96 – Skulesystemet i Noreg

TUSEN TAKK til Madsen Sparler som har tatt seg tid til å transkribere episoden. Teksten finner dere under.

Heihei, velkommen til en ny episode av podcasten. I denne episoden så tenkte jeg at vi kunne snakke litt om det norske skolesystemet. Før vi gjøre det vil jeg bare minner dere på at dere kan støtte podcasten på Patreon og det setter jeg veldig pris på. Ellers, så vil jeg også bare si at her i Chile er det litt travelt for tida, så beklager for at det ikke kom så mange episoder i det siste. Men så vet dere hvorfor: det har rett og slett vært litt travelt her. Men nå så går vi rett over til episoden.

Det norske skolesystemet består av 13 år med skolegang. Dette løpet har jeg vært igjennom selv, så jeg har masse personlig erfaring fra det norske skolesystemet. Så jeg tenkte bare å snakke litt utefra mine erfaringer og bare litt generelt om hvordan det norske skolesystemet er oppbygd. Så la oss begynne med hvordan det er bygd opp, det norske skolesystemet. 13 år er delt inn i tre hovedskoler. Første er barneskolen, som går fra første klasse til sjuende klasse. Altså, første, andre, tredje, fjerde klasse. Så en begynner på skolen når man er fem eller seks år i Norge. Det går litt an på når på året en fyller året. Fordi skolen begynner på høstsemesteret og avslutter på sommeren, så barneskolen varer altså i sju år. Fra første klasse til sjuende klasse.

Etter barneskolen så har en ungdomsskolen. Ungdomsskolen er for de litt eldre elevene, altså åttende til tiende klasse. Og det blir sånn cirka 13 år til 16 år. Her har jeg personlig erfaring både fra at jeg gikk på ungdomsskolen og at jeg har undervist på ungdomsskolen. Og det jeg kan si er at på ungdomsskolen så er det mye hormoner. Det er mye som skjer i disse her kroppene, i sinn og i mental utvikling. Så det kan være en krevende periode men det er jo óg en spennende periode, der det er mye som skjer, og det merker en jo virkelig óg på elevene, altså puberteten tar jo skikkelig hold i denne perioden. Og det er jo store forskjeller mellom elevene, noe som kan være litt krevende for mange. For eksempel, så merker en veldig store forskjell på åttende klasse, altså 13-åringer, og på tiende klasse, som er 16-åringer.

Etter dette så har vi også videregåendeskole. På videregående så har en plutselig muligheten til å velge litt mer hvilken linje en vil ta i forhold til hvilken retning en vil velge, altså hva en har lyst til å jobbe med senere i livet. En har på en måte valget om en vil ta høyere utdannelse på et universitet eller en høyskole, eller om en vil ta et såkalte fagbrev. Et fagbrev gir deg kompetanse til å for eksempel være elektriker eller til å være bilmekaniker, det er mange forskjellige muligheter, også helsearbeidere kan ta et fagbrev. Så hva du få fagbrev i vil selvfølgelig variere utefra hvilken retning du velger. Men jeg tenkte vi først kunne starte med studieretningen, altså den retningen du velger når du vil ta høyere utdannelse.

Så denne retningen heter “studiespesialisering,” og varer i tre år. Så i første året så har en egentlig mest generelle fag, altså type fellesfag som absolutt alle må gjøre. Og det er naturfag, det er engelsk, det er matematikk, og så videre. Men så i andre og tredje klasse spesielt så kan en begynne å velge mer egne fag, som en på en måte spesialiserer seg i. Det kan for eksempel være rettslære, der en lærer mer om rettssystemet i Norge. Og det kan kanskje være mer aktuelt for de som ser for seg inn retning innen juss. For eksempel, hvis en for eksempel vil bli advokat. Ellers så har du óg biologi, for eksempel, kjemi, enda mer matematikk eller spesialisering innen engelsk. Du kan ta mer spansk, du kan ta mer historie, selv om historie óg er et fellesfag, som alle må gjøre, så finnes det óg spesialretninger innenfor historie eller samfunnsvitenskap som det er mulig å ta. Det som er greit å vite her er at noen studier krever noe som heter spesiell studiekompetanse. Spesiell studiekompetanse betyr realfagene, og realfagene er altså matematikk, kjemi, fysikk, biologi og noe som heter geofag.

