Posted on

91 – Norges Grunnlov

I slutten av 1813 var Norge fortsatt i en union med Danmark. Norge hadde vært i union med Danmark i 400år på dette tidspunktet. I slutten av 1813 var det klart at Danmark-Norge hadde tapt krigen. De hadde vært på Frankrike og Napoleons side i krigen mot Russland og Storbritannia. Sverige var på Storbritannia og Russland sin side av krigen og blei lova Norge som belønning for dette. 13. januar 1814 skreiv kongen av Danmark-Norge Frederik VI og den svenske tronarvingen Karl Johan under på Kieltraktaten. Der stod det at Norge skulle gis til kongen av Sverige. Unionen med Danmark var dermed slutt, men det var mye som skulle skje i Norge før vi gikk inn i en union med Sverige. I denne episoden skal vi se mer på grunnloven som blei laga i Norge i 1814.

Posted on

90 – Hester

Hesten er et majestetisk dyr. Når de galopperer bortover med manken blafrende i vinden ser man hvor vakre dyr det er. De er raske, sterke, utholdende og lojale; de er de perfekte husdyrene. Hester har historisk vært svært viktig arbeidskraft for mennesker. De har vært viktige både på gården og i krig. Hester gjorde at det var mye lettere å drive jordbruk ettersom hesten kunne gjøre mye av arbeidet; hester er veldig sterke. I tillegg var de veldig viktige i krigføring. For eksempel var hestene svært sentrale i de spanske conquistadorene sin erobring av Amerika. La oss se litt nærmere på dette majestetiske dyret.

Posted on

89 – Norge i FNs sikkerhetsråd 2021-2022

Norge skal sitte i FNs sikkerhetsråd i to år fra 2021 til 2022. Norge blir da et av de 15 landene som sitter i sikkerhetsrådet i FN, og blant de 10 som ikke er faste. FNs sikkerhetsråd har som oppgave å hindre at det bryter ut væpna konflikter. Det skal altså hindre krig. Målet med FNs sikkerhetsråd er at det skal løse internasjonale konflikter med diplomati, samarbeid og samtaler i stedet for krig og våpen. Likevel kan FNs sikkerhetsråd innføre strengere sanksjoner eller til og med bruke militær makt dersom det er nødvendig. Sikkerhetsrådet er det eneste organet i verden som kan bruke militær makt. Men de prøver alltid å bruke fredelige midler for å løse konflikter som forhandlinger, spesialutnevninger for å mekle mellom partene og plassering av fredsbevarende FN styrker.

Posted on

88 – Det er typisk norsk å være god: Om norsk stolthet og selvgodhet

«Det er typisk norsk å være god». Dette sa statsministeren vår i 1992 Gro Harlem Brundtland i nyttårstalen sin til det norske folk. Denne delen er henta fra en lenger tale om nordmenn som hevder seg i verdenstoppen, og at norsk næringsliv skulle gjøre det samme. Konteksten til talen var at det var en krevende økonomisk situasjon i Norge på denne tida. Brundtland mente derfor at norsk næringsliv skulle klare seg gjennom de vanskelige økonomiske tidene og hevde seg i verdenstoppen, akkurat som «fotballjentene, håndballjentene, skigutta og Oslo-filharmoniske.» For det er jo «typisk norsk å være god!» Det var altså ei tid med en del pessimisme i Norge, og det var kanskje behov for å skape litt optimisme. For å forstå sitatet, må man derfor også forstå konteksten.

Posted on

87 – De tre bukkene Bruse (folkeeventyr)

Eventyret er veldig typisk for Norge. Det finnes noen få eksempel på denne eventyrtypen i Sverige, Ungarn og India, men det finnes ikke mange slike utenfor Norge. Eventyret har sitt opphav i seterkulturen i Norge. I Norge var det vanlig å ta dyra oppi naturområder for at de kunne spise gress. Dette skjedde på våren. Før det var dyra sultefora. Sultefora vil si at man ga dyra akkurat nok til å overleve, men de var veldig svake når de kom til seteren på våren. De var altså veldig, veldig sultne. Dette gjelder nok også for de tre bukkene i eventyret. Det er altså ikke tilfeldig at de skal til seters for å gjøre seg feite.

Posted on

86 – Den engelske trusselen på norske universitet

Engelsk blir meir og meir vanleg på norske universitet. Det er viktig å kunne engelsk for å studera i Noreg. Faktisk er det viktig å kunne engelsk sjølv om ein studerer fag som blir underviste på norsk. Mange er redde for at dette kan svekka posisjonen til norsk på lang sikt. For eksempel kan det gjera det vanskelegare å utvikla eit fagspråk på norsk om norsk ikkje blir brukt på universiteta. Universiteta har eit viktig ansvar når det kjem til å utvikla eit norsk fagspråk i ulike spesialitetar. Om me mistar det så kjem også norsk til å bli eit fattigare språk. Difor er det heilt essensielt at me tek vare på norsk som eit universitetsspråk.

Posted on

85 – Danmark-Norge, 1536-1814

Norge var i en union med Danmark helt fra 1380. Grunnen til dette var at de skandinaviske landene gikk inn i Kalmarunionen med en felles kongemakt. Sverige klarte å komme seg ut av denne unionen på begynnelsen av 1500-tallet; det gjorde ikke Norge. Dette gjorde at Norge blei tett knytta til Danmark. I 1536 avtalte den danske kongen og den danske adelen i fellesskap at Norge skulle bli et lydrike av Danmark. Dette betydde at Norge skulle være som en dansk provins, ikke som en egen stat. Likevel blei det aldri slik; Norge blei fremdeles sett på som annerledes enn Danmark. Men i 1536 mista Norge mye av sin autonomi i unionen. Norge blei tettere knytta til Danmark. Dette skjedde ved at Norge mista sitt eget riksråd, rådet som sammen med kongen hadde styrt Norge. I tillegg mista Norge den katolske kirkeorganisasjonen, noe som førte til at Norges mektigste personer blei jaga fra landet. Dette skjedde ved makt i 1537.

Posted on

84 – Stortingsvalget i Norge 2021

Venstresida fikk til sammen 100 mandater, mens høyresida fikk 68 mandater. Det betyr at det vil bli en ny regjering. Arbeiderpartiet blei det største partiet med 48 mandater. Det er altså Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, sitt ansvar å lage en ny regjering. Arbeiderpartiet sa før valgresultatet at de helst ønska ei regjering med Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. For å ha flertall må partiene til sammen ha flere enn 84 mandater. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fikk til sammen 89 mandater. Dette blir nok sannsynligvis den neste regjeringen i Norge. Likevel er ikke dette offisielt på det tidspunktet jeg nå skriver episoden.

Posted on

83 – Stortingsvalg

Stortingsvalget er valget til Stortinget. Stortinget er parlamentet i Norge, og det er stortingsvalg hvert fjerde år. Da velger man 169 representanter fra 19 valgdistrikter. Disse 19 valgdistriktene er basert på de gamle fylkene. Hvert av de 19 valgdistriktene får mandater basert på hvor mange mennesker som bor i fylket i tillegg til hvor stort fylket er i areal. Oslo har flest mandater av de 19 fylkene. Oslo har 20 mandater siden det er det mest folkerike fylket. Likevel er Oslo veldig lite i areal. Egentlig skulle Oslo hatt 22 mandater, men på grunn av et lite areal så får de to mindre mandater. Finnmark, det største fylket i areal og det minste i folketall, er det fylket som har færrest folk per mandat. For hvert mandat i Finnmark er det 15,094 folk. For Oslo er dette over dobbelt så høyt med hele 34,675. Finnmark er altså overrepresentert på Stortinget sammenligna med folketall.

Posted on

82 – Oljefondet

Oljefondet er det største og mest verdifulle fondet i verden. Akkurat nå, den fjerde september 2021, er fondet verdt over 12,000 milliarder kroner, eller 12 billioner om du vil. Det er altså 12*1012. På godt norsk: Utrolig mye penger! Fondet er eid av den norske staten som oppretta det i 1990 under navnet Statens petroleumsfond. Grunnen til dette var at det blei oppretta for å hindre at oljepengene skulle skape ubalanse i norsk økonomi. Olje kan ofte skape ubalanse i land med mindre økonomier ettersom det da blir en for stor del av BNPen over en for kort tidsperiode. Dette blir ofte kalt for hollandsk syke og betyr at en naturressurs tar fullstendig over økonomien i et land. For å unngå dette oppretta den norske stat en fond for å investere oljepenger i utlandet. Slik skulle man unngå hollandsk syke.