Posted on

6.4 – Summer Sport in Norway

Norway might be most known for snow, winter and cold, but many of the most popular sports are actually most suited for either a hall or during a nice, warm summer day. Looking at the 20 largest sports associations in Norway, 17 of them are best suited for summer or a temperate hall. That might be because many of the largest winter sports are united in the Ski Association, however, the Ski Association is only the third largest in Norway. Both the Football Association and the Handball Association are larger.

Posted on

6.3 – Winter Sports in Norway

Norge er først og fremst kjent for snø, vinter og kulde. Den geografiske plasseringen til Norge gjør at vi har gode forhold for vintersport. Det er lett å gjøre vintersport i Norge. Og det er nok også grunnen til at Norge har gjort det så bra i vinter-OL. Norge er det landet i verden med flest vinter-OL medaljer i verden, selv om vi bare er fem millioner mennesker. Altså, selv om det bare bor fem millioner i Norge, så er vi landet med flest medaljer fra de Olympiske vinterlekene.

Posted on

6.2 – Hiking Culture in Norway

På norsk har vi et uttrykk som heter «ut på tur, aldri sur». Det betyr at man aldri er sur når man går en tur i skogen, ved vannet eller ved fjellet. I Norge er turen veldig viktig. Helt i fra tidlig alder blir norske barn tatt med av foreldrene i naturen for å gå på tur. Vi er altså oppdratte til å gå på tur. Men hva vil det egentlig si å gå på tur? Hva betyr «å gå en tur» i Norge?

Posted on

6.1 – Norwegian Dos and Don’ts

En ting som vil overraske mange er nok mangelen på høflighet i Norge. Mange synes kanskje at nordmenn ikke er så høflige. For eksempel sier vi mye mindre «unnskyld meg», «vær så god», «takk» og «beklager» enn i andre kulturer. Ofte vil du bare høre «oi» dersom noen dulter borti deg, altså kommer borti deg med en feil. Dette er ikke ment som en fornærmelse, så ikke ta deg nær av det. Å ta seg nær av noe betyr at man tar det personlig. Så ikke ta det personlig om noen ikke sier «vær så god» eller «unnskyld meg». I Norge bruker vi ikke slike fraser like ofte.

Posted on

5.9 – Taco and Kebab

Etter andre verdenskrig begynte det å komme folk fra andre deler av verden til Norge. Norge fikk flere innvandrere fra større deler av verden. Dette gjorde at Norge og norsk kultur blei påvirka av andre kulturer. Det gjaldt også maten. Nordmenn blei introdusert for nye matretter fra andre deler av verden. I denne episoden skal vi fokusere på taco og kebab, noen av de mest populære i Norge i dag.

Posted on

5.8 – Sami Food

Samene er et urfolk i Norge. De bodde tradisjonelt i Nord-Norge og Trøndelag. Det er 40,000 til 60,000 samer i Norge og ca. 100,000 totalt i verden. De aller fleste samene bor i Norge og i Sverige. Samisk språk er veldig forskjellig fra norsk, og samisk kultur har også skilt seg ut. I denne episoden skal vi snakke om tradisjonell samisk mat.

Posted on

5.7 – Norwegian Desserts

I denne episoden skal vi se på noen tradisjonelle norske desserter. Disse dessertene blir fortsatt spist i Norge, for eksempel til høytider eller til fester.Vi ser på noen av de mest kjente som Dronning Maud-pudding, tilslørte bondepiker, trollkrem og gomme.

Posted on

5.6 – Apples in Hardanger

I Norge er det mest kjente stedet for epledyrking i Hardanger på Vestlandet. Hardanger er et større område som ligger litt innenfor Bergen. Det er ikke langt ifra Bergen. Det er et svært fint område med fjell og fjorder. Hardanger er et område som har ganske midle vintre og våren kommer ikke så seint som den gjør lenger nord i Norge. Blandingen av et kjølig klima på våren og mye lys gir eplene en både frisk og syrlig smak. Norske epler pleier å være litt friskere og mindre søte enn andre epler. Den milde vinteren i Hardanger gjør at epletrærne ikke får frostskader når det er på det kaldeste. Det er 380 fruktbønder i Hardanger som jobber med å dyrke og høste epler.

Posted on

5.5 – Milk and Lactose Tolerance in Norway

I Norge bruker vi melk til matlaging, vi drikker den og vi bruker den til å bake med. Det er veldig vanlig å ha melk på frokostblandinga si i Norge, eller å drikke et glass med melk med brødskivene. Jeg husker at det var vanlig å få utdelt skolemelk på både barneskolen og ungdomsskolen. Barneskolen er fra man er 6 til 12år og ungdomsskolen er fra 13 til 15år. Denne ordningen fungerte slik at vi kunne melde oss på for å få melk på skolen. Da fikk man en melkekartong på ca. 2,5dl hver eneste dag ved lunsjen. I Norge er det generelt et stort fokus på at melk er sunt. Proteininnholdet i melk er av veldig høy kvalitet. I tillegg er det mange bra vitaminer i melk som vitamin D, E og K. I tillegg er det mye kalsium i melk som er viktig for beina og tennene. Barn har skjelett og bein som vokser mye og endrer seg. Da er det viktig at de får nok kalsium. Jeg tror det er grunnen til at vi fikk subsidiert melk på skolen.