Dette er altså de mer naturvitenskapelige fagene. For eksempel så krever ingeniørstudiet at du tar såkalt spesiell studiekompetanse, og for ingeniører så må du ha de to vanskeligste mattefagene og du må også ha, jeg lurer på om det er to fysikkfag i tillegg. Og for eksempel medisin, så må du ha ett av de vanskeligere mattefagene, i tillegg til kjemi én og to, altså to kjemifag, og ett fysikkfag. Men det er ikke alle studier som krever at du har såkalte spesiell studiekompetanse. For eksempel så krever ikke sykepleier at du har spesiell studiekompetanse. Og det har heller ikke jus eller samfunnsvitenskap, språk, altså det er mye som ikke krever noen spesielle form for fagkombinasjon. Men det er altså noen som gjør det. I tillegg så er det noen retninger innenfor akademia som krever at du har en viss karakter for å komme inn. For eksempel så krever lærerstudiet at du har minst 3-er i norsk og at du har minst 4-er i ett av de lettere mattefagene, eller at du tok ett av de vanskeligere mattefagene.

Hvis vi går over fra å se på de som tar et studie som gir deg muligheten til å studere videre, til å se på de som tar en mer praktiske videregående. Så er dette litt mer komplisert, fordi det er rett og slett så mange retninger du kan velge. Hvis du vil for eksempel bli tømrer, altså for eksempel lage hus, så tar du én retning. Men hvis du vil ta noe innenfor elektriker, så tar du en annen retning. Og her er det også litt sånn at man kan spesialisere seg innenfor sine retninger, litt sånn som studiespesialiserende. Og da velger du en retning som du vil se mer på, altså spesialisere deg innenfor og ta fagbrev i. For eksempel så skal en være elektriker som tar fagbrev i strømkretser. Det som er felles for fagbrevene er at de består av to år med skolegang, altså der du sitter på skolebenken, du har fag som både er knyttet til studiet ditt, altså elektro for eksempel, elektrofag. I tillegg til at du har mer fellesfag som er alle har, sånn som for eksempel norsk, matte, engelsk, naturfag og så videre.

Etter disse to årene så går en inn i det som heter lære. Altså en går til en bedrift og jobber i denne bedriften. Og da er det en i denne bedriften som har ansvar for de som heter lærlingene, altså de som skal lære. Og da hender det om å faktisk jobbe og å faktisk lære ut ifra praksis. Og dette kan være ganske krevende for mange, det er jo unge folk som kommer til arbeidsplassene. De har kanskje ikke så mye arbeidserfaring fra før av, og de blir altså satt i en vanlig arbeidsdag, som type 17 og 18-åringer. Så det kan være krevende for mange, men det er óg en spennende mulighet, og spesielt for mange som kanskje ikke er så glade i skolen, så kan det være fint å på en måte komme litt tidligere ut av et ganske teoretisk skolesystem. Og da får de mulighet til å få lære av å gjøre. Etter to år i lære så tar de et såkalte fagbrev. Et fagbrev er en slags prøve, der de får en oppgave som er relevant med tanke på hva de har studert. Så for eksempel for en tømrer så kan det være å sette opp en byggkonstruksjon, og så skal de skrive en rapport om det etterpå, og så får de godkjent eller ikke godkjent på denne her fagprøven. Hvis de får godkjent, så er de altså ferdig utdannet og kan gå ut i vanlig jobb.

Så det var en kort introduksjon til skolesystemet i Norge. Det er kanskje litt annerledes enn andre land, men jeg tenkte å bare kort nå oppsummere skolesystemet. Så du har altså 13 år med skole, som er delt inn i barneskole, første til sjuende klasse, som er altså de yngste elevene. Og dette er jo altså unger, så det handler mye om å lære, men også om å lære sosiale normer og bli kjent med andre elever på samme alder, hvordan man oppfører seg, og også det er veldig viktig å klare å lese, lese er kjempeviktig, regne. Lese og regne er på en måte de viktigste tingene. Det er på en måte barneskolens hovedoppgaven med å oppdage om elever har læringsvansker, om de har dysleksi eller andre på en måte utfordringer. Så er det på en måte barneskolen som har hovedansvar for å plukke dette opp, oppdage det. Og så er det ungdomsskolen som er en tid for store endringer og her er det også faktisk ganske mange som finner ut at de for eksempel har ADHD eller lignende utfordringer, kan en si. Men det er også en tid for vekst og det er mange som finne nye nettverk for nye venner og kanskje også nye problemstillinger, og har masse hormoner.

Så det er i videregående der en endelig bestemmer hva en vil velge om en vil ta studere videre eller om en vil ta et fagbrev. Det som også er viktig å si med videregående er at dette er første gang karakterer begynner å bety noe. Og det gjelder spesielt for de som går studiespesialiserende, altså de som vil studere videre. I Norge så er det karakterene som bestemmer alt, om du kommer inn på et studie eller om du ikke kommer inn. I Norge så skriver du altså ikke et motivasjonsbrev for å komme inn på et universitet. Du regner opp snittet av karakterene som du har fått i løpet av skolen og det er både de karakterene som du har fått i faget etter et helt år og at du er ferdig med faget, i tillegg til eksamenskarakterene. Og det er kanskje vanlig å ha seks eksamenskarakterer fra videregående. Dette blir altså summert opp til et tall, og dette tallet bestemmer altså om du kommer inn på et studie eller om du ikke kommer inn på et studie. Og da konkurrerer du med skoleelever fra hele Norge, og de som har høyeste karakterer, de kommer inn.

Men for å gjøre systemet litt vanskeligere, så er det mulig å få såkalte ekstrapoeng. Disse ekstrapoengene er en måte å få flere elever til å ta visse fag. For eksempel så får du ekstrapoeng for å ta realfagene. Det vil si at du får ekstrapoeng for å ta fysikk, kjemi, matte og så videre. Dette er poeng som blir lagt på snittet ditt. Karaktersystemet i Norge går fra 1, som er det dårligste, til 6, som er det beste. For eksempel hvis du får 4,5 i snitt, som er en ganske bra karakter, og du tok mange realfag, så kan du for eksempel komme opp til 4,9 i snitt. Bare med å ha tatt flere realfag. I tillegg til realfag så gir også påbygging i språkfag ekstrapoeng. Hvis du tok enda mer spansk eller fransk eller tysk, så får du ekstrapoeng på like linje som realfagene.

Det som også er viktig å poengtere er at de som tar fagbrev kan velge å i plassen for å gå ut i lære etter to år, å ta et påbyggingsår. Det vil si at de tar 3 år med teoretisk skole, i plassen for 2. Dette påbyggingsåret vil gjør de generelle studiekompetanse, altså de kunne studere. Dette er en måte å åpne opp muligheten for å studere også for de som først valgte et fagbrev. Grunnen til det er jo at folk velger en studieretning når de er veldig unge, så det er jo veldig greit at om noen angrer eller har lyst til å ha muligheten til å studere videre, så er det en mulighet i Norge, selv om en har valgt å ta et fagbrev i starten.

Så det er, tror jeg, en ganske grei og generelle innføring om skolesystemet i Norge. Jeg tror vi avslutter der. Da vil jeg bare ønsker alle en fin uke videre, og ha det bra!