62 – Vegetarianisme

Heihei! I denne episoden skal vi snakke om vegetarianisme, altså å ikke spise kjøtt eller fisk. Vi kommer også til å være innom veganisme som kan ses på som en strengere versjon av vegetarianisme. Før vi begynner vil jeg bare kjapt nevne Patreon.¹. Der kan dere støtte podkasten, noe jeg setter veldig pris på. Ellers finner dere teksten på nettsida. Lenker til begge finner dere i deskripsjonen. Har dere noen spørsmål eller tilbakemeldinger til meg, kan dere sende meg en epost. La oss begynne!

Vegetarianisme betyr at man ikke spiser kjøtt eller fisk. Order kommer fra det engelske ordet for grønnsaker nemlig «vegetables». Dette er fordi et slikt kosthold naturligvis er plantebasert siden man ikke kan spise kjøtt. Ordet blei først brukt på 1800-tallet, men vegetarianisme er ikke et nytt fenomen. Mennesker har vært vegetarianere i veldig lang tid og for ulike grunner. I denne episoden skal vi se litt på hva vegetarianere spiser i stedet for kjøtt, hvorfor man blir vegetarianer og effektene av et slikt kosthold på klimaet og på helsa. Men først ser vi på hva som er forskjellen på vegetarianisme og veganisme, og på noen ulike former for vegetarianisme.

Forskjellen mellom vegetarianere og veganere er først og fremst at veganere ikke spiser noen form for dyreprodukter, mens vegetarianere ikke spiser dyr. Dyreprodukter kan være honning, som kommer fra bier, melk fra kyr, og egg fra høner. Veganere kan ikke spise dette, men mange vegetarianere kan spise dem. Likevel finnes det ulike former for vegetarianere. Ikke alle vegetarianere er like. Her er hovedtypene:

Lakto-ovo vegetarianere: Både lakto og ovo kommer fra latin og betyr melk og egg. Dette er den vanligste formen for vegetarianere. Det betyr at man kan spise egg, melk og andre meieriprodukter. Meieriprodukter er andre produkter som kommer fra melk som for eksempel ost. De spiser likevel ikke kjøtt, kylling eller sjømat.

Lakto vegetarianere: Dette er akkurat det samme som lakto-ovo vegetarianere, bare at lakto vegetarianere ikke kan spise egg.

Ovo vegetarianer: Dette er omvendt av lakto vegetarianere. De kan spise egg, men ikke meieriprodukter som melk og ost.

Pescetarianer: Pescetarianisme er teknisk sett ikke vegetarianere ettersom de spiser fisk. Likevel kan kostholdet deres ligne mye på et vegetarkosthold ettersom de også holder seg borte fra kylling og kjøtt. De kan betegnes som semi-vegetarianere.

Fleksitarianer: Fleksetarianere ligner mye på pescetarianere, men enda mindre strenge. De har, som andre vegetarianere, et kosthold som i hovedsak er plantebasert. Planter, grønsaker og frukt dominerer kostholdet til en fleksitarianer. Likevel kan fleksitarianere også spise litt fisk, kjøtt, egg og melk. En fleksetarianer kan for eksempel komme på besøk hos noen og spise kjøtt til middag, men de prøver å kraftig redusere hvor mye kjøtt de spiser.

Så for å oppsummere kan vi si at veganisme er den strengeste formen for vegetarianisme. Det betyr at man holder seg borte fra alle produkter som kommer fra dyr, til og med honning. Fleksitarianere er den minst strenge formen for vegetarianere, og man kan diskutere om det i det hele tatt er en form for vegetarianisme ettersom de kan spise kjøtt.

La oss se litt på vegetarianisme og kosthold. Jeg kommer til å fokusere mest på et vestlig vegetarkosthold ettersom det er det jeg kjenner best.

Protein: Vegetarianere pleier å ha litt lavere proteininntak enn folk som spiser kjøtt. Det er mye proteiner i kjøtt og det gjør at mange vegetarianere får i seg mindre proteiner. Likevel finnes det gode alternativer for vegetarianere. For eksempel har bønner og linser mye proteiner i seg. Nøtter og frø har også mye proteiner i seg. Så lenge vegetarianere spiser et variert kosthold, gjerne med en del bønner og linser, så er det ikke problem å få i seg nok protein.

B₁₂: Det største problemet for vegetarianere er å få i seg nok B_12. Det er et vitamin som det finnes mye av i animalske produkter, altså produkter som kommer fra dyr, spesielt kjøtt. Spesielt veganere er utsatt for B₁₂ mangel ettersom de ikke spiser noen form for dyreprodukter. Mindre strenge vegetarianere kan få litt B₁₂ fra for eksempel egg. Kroppen vår trenger ikke mye B₁₂,det er snakk om mikrogram. Likevel kan en veldig streng form for vegetarianisme, som veganisme, føre til stor fare for B₁₂ mangel, noe som er svært alvorlig. Det kan føre til kroniske sykdommer. Veganere bør derfor ta kostholdstilskudd for å få B₁₂. Kostholdstilskudd betyr at man tar vitaminer og lignende i form av piller.

Fettsyrer som Omega-3: En av de beste kildene til Omega-3 og andre sunne fettsyrer er fisk. Mange fisker, som laks og ørret, inneholder mye av disse sunne fettsyrene. For pescetarianere er dette derfor ikke noe problem. Det finnes også gode plantebaserte kilder til slike fettsyrer som frø, nøtter og oliven.

Kalsium: Kalsium finnes det mye av i melk og andre meieriprodukter. For vanlige vegetarianere, som kan spise meieriprodukter, så er ikke kalsium noe problem. Det finnes også kalsium i planter som brokkoli, men mindre enn i melk.

Som dere ser finnes det gode plantealternativer til det meste av det vi trenger i kostholdet vårt. Likevel må man være mye mer bevisst på kosthold om man skal være vegetarianer. Jo strengere vegetarianer man er, jo mer kunnskap og informasjon trenger man for å få i seg alt man trenger. Veganere er det mest kompliserte og krever at man planlegger kostholdet sitt nøye. Det er lettest å være pescetarianer og fleksitarianer. Da trenger man ikke å planlegge ettersom man får alt man trenger gjennom fisk og andre animalske produkter som melk. Det eneste man må være bevisst på er at man bør spise litt bønner for å få i seg nok jern. Jern finnes det mye av i bønner og i rødt kjøtt.

Dersom du selv vurderer å bli vegetarianer, kan det være greit å vite dette. Om du ikke er interessert i å lese og planlegge kosthold så mye, er det kanskje lurt å ikke bli veganer eller de strengeste formene for vegetarianer.

La oss gå over til å se helseeffektene av vegetarianisme. Er det sunt å ikke spise kjøtt? Ofte blir det sagt at et vegetarkosthold er sunnere enn et animalsk kosthold med kjøtt. Dette avhenger likevel av mange faktorer. For eksempel, hvor mye rødt kjøtt man spiser. Kylling er sunnere enn rødt kjøtt. I tillegg avhenger det av hvor mye grønnsaker og frukt man spiser som kjøtteter. Det er mulig å ha et sunt kjøttbasert kosthold akkurat som det er mulig å ha et usunt vegetarianerbasert kosthold. Men det finnes noen tendenser.

La oss begynne med en stor britisk studie som starta i 1993. Denne studien fulgte 50,000 deltagere over 18 år. Gruppa blei delt i kjøttetere, pescetarianere (altså folk som spiser fisk men ikke kjøtt) og vegetarianere. Studien viste at de som spiser kjøtt har større risiko for hjertesykdommer. Vegetarianere hadde 22% lavere risiko for hjertesykdommer enn de som spiser kjøtt. Pescetarianere hadde 13% lavere risiko. Grunnen til dette er at vegetarianere generelt er mindre overvektige og har lavere kolesterol enn kjøttspisere. Vegetarianere rammes også mindre av diabetes, faktisk 42% lavere risiko. Generelt har vegetarianere også lavere risiko for en rekke krefttyper.

Men det var ikke bare positive sider med et vegetarbasert kosthold. Vegetarianere hadde 20% høyere risiko for hjerneslag enn kjøttspisere. Dette gjaldt ikke for pescetarianere.

Likevel virker det som vegetarianere generelt har et sunnere kosthold enn kjøttspisere. Dette har nok mye med at de spiser mer grønnsaker og frukt enn ikke-vegetarianere. I tillegg spiser de mindre metta-fett, altså den dårlige typen for fett, som det finnes en del av i rødt kjøtt. Det er likevel fullt mulig å spise kjøtt i et sunt kosthold. Litt av problemet i vesten er at vi spiser så mye kjøtt. For de aller fleste vil et mer plantebasert kosthold med mindre kjøtt være svært positivt for helsa. Dette betyr ikke at man trenger å bli vegetarianer.

Dersom vi ser på klimaet, er det ikke tvil: Et vegetarkosthold er mye bedre for klimaet. Landbruk og matvareproduksjonen står for 25% av alle utslippene av drivhusgasser i verden. 15% av det kommer fra kjøttindustrien. 15% av alle drivhusgassene vi slipper ut kommer fra kjøttindustrien. Der er like mye som alle skip, biler, lastebiler og fly til sammen. Kjøtt slipper ut 20-75 kilo CO₂ per 100 gram med protein. Svinekjøtt, altså kjøtt fra gris, slipper ut 4 til 13 kg CO₂ per 100 gram med protein. Kylling ligger på 3 til 12 kg og meieriprodukter, som melk og ost, alt ifra 9,1 til 25kg.

Vegetaralternativer har mye lavere utslipp. Tofu ligger på 1 til 4kg CO₂ per 100g protein. Nøtter er 0-3 kg og bønner slipper ut 0-2 kg per 100 gram proteiner.

Et vegankosthold er det aller beste for miljøet. Det er det beste for hvor mye land det bruker å dyrke de ulike plantene, hvor mye klimagasser det slipper ut og hvor mye vann som trengs. Det norske Helsedirektoratet jobber for at nordmenn skal spise mer grønnsaker, frukt og fisk. I tillegg jobber de for at vi skal spise mindre kjøtt. Helsedirektoratet er ansvarlige for å gjennomføre lover innenfor omsorg og helse i Norge. De ønsker at vi skal spise mindre kjøtt både for å bedre helsa og for klimaet. I 2019 spiste nordmenn 72,3kg kjøtt per person i året. For å sammenligne har USA i gjennomsnitt 98,6kg per person i året, mens Spania bare har 32 kg per person i året. Likevel spiser vi mindre enn våre naboland Sverige med 80 kg og Danmark på 95,2 kg per person.

Vi har sett litt på hva vegetarianisme er og ulike former for det. I tillegg har vi sett litt på hva et sunt vegetarkosthold innebærer og hvordan det kan påvirke helsa sammenligna med et høyt forbruk av kjøtt. Vegetarianisme er også veldig bra for klimaet. La oss nå se litt på ulike grunner til at folk velger å bli vegetarianere.

En grunn er på grunn av helsa. Som vi har sett er det mange positive sider med et vegetarkosthold. Likevel er det viktig å skille mellom et sunt og et usunt vegetarkosthold. Et sunt vegetarkosthold inneholder mye grønnsaker, frukt, nøtter, bønner, linser og grove kornprodukter. Det er også mulig å ha et usunt vegetarkosthold med for eksempel mye juice, pommes frites, loff og godteri. Et slikt usunt vegetarkosthold er like usunt som et usunt kjøttkosthold. På lignende vis er det mulig å spise en moderat mengde med kjøtt og fortsatt ha et sunt kosthold. Dersom man er en streng vegetarianer må man også være mer bevisst på hva man spiser slik at man får alle næringsstoffene man trenger.

En annen grunn til å bli vegetarianer er på grunn av klimaet. På denne fronten er det ingen tvil. Et vegetarkosthold er mye bedre for klimaet enn et kosthold med kjøtt. Kjøttproduksjon krever mye land, mye vann og har store CO₂ utslipp. Storfe, som kyr, er verst. Jo strengere vegetarianer man er, jo bedre for klimaet. Et vegankosthold slipper ut minst CO₂ i gjennomsnitt. Dette er fordi planter slipper ut mye mindre CO₂ enn kjøttproduksjon.

Likevel må man være bevisst på at det ikke er alle planter som er like miljøvennlige. Dersom man er vegetarianer eller veganer for miljøet er det greit å vite at jo mer lokal mat man spiser, jo bedre for klimaet. Da er det mindre utslipp ved å frakte maten. Noen planter krever også mye vann. Avokadoer, for eksempel, krever enorme mengder med vann. For folk som er vegetarianere først og fremst for klimaet kan det da være lurt å holde seg unna avokado, selv om den er utrolig god og sunn.

Andre grunner er etiske og religiøse grunner. En etisk grunn for å holde seg unna kjøtt er dyrevelferd. Kjøttproduksjon er ofte organisert for å være så effektivt som mulig. Det er en industri som skal tjene penger og da er det ikke alltid dyrenes beste som er det viktigste. Ofte kan dyr, som kyr og griser, være innestengt i trange bygg som gjør at de bli stressa. Vi må huske på at dyr også er levende vesener som kan føle. De har også en fysisk og psykisk helse som blir påvirka av miljøet rundt seg. Spørsmålet bør kanskje ikke være «kan dyr tenke?», men heller «kan de føle smerte?».

Kjøttproduksjonen fører nok til mye smerte blant dyr, men vi bør ikke ta alle under samme kam. «Å ta alle under samme kam» er et norsk uttrykk som betyr at mange er helt like, selv om de ikke er det. Det finnes bønder som driver med kjøttproduksjon som produserer på en mer etisk måte. Likevel er det fremdeles en industri som har som mål å tjene penger, ikke dyrenes velferd.

Den etiske siden kan også være direkte knytta til å drepe dyr. Man kan bli vegetarianer fordi man synes at det er fundamentalt galt å drepe og spise dyr. Dette gjelder da også for dyr som har det bra før man dreper dem. Denne måten å tenke på ser på dyr som levende vesener akkurat som mennesker er det. Vi dreper ikke mennesker for å spise dem, kan man da gjøre det med dyr? I det moderne samfunnet hadde vi fint overlevd uten å drepe dyr og spise dem. Vi trenger ikke kjøtt for å overleve, så er det da ondskapsfullt å drepe dem?

De etiske grunnene for å ikke spise kjøtt er nok de mest kontroversielle ettersom det finnes store forskjeller i hvordan vi ser på dyr og dyrs rettigheter og velferd. I vesten har vi kanskje lenge hatt en kultur som kraftig nedvurderer dyr og deres rettigheter, noe som også kan påvirke hvordan mange her opplever dyr og deres rettigheter. Jeg skulle gjerne ha snakka enda mer om etikken rundt dette, men det tror jeg ikke vi har tid til. Vi får heller ta en rein episode om noe etikkrelatert en annen gang.

Til slutt vil jeg bare kort snakke litt om mitt eget kosthold. Jeg anser ikke meg selv som vegetarianer, men jeg passer kanskje best inn i fleksitarianer kategorien. Før var jeg kanskje tydeligere pescetarianer, altså en person som åt fisk, men ikke kjøtt. Nå er jeg nok mer mot fleksitarianer: Jeg har kutta kraftig i kjøttkonsumet mitt, men jeg spiser fremdeles kjøtt. Jeg lager ikke kjøttretter til meg selv når jeg bare spiser alene. Da spiser jeg mye plantebasert mat og litt fisk. Men dersom jeg er på besøk hos noen spiser jeg maten selv om det er kjøtt i det.

For min del er det klimaet som er viktigst for hvorfor jeg har kutta ned på kjøtt. Klimamessig er det ingen tvil om at vi bør kutte kjøttkonsumet vårt. Jeg er også veldig opptatt av å ha et sunt og variert kosthold, så det er også en grunn for meg til å kutte på kjøtt, spesielt rødt kjøtt. Den siste grunnen, den etiske grunnen om dyrevelferd, er noe jeg har blitt mer bevisst på i seinere tid. Jeg forstår veldig godt de som tenker at «det er jo bare dyr, hvorfor skal jeg bry meg?». Det var slik jeg også tenkte før. Men i de seinere åra har jeg tenkt mer på at dyr også er levende vesener som kan føle glede og smerte. Jeg ønsker en kjøttindustri som behandler dyra som levende vesener som krever respekt og rettigheter. Det tror jeg egentlig ikke bør være så kontroversielt.

Det var alt for denne episoden. Spørsmål eller tilbakemeldinger kan du sende meg på epost. Ellers må dere gjerne legge igjen en kommentar på nettstedet. Vi snakkes i neste episode. Ha det bra!