76 – Norsk Politikk: Et overblikk

Det er snart valg i Norge så jeg tenkte det kunne vært greit med en episode om norsk politikk nå. Før det: Patreon. Der kan dere støtte podkasten.¹. Nettsida. Der finner dere teksten til episoden. Epost. Der kan dere sende meg tilbakemeldinger. Alt i deskripsjonen. Nå, til episoden!

Det kan være vanskelig å følge politikken i ett annet land. For eksempel er partiene ukjente, man har kanskje ikke hørt om politikerne og det politiske systemet kan også være ganske annerledes. I denne episoden skal vi se litt på de største partiene i Norge og hva som kjennetegner dem. Først skal vi se litt på det politiske systemet i Norge og gå igjennom noen viktige norske politiske ord og uttrykk.

Norge er et såkalt parlamentarisk monarki. Dette systemet er basert på en grunnlov som er de øverste lovene i landet. Grunnloven er de øverste lovene i Norge og alle må følge dem. Makta i Norge er fordelt mellom regjeringa, Stortinget og domstolene. Regjeringa er den utøvende makta i Norge. Den foreslår ett statsbudsjett og nye lover for Stortinget. I tillegg er de ansvarlige for å iverksette de lovene som Stortinget har bestemt. Norge er et parlamentarisk system som vil si at det er mange partier i Norge. Partiene går ofte i allianse med hverandre og former da en regjering. Den koalisjonen med partier som får majoritet former regjering. Det største partiet innenfor denne koalisjonen får som oftest statsministeren som leder regjeringa. Statsminister blir offisielt utnevnt av kongen, den formelle lederen av regjeringa. Kongen har derimot ikke noe politisk makt i Norge.

I Norge heter parlamentet vårt Stortinget. De har ansvaret for å lage nye lover i Norge. Stortinget består av 169 representanter valgt fra 19 valgdistrikter. Antall representanter fra hvert valgdistrikt justerer seg hvert åttende år, slik at det skal ta hensyn til befolkningsvekst og fraflytting. Det er valg for Stortinget hvert fjerde år og da kan alle byttes ut. Norge har ett valgsystem som gjør at vi har mange partier. De som vinner Stortingsvalget får også mulighet til å forme regjering, så det er ikke separate valg for regjering og Storting i Norge. Likevel har vi separate valg for Stortinget og kommuner og fylkeskommuner, altså det regionale og lokale nivået. Likevel er Norge en enhetsstat som vil si at kommuner og fylkeskommuner bare har makt i den grad Stortinget gir dem makt. I forbundsstater som Tyskland og USA har statene ofte egne grunnlover og egen makt. I Norge er all makt samla nasjonalt.

Domstolene i Norge er delt mellom alminnelige domstoler og særdomstoler, eller domstoler for spesielle saker. De alminnelige domstolene består av tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett som er den øverste institusjonen for domstolene i Norge. Tingretten er den første domstolen. Det er der de fleste saker havner først. Det er det mest lokale nivået i Norge. Lagmannsretten er over tingretten. De har ansvar for ett større område og kan overkjøre tingretten. Øverst er Høyesteretten. Den består av 19 dommere og én justitiarius som er lederen for domstolen. Det er veldig få saker som kommer helt til Høyesteretten. De kan ta opp sivile saker, straffesaker, forvaltningssaker og grunnlovssaker. De kan altså dømme i mye forskjellig, ikke bare grunnlovsspørsmål. Det er ikke valg for høyesterettsdommere, men kandidater blir plukket ut, intervjua og blir deretter utnevnte av kongen sammen med regjeringa.

Nå har vi ett lite oversiktsbilde av hvordan det politiske systemet i Norge er bygd opp. Bare for å oppsummere kjapt: Norge er et parlamentarisk monarki som deler makta mellom Stortinget (den lovgivende makta), regjeringa (den utøvende makta) og domstolene (den dømmende instansen med Høyesteretten øverst). Norge er også en enhetsstat der all makt går ut fra nasjonale institusjoner. Kongen er den formelle lederen av regjeringa, men det er statsministeren som politisk leder regjeringa og som har makta. Greit, da tror jeg at vi kan gå videre til de politiske partiene i Norge. Jeg kommer til å fokusere på de partiene som er på Stortinget. Det vil si de største politiske partiene i Norge og de som faktisk sitter med den politiske makta.

Den viktigste skillelinja i norsk politikk er venstre-høyre-dimensjonen. Denne finner man i de aller fleste demokratiske politiske systemer. Det vil si hvor opptatt partiene er av økonomisk utjevning, offentlig planlegging og kontroll. Helt til venstre er de partiene som er mest opptatt av utjevning, altså at de svakeste skal løftes opp og hjelpes slik at man får et mer egalitært samfunn. Helt ut til venstre har man rein kommunisme. Dette er den mest radikale venstreorienterte ideologien. Fra venstre beveger man seg mot høyre. På midten har man de såkalte sentrumspartiene. De er ofte midt imellom venstre og høyre. I noen saker er de kanskje mer mor venstre, mens i andre er de mer mot høyre. På høyresida er man kanskje mer opptatt av muligheter. Ofte er de også for en svakere stat, mindre skatt og større privatisering. Det som kan være greit å huske på i norsk politikk er at det politiske systemet nok er mer venstreorientert enn mange andre land. Det vil si at høyresida i norsk politikk kanskje er mer mot venstre enn høyrepartier i mange andre land. Dette er en del av den norske politiske kulturen.

La oss bevege oss fra venstre mot høyre i norsk politikk. Stortingspartiet som er mest venstreorientert i norsk politikk er partiet Rødt. Det blei stifta i 2007 og er altså et ganske nytt parti som har vokst mye i det siste. Det er kanskje det mest radikale partiet på Stortinget. De ønsker å «erstatte kapitalismen med sosialisme gjennom en fredelig demokratisk revolusjon». Dette er det partiet på Stortinget som er nærmest kommunisme. De ønsker at Norge skal gå mot mindre forskjeller, noe som er deres viktigste kampsak. Likevel støtter de opp om demokratiet, noe mange kommunistiske partier ikke gjør. De ønsker å gjennomføre endringene sine gjennom demokratiet. Eller som de sier selv, gjennom «en fredelig demokratisk revolusjon». De har bare én stortingsrepresentant i dag, men ser ut til å vinne flere plasser i neste valg. Rødt gjør det bedre blant yngre velgere enn eldre.

Det neste partiet på venstresida er Sosialistisk Venstreparti. De er mindre radikale enn Rødt, men har også rettferdighet og likhet som viktige saker. De definerer seg selv som «et sosialistisk parti, et miljøparti, et fredsparti og et antirasistisk parti.» I dag har de 11 representanter på Stortinget og er altså et større parti enn Rødt. SV er ett av partiene i Norge som er ganske skeptiske til EU. De ønsker ikke norsk medlemskap i EU. I tillegg er de imot EØS-avtalen og ønsker at Norge skal skrive under på en ny avtale med EU om handel og økonomi. Ofte blir SV nevnt i media i forbindelse med abort. SV ønsker en mer liberal abortlov i Norge, for eksempel at det skal være mulig for kvinner å ta abort etter uke 12. Det er en klar overrepresentasjon av kvinnelige velgere for SV. Hele 69% av velgerne deres er kvinner. De fleste venstrepartiene har flertall av kvinnelige velgere.

Arbeiderpartiet er det siste venstrepartiet på Stortinget. Det er det største partiet i Norge, noe det har vært helt siden andre verdenskrig. De har 48 representanter på Stortinget. Det er ca. 28% av alle representantene. Likevel har de ikke statsminister og de er ikke i regjering. Grunnen til det er at høyrepartiene samla sett blei større. Uansett, Arbeiderpartiet var originalt et mye mer venstreorientert parti enn det er i dag. Det blei oppretta som et radikalt, nesten kommunistisk parti, men har siden den gang blitt langt mer moderate. Arbeiderpartiet er det partiet som har hatt flest statsministere siden andre verdenskrig. Arbeiderpartiet er favoritter til å få en ny statsminister etter neste valg.

Videre går vi til sentrumspartiene. Senterpartiet er det største sentrumspartiet og pleier å samarbeide med Arbeiderpartiet og venstresida. Det er partiet som er nærmest bøndene og som har den sterkeste jordbrukspolitikken. De er også veldig opptatt av de norske distriktene og er ofte imot sentralisering og urbanisering. De ønsker desentralisering av makt og ressurser slik at det kommer nærmere det lokale. Dette er også det partiet som er mest imot norsk medlemskap i EU, EØS-avtalen og Schengen-avtalen. Senterpartiet har nå 20 representanter på Stortinget og ser ut til å vinne enda flere ved neste valg.

Miljøpartiet de grønne er det neste partiet vi skal se på. Det er vanskelig å definere Miljøpartiet i høyre/venstre aksen, men de er nok mer mot venstre enn det er mot høyre. Deres hjertesak er miljøpolitikk og det er et ganske nytt parti. Likevel har de vokst mye i det siste. De har nå bare én stortingsrepresentant, men kommer nok til å vinne flere ved neste valg. Det er et parti som er veldig kritiske til norsk oljeutvinning. De vil at Norge skal slutte å produsere olje. I tillegg ønsker de at flere skal ta kollektiv transport og vil derfor forberede dette. Miljøpartiet gjør det mye bedre i byene enn de gjør det på bygda, og flertallet av velgerne deres, 56%, har universitets- eller høyskoleutdanning. Det er flest av alle partier.

Kristelig folkeparti, ofte forkorta til KRF, er det neste partiet vi skal se på. De er i regjering og har nå 8 representanter på Stortinget. Det er et parti som ofte er skilt mellom venstre og høyre i mange saker. I verdier er de ofte nærmere høyre, men de pleier også å støtte venstresidas rettferdighetsfokus. KRF er det eneste partiet som åpent har en religiøs tilknytning. De bygger sin politikk på et kristent livssyn. En viktig sak for KRF er for eksempel abort. De ønsker ikke å forby abort, men vil erstatte dagens abortlov med en strengere og mer restriktiv abortlov. En av de viktigste sakene for KRF er familiepolitikk. De ønsker at familier skal få sterk støtte gjennom gode ordninger.

Det siste sentrumspartiet er Venstre, som forvirrende nok oftest støtter høyresida. Det er Norges eldste parti, men er i dag et ganske lite parti. De har 8 representanter på Stortinget. Noen viktige saker for Venstre er miljø og klima, sosialpolitikk, skolepolitikk og småbedrifter. Venstre blir ofte kalt for lærernes parti og mange lærere stemmer venstre. Venstre er for tida også ett regjeringsparti sammen med KRF og Høyre.

Høyre er det største høyrepartiet i Norge og det nest største partiet samla sett. De har 45 representanter på Stortinget og leder regjeringa i Norge. Lederen for Høyre, Erna Solberg, er statsminister i Norge. De har leda regjeringa siden 2013. Økonomi er kanskje den viktigste saken for Høyre og de ønsker å innføre en mer åpen markedsøkonomi i Norge med lavere skatter og færre avgifter. De er et av partiene som er mest positive til norsk medlemskap i EU og er mer internasjonalt innstilt enn mange andre konservative partier i Europa. På mange områder er Høyre liberalkonservative. Det vil si at de både har liberale og konservative elementer.

Fremskrittspartiet, ofte forkorta til FRP, er det mest høyreorienterte partiet i norsk politikk. De har vært i regjering med Høyre før, men er ikke med i dagens regjering. De har nå 27 representanter på Stortinget og er dermed det tredje største partiet i Norge. De sier om seg selv at de er «et liberalistisk folkeparti som bygger på Norges Grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv, med basis i det kristne livssyn og humanistiske verdier.» Det er partiet på Stortinget som er mest kritiske til innvandring, og under flykningskrisa i 2015 økte tilslutningen til FRP. De er også kritiske til skatter og avgifter, samtidig som de ønsker en sterk helsesektor, særlig med fokus på eldreomsorg. FRP er nok det nærmeste Norge kommer et høyrepopulistisk parti, men det er uenighet om FRP er et reelt høyrepopulistisk parti. Det diskuterer jeg mer omfattende i episode 40 om høyrepopulisme i Norge.

Det var de største partiene i Norge. En liten oppsummering:

Regjeringspartiene: Høyre, Venstre og Kristelig folkeparti med Høyres Erna Solberg som statsminister.

Venstrepartiene: Rødt, Sosialistisk Venstreparti (SV) og Arbeiderpartiet (AP).

Sentrumspartiene: Senterpartiet (SP), Miljøpartiet de grønne (MdG), Kristelig folkeparti (KRF) og Venstre.

Høyrepartiene: Høyre og Fremskrittspartiet (FRP)

Det var alt for denne episoden. Jeg kommer til å lage en ny episode om norsk politikk  nærmere Stortingsvalget i september i år der jeg vil diskutere noen av de mest aktuelle sakene i norsk politikk. Ellers håper jeg at dere har en vidunderlig dag videre. Ha det bra!