101 – Klimaendringer

Heihei og velkommen til en ny episode! Før vi begynner: Er du interessert i å lære norsk ved å snakke med dyktige norsklærere? Da kan du prøve kursene til Norwegian Community. De tilbyr norskkurs til alle nivåer, fra nybegynner til nesten flytende. Kursene er intensive med mye snakking. Det er en fantastisk måte å bli komfortabel med å snakke norsk på. Om dere er interesserte, finner dere ei lenke i deskripsjonen. Nå, la oss snakke om klimaendringer.

Klimaendringer er et svært stort tema. Dette kommer derfor til å være en grov oversikt. I denne episoden kommer vi til å fokusere på de menneskeskapte klimaendringene vi ser nå. Først skal vi snakke litt om systemene som styrer klimaet og hvorfor det nå blir endra. Deretter skal vi snakke om bevis for dagens klimaendringer. Til slutt skal vi se litt på konsekvensene av klimaendringer og muligheter til å stoppe dem. Først, hva er klima?

Klima er kort fortalt gjennomsnittet av været over en lang periode. Det vil si at vi snakker om gjennomsnitt av temperatur, nedbør (altså regn) og vind, i tillegg til endringer i hvor ofte ekstremvær skjer. Ekstremvær kan være sterke stormer, store flommer og ekstreme temperaturer og tørke. For eksempel skogbrannene i California i 2020. Klimaet på jorda er avhengig av flere faktorer, for eksempel jordas avstand til sola. Dersom jorda er lengre borte fra sola, blir det kaldere på jorda. Jordas bane rundt sola kan endre seg. Mange forskere tror dette er en viktig årsak til at vi fikk istider. Nemlig at jorda var litt lenger borte fra sola, det vi kaller for Milankovic-sykluser.

Solas styrke vil også påvirke klimaet på jorda. Dersom sola sin styrke minker, blir det også kaldere på jorda. Dette kan ha vært en av grunnene til den Lille Istida fra ca. 1300-1850. Da var det litt kaldere på jorda, spesielt på den nordlige halvkule.

Hvor mye av sollyset som blir absorbert av bakken er også viktig for klimaet. Partikler, støv og skyer reflekterer for eksempel litt av sollyset. Dette gjør at det blir litt kaldere. I tillegg absorberer mørke overflater mer av solenergien enn lyse overflater. Snø og is reflekterer for eksempel veldig mye sollys siden de er helt hvite. Dette kaldes for albedoeffekt. Mer snø- og issmelting vil føre til et varmere klima på grunn av mindre albedoeffekt.

Havet spiller også en viktig rolle i klimaet, både med regn og temperaturer. For eksempel gjør Golfstrømmen det mulig å bo i Norge. Golfstrømmen er en havstrøm som går via Mexico-gulfen til Nord-Atlanteren og Skandinavia. Det gjør at det er hele 5 til 10 grader høyere gjennomsnittstemperatur i Norge enn det ville vært uten.

Det er også mange andre lokale og regionale klima- og værsystemer som er med å påvirke klimaet på ulike steder i verden. For eksempel er NAO – nordatlantisk oscillasjon – et viktig værsystem som påvirker vintertemperaturer i Skandinavia og Sør-Europa. Det gjør ofte at kalde vintre i Sør-Europa skjer på samme tid som varme vintre i Skandinavia, og omvendt: Kalde vintre i Skandinavia skjer ofte når det er varme vintre i Sør-Europa. Det er et komplekst system som egentlig fortjener sin egen episode.

I denne episoden skal vi fokusere mest på hvordan drivhusgasser i atmosfæren påvirker temperaturer. De viktigste drivhusgassene er CO₂ og metan CH₄. Disse gassene er med på å stabilisere klimaet og gjøre det godt og varmt på jorda. Gjennomsnittstemperaturen med slike klimagasser er nå ca. 15 grader celsius. Det er 59 grader fahrenheit.  Uten drivhusgassene hadde gjennomsnittstemperaturen på jorda vært minus 20 grader celsius, eller minus fire grader fahrenheit. Altså gjør drivhusgassene det mulig å leve på jorda. Hvordan skjer dette?

Jo, mye av sollyset som treffer jorda, blir reflektert tilbake mot atmosfæren. Drivhusgassene er med på å reflektere noe av disse strålene tilbake til jorda igjen. Det fører til at mer av varmen fra sola blir reflektert til jorda. Slik blir det varmere på jorda. Mer drivhusgasser i atmosfæren, fører til et varmere klima.

Klimaet har endra seg svært mye i løpet av jordas historie. Det har både vært ekstremt mye varmere og ekstremt mye kaldere enn det er nå. Klimaendringer er naturlig. Det som er nytt nå er at de klimaendringene på globalt nivå vi ser i dag er menneskeskapte. Økte menneskeskapte klimautslipp, spesielt av gassen CO₂ eller karbondioksid, har siden 1850 ført til et varmere klima på jorda. Dette er det mye bevis på, men vi har ikke tid til å gå inn i alt bevismateriale eller se på alle mytene. Men vi skal ta noen. Først og fremst: grafen for økningen i globale temperaturer fra 1850 følger nesten perfekt grafen for økningen av CO₂ i atmosfæren. I 1750 var CO₂ i atmosfæren ca. 280 ppm. Ppm betyr «deler per million» eller «parts per million» på engelsk.  Nå er den 415 ppm i atmosfæren. Ppm’en har altså gått fra 280 til 415 på bare et par hundre år. I de siste 800,000 årene før 1750 har CO₂ i atmosfæren vært mellom 170 og 300 ppm. Vi må faktisk mer enn 3 millioner år tilbake for å finne en atmosfære med over 400 ppm.

Men kan ikke denne økningen komme fra det naturlige karbonkretsløpet? Altså de naturlige systemene som styrer klimaet på jorda? For eksempel har CO₂ nivået i atmosfæren vært mye høyere enn 415 ppm tidligere. For eksempel var CO₂ nivået på 1000 ppm for 50 millioner år siden, og klimaet var 10 grader varmere enn i dag. Dette hadde ingenting med menneskelig aktivitet å gjøre, men var knytta til naturlige klimasystemer. Hvordan kan vi vite at det samme ikke gjelder nå? Vel, først og fremst siden CO₂ nivået har steget så raskt de siste 150 årene; det er en tydelig sammenheng mellom industrialiseringen og økningen av CO₂ nivået i atmosfæren. I tillegg har vi ikke til nå funnet noen markant økning i CO₂ utslipp i de naturlige klimasystemene. Altså: klimaendringer skyldes menneskelig aktivitet.

Denne menneskelige aktiviteten innebærer jordbruksproduksjon (som fører til utslipp av CO₂ og metan), transport (som fly, bil og skip), bygging, produksjon, fjerning av tre og skog (noe som fører til at CO₂ som er lagra i trærne blir sluppet ut i atmosfæren) og mange andre aktiviteter. Selv om disse utslippene er små sammenligna med det totale karbonkretsløpet, kommer våre utslipp oppå naturlige utslipp. Mens det er en balanse mellom utslipp og inntak av CO₂ i karbonkretsløpet til jorda, kommer våre utslipp direkte i havet og i atmosfæren. Dette fører til en økning i CO₂ nivået i atmosfæren.

Men det har jo vært varmt i ulike deler av verden før de moderne klimaendringene. Det stemmer. For eksempel smelta sannsynligvis alle isbreene i Norge bort for 7500 år siden. Klimaet i Norge var da varmere enn det er i dag. I tillegg var det sannsynligvis varmere eller like varmt som i dag mellom 950 og 1250 på den nordlige halvkule. For eksempel var det relativt varmt både på Grønland og i Europa på denne tida. Dette stemmer. Klimaet har endra seg ganske mye, også i løpet av de siste tusen årene. Her er det likevel viktig å skille mellom globale og regionale klimaendringer. Selv om det var ganske varmt mellom 950 og 1250 på den nordlige halvkule, så skjedde ikke dette globalt. Faktisk var de globale temperaturene bare mellom 0,3 og 0,4 grader varmere globalt enn førindustrielt nivå. I dag er det ca. 1 grad varmere globalt. Mens tidligere klimaendringer i større grad har vært regionale, ser vi nå globale klimaendringer som skjer overalt.

Hva er konsekvensene av klimaendringene? Vel, dette vil variere svært mye fra region til region. Noen regioner ser for eksempel allerede svært store endringer i klimaet sitt. Dette gjelder spesielt i nord, særlig Arktis. På Svalbard har vi for eksempel sett en enorm økning i temperaturer, kanskje så mye som fem til sju ganger så mye som det globale gjennomsnittet. Det vil si en temperaturøkning på mellom fem og sju grader. Dette har store konsekvenser for dyrelivet på øya. På sikt vil sannsynligvis temperaturforskjellen mellom Svalbard og fastlandet i Norge bli mye mindre.

Ellers kan vi si at konsekvensene av global oppvarming er mer ekstremvær. Det betyr mer tørke på sommeren, spesielt i varme strøk, og mer nedbør generelt, spesielt i allerede våte strøk. Dette fører til økt fare for flom. Vi ser også at global oppvarming fører til mer issmelting og økte havnivåer. Generelt ser vi en sterk nedgang i mangfoldet av dyr og planter, altså hvor mange forskjellige dyr og planter det er. Dette henger også sammen med andre faktorer. Jo lenger fram vi ser, jo vanskeligere blir det å si hva klimaendringene vil føre til. Det er også avhengig av hvor mye vi klarer å begrense utslippene av klimagasser. IPCC, FN sitt klimapanel, er likevel tydelige i sin siste rapport: klimaendringer er reelle, menneskeskapte og svært problematiske. Det er vår tids største utfordring. Vi risikerer krig, sult, oversvømmelse, tap av naturområder og dyreliv, skade på infrastruktur og bygninger som vil koste millioner av kroner osv.

Dersom vi ikke slutter å slippe ut klimagasser, risikerer vi i å utløse selvforsterkende klimaendringer. Dette vil si at de raske temperaturendringene vil utløse selvforsterkende prosesser, som for eksempel hurtig smelting av is og dramatiske utslipp av metan i myrer fra permafrosten, som vi ikke kan stanse. I verste fall kan dette føre til at store deler av jorda blir ubeboelig for mennesker. Vi vet ikke hvor grensa går. Men klimautslippene fortsetter å øke. Det er et problem!

Hva kan vi gjøre? Vel, enkelt og greit: utslippene må ned. Parisavtalen, som til nå har blitt underskrevet av 194 land, har et mål om å holde den globale oppvarmingen under 1,5 grader. Faktisk var året 2022 det året vi har sluppet ut mest klimagasser noensinne. Det som trengs, er radikale endringer. Blant annet: mer satsing på fornybare energikilder, større avgifter på klimagassutslipp, redusere matavfall, subsidiere isolering av hus og leiligheter, sterkere beskyttelse av hav og naturområder (spesielt regnskoger som Amazonas), redusere bruk av plastikk, kampanjer for å spise mindre kjøtt og ikke minst la olja og kullet ligge i jorda! I tillegg trengs det sterkere internasjonalt samarbeid, og kanskje også straffesanksjoner mot de landene som ikke reduserer klimautslippene sine nok. Til slutt vil det være viktig og rettferdig at de rike landene, altså de som historisk har sluppet ut mest klimagasser, er med å finansiere grønn teknologi og tiltak for klimatilpasning i fattige land.

Dette er ikke lett, og det er nok også grunnen til at ingen av de største utslippslandene er i nærheten av å kutte utslippene sine nok. Mange av tiltakene vil være upopulære. Og mange av tiltakene vil føre til tapere. I tillegg kreves det kulturendringer, for eksempel i matkultur og konsumkultur. Likevel må vi tenke på at det er livsnødvendig å kutte utslippene våre. Klimaendringer er vår generasjons store utfordring. Hvordan vi håndterer den vil avgjøre skjebnen til flere generasjoner i framtida.