99 – Nordlys (Aurora borealis)

5 juni 2022 | 8 minutes

Episode’s Transcript

Hei og velkommen til en ny episode av podkasten. Lenge siden sist. I denne episoden skal vi snakke om nordlys. Jeg kommer til å snakke litt om hva det er, hvor man kan se det og litt om dens rolle i norsk kultur, vitenskap og overtro. La oss sette i gang.

Nordlys er rett og slett partikler fra sola som kolliderer med atmosfæregassene. Disse atmosfæregassene blir tilført energi fra partiklene og dette ser man som lys: nordlys. Men det er altså lys som kommer hovedsakelig fra atomer og molekyler i atmosfæren, og ikke fra selve solpartiklene. Nordlys er som regel grønt, men det kan også være rødt og blått. Dette går an på energien i solpartiklene og hvilke gasser atmosfæren består av. Nordlyset skjer 80-500 kilometer over jordoverflaten i de delene av atmosfæren som heter mesopausen og termosfæren.

Det er ikke alltid nordlys og det er heller ikke alltid nordlyset er like sterkt. Dette blir påvirka av solas aktivitet. Dersom sola sender ut mange partikler, er det også større sannsynlighet for at nordlyset er sterkere og man kan se det i et større område. Grunnen til det er selvsagt at mer partikler betyr mer energi, noe som gjør at de tilfører mer energi til atmosfæren, og vipps så har man nordlys.  Grunnen til at nordlys først og fremst forekommer langt nord, er magnetfeltene til jorda. Jorda er som en magnet der det ene punktet er i nord og det andre i sør. Dette er grunnen til at man først og fremst ser nordlys langt nord eller langt sør. I sør kalles det derimot for sørlys.

Sjansen for å se nordlys er størst i det vi kaller for nordlysovalen. Det er en oval rundt Nordpolen og Sørpolen der det er størst sjanse for å se nordlys. Grunnen til det er det magnetiske feltet. Partiklene sola sender ut mot jorda treffer det magnetiske feltet. Dette blir ført mot nord og mot sør i to strømmer. Den ene strømmen danner en oval rundt Nordpolen, mens den andre danner en oval rundt Sørpolen. Nordlysovalen går gjennom Midt- og Nord-Norge, Nord-Sverige, Nord-Finland, deler av de nordligste øyene i Russland, Grønland, Island, nordlige Alaska og helt nord i Canada. Dersom du ønsker å se nordlys i Norge er Tromsø en av de beste stedene å gå til.

Den vitenskapelige undersøkelsen av nordlyset starta på 1600-tallet, men det var først svensken Anders Celsius som i 1741 oppdaga at nordlys skjer på grunn av magnetiske forstyrrelser og at det skjer på grunn av sola. Amerikaneren Elias Loomis oppdaga i 1860 nordlysovalen, altså der det er størst sjanse for å se nordlys. Men man visste likevel ikke helt sammenhengen mellom magnetfeltet og sola. Hva var det som skapte nordlys?

Det var det den norske fysikeren, og en av Norges mest kjente vitenskapsmenn gjennom tidene, Kristian Birkeland, som fant ut dette. I 1886 formulerte han en teori om at nordlys dannes av elektrisk ladede partikler fra sola som trekkes inn i jordas magnetfelt hvor de så kolliderer med atmosfæren og skaper nordlys. Han er særlig kjent for sitt bevis av teorien sin gjennom sitt «terrella eksperiment». Terrella betyr «liten jordklode». Han bygget en liten magnetisk kule i et vakuum. Den magnetiske kula skulle være jorda. Deretter bombarderte han denne magnetiske kula med elektroner og det oppstod lysovaler rundt den nordlige og sørlige punktene av kula: Birkeland hadde bevist sin nordlysteori.

Likevel har mennesker vært fascinert av nordlys lenge før man begynte med moderne forsking på nordlyset. Aristoteles, Plinius den eldre og Seneca nevner alle nordlys. Kinesiske skrifter som er mer enn 3000 år gamle nevner også nordlys, og faktisk ser man det også i Bibelen. Esekiel beskriver himmelfenomener som kan være nordlys.

 I Norge har nordlys lenge vært knytta til overtro, kultur, mystikk og religion. For eksempel var nordlys lenge knytta til frykt og ærefrykt. Kanskje ikke så rart ettersom det er et så mektig, utrolig vakkert, men også mystisk ettersom man ser grønne, røde og blåe lys som danser over hele himmelen. I norrøn mytologi kan nordlys ha vært himmelbrua mellom gudheimen Åsheim og jorda. Denne himmelbrua blei kalt for Bifrost.

I samisk tradisjon, blei nordlyset oppfatta som ei overnaturlig kraft, og på runebommene, de tradisjonelle samiske trommene som blei brukt i ritualer og samisk religion, hadde symboler med nordlyset. Samene hadde mange navn for nordlyset; ett av dem var «gouvssahas» som betyr det hørbare lyset. Samene forbandt nemlig nordlyset med lyd.

I dag fortsetter nordlyset å fascinere oss. I Chile har jeg snakka med mange som gjerne vil reise til Norge for å se nordlyset. Faktisk er det mange som reiser til Norge i jakten på nordlys. Og det er også noe som selvsagt forsetter å fascinere og interessere oss her i Norge. Vi lager mye kunst som er knytta til nordlyset; vi bruker det til å fremme Norge; og vi bruker det i navn på butikker, restauranter og kafeer.

Nordlyset er noe helt utrolig vakkert og mektig syn. Hele himmelen dekkes av lys, lekende og dansende på himmelen. Som hør og bør, vil jeg derfor avslutte episoden med et dikt. Dette diktet er fra Ola Bremnes fra Nord-Norge:

Stjernen på himmeln

e sinnsyk og svær

Det e på jorda

det går an å vær

under et nordlys

som svinge sitt slør

for de som va ute

ei vinternatt før.

5 Replies to “99 – Nordlys (Aurora borealis)”

  1. Love your podcast! I have challenges in listening and it’s useful for me to listen your podcast on the way to my work as an exercise : ) And you speak clear!

    1. Great! It’s so awesome to see that I have become a part of people’s daily life, haha! Good luck with your learning process 🙂

  2. Det er så hyggelig å se ny episode! Jeg har savnet podcastene dine og fordi de ikke utgis så ofte nå, setter jeg enda mer pris på dem. Veldig interesant emne.

    1. Uff, jeg får litt dårlig samvittighet av det. Jeg skal prøve å bli bedre, men jeg er bare et menneske med alle mine feil og mangler, hehe.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *