25 – Hvorfor lære norsk?

03 August 2020 | 22 minutes

Transcripción

Før vi begynner vil jeg minne dere på at dere kan finne teksten til episoden på nettstedet til podcasten. Jeg legger ved en link i deskripsjonen. Takk.

Hvorfor lære norsk? Hvorfor lære et språk som bare blir snakket av fem millioner mennesker? Hvorfor lære et språk der alle kan engelsk? Disse spørsmålene har du nok utvilsomt stilt deg selv til tider. I begynnelser når man lærer et språk er alt gøy, spennende og nytt. Motivasjonen er på topp og man gleder seg til å fortsette å lære språket. I tillegg føles det ut som framgangen kommer så kjapt – det føles ut som man forbedrer seg hver dag. Denne fasen, la oss kalle det for forelskelsesfasen, varer ikke lenge. Jeg har selv kjent på denne følelsen av å være tiltrukket av et språk, gjerne fordi det høres kult ut. Likevel varer ikke denne første fasen veldig lenge – noen dager eller maks noen uker. Hva er det som får noen til å fortsette?

Ettersom dere hører på denne podcasten antar jeg at dere allerede har nådd et ganske høyt nivå i norsk. Da lurer jeg på, hvorfor lærer dere norsk? Hva er det som har fått dere til å komme så langt i norsklæringen? Hva er motivasjonen deres for å lære norsk? I denne episoden tenkte jeg vi kunne gå igjennom noen generelle grunner til å lære norsk. Kanskje det kan hjelpe dere å bli forelsket i språket på nytt igjen? Uansett kan det være motiverende å høre for dere som allerede kan en god del om norsk. Likevel er dette bare generelle grunner. De beste grunnene kommer fra individene, fra det personlige, altså, fra dere! Men la oss sette i gang og se på noen generelle grunner til å lære norsk.

For å bo i Norge

Mange vil si at norsk egentlig ikke er et nyttig språk å lære. Det er få som snakker norsk, bare fem millioner. Jeg vil tro det er veldig få bedrifter og selskaper som ser spesifikt etter personer som kan norsk, slik det kanskje er for kinesisk eller spansk. Personlig synes jeg derimot at å lære et språk bare på grunn av at det er mange som snakker det er en ganske dårlig grunn til å lære det. For min del handler språklæring om interesse for kulturen og språket. Likevel finnes det en veldig god grunn til å lære norsