet. For eksempel glemmer du aldri ordet for «jeg» på ditt morsmål, selv om du ikke snakker eller hører språket på flere år. En ape ville ikke ha husket tegnet for «banan» dersom det hadde gått år siden den hadde brukt det eller blitt vist det. Altså kan det virke som om dyr ikke kan lære seg menneskespråk. Det virker som språk er tilpasset menneskehjernen og at vi er laget for å lære språk. Barn begynner svært tidlig å høre etter språket rundt dem, selv om de ikke forstår noe som helst.

Så språk er altså et komplekst og regelstyrt system til å kommunisere på blant andre mennesker. Men om noen hadde snakket til meg på kinesisk eller baskisk hadde ikke jeg forstått noe som helst. Menneskespråk er altså forskjellige og vi deler dem ofte inn i familier og greiner. Norsk tilhører for eksempel den indo-europeiske språkfamilien. Indo-europeisk var språket som ble snakket av mellom 4500 f.Kr. til 2500 f.Kr. før de begynte å spre seg rundt omkring i Europa og India. Dette er grunnen til at vi kaller det for indo-europeisk. Det finnes nemlig indo-europeiske språk både i Europa og India, og faktisk et lite språk nord-vest i Kina.

Den indo-europeiske språkfamilien er den språkfamilien som er mest snakket i hele verden med 3.2 milliarder mennesker. De aller fleste europeiske språk er en del av denne familien. Dette inkluderer norsk, svensk, dansk, tysk, spansk, engelsk, italiensk, gælisk, portugisisk, polsk, russisk, ukrainsk, litauisk osv. Det finnes likevel noen få ikke indo-europeiske språk i Europa som ungarsk, finsk, estisk og baskisk. I Norge er det flere som snakker samisk, et språk som ikke tilhører den indo-europeiske språkfamilien, men den uralske språkfamilien sammen med finsk, estisk og ungarsk.

Språkfamilier blir også delt i greiner med språk innenfor den samme familien som ligner mer på hverandre. De største språkgreinene i den indo-europeiske språkfamilien er romanske språk, som spansk, fransk, portugisisk og italiensk, slaviske som russisk, polsk, ukrainsk og serbisk, indo-iranske som farsi og hindi, og germanske som engelsk, tysk, nederlandsk, islandsk, svensk, dansk og selvsagt, norsk. Det betyr at språk som engelsk og norsk ligner mer på hverandre i struktur og grammatikk enn for eksempel norsk og russisk eller norsk og spansk.

Språkgreinene kan igjen deles inn i enda mer spesifikke enheter. Vest-germansk består av tysk, nederlandsk, frisisk og engelsk. Norsk er en del av de nord-germanske språkene sammen med svensk, dansk, færøysk og islandsk. Det finnes også en tredje inndeling som heter øst-germansk. Alle språkene innenfor den øst-germanske enheten er i dag utdødd, men det mest kjente er nok trolig gotisk. Det siste språket innenfor øst-germanske språk som ble snakket var krim gotisk som ble snakket på Krim-halvøya fram til 1700-tallet.

De nordiske språkene har tradisjonelt blitt delt i øst-skandinaviske (dansk og svensk) og vest-skandinaviske, norsk, færøysk og islandsk. I dag er derimot norsk langt nærmere svensk og dansk enn islandsk og færøysk. Dermed deler man gjerne heller inn i kontinentale skandinaviske språk, svensk, dansk og norsk, og nordiske-øyspråkene færøysk og islandsk. Svensk er det største språket innenfor den norsk germanske språkfamilien med ca. 10 millioner morsmålsbrukere. Norsk har litt over 5 millioner.

Men på norsk har vi mange forskjellige dialekter; hvorfor er ikke disse egne språk? De er jo ganske like hverandre og nordmenn forstår hverandre på tvers av dialekter. Men vi forstår jo svensk og dansk også, men disse blir betegnet som forskjellige språk. Hvorfor det? Lingvister har ikke en nøyaktig måte å dele språk og dialekt på. Det blir derfor en definisjonssak. Man kan derfor argumentere for at norsk, dansk og svensk er dialekter innenfor et felles skandinavisk språk. Samme debatter kan man finne andre steder. I Skottland er det flere som snakker skotsk, eller Scots, som mange vil si er en dialekt innenfor engelsk. Likevel er det vanskelig å forstå scots selv om man kan engelsk, og det kan derfor være gode grunner til å kalle det for et eget språk.

Takk for at du har hørt på denne episoden av «Lær Norsk Nå!»! Hvis du har noen spørsmål, kommentarer, forslag til kommende episoder, eller noe helt annet, så send meg gjerne en mail. Mail-adressen står i deskripsjonen. Ha en fin dag videre!

Vokabular (takk til Dianne)

Bevegelser – movements

Tegnspråk – sign language

Paringslyder – mating sounds

Tiltrekke seg – attract

Så langt vi vet – as far as we know

Kan settes sammen – can be put together

Opplevelse – experience

Tilpasset – adapted to

Inndeling – division

Enheter – units

Utdødd – extinct

På tyvers av – across

Betegnet – denoted, categorized

#8 Harry Potter

Til forskjell fra – unlike

Oppfattet som – perceived as

For en spenning! – How exciting!

Uten tvil – without a doubt

Til og med – even

Gøyale – fun

For øvrig – by the way

Sluppet ut på engelsk – released in English

Skulle røpes – be revealed


Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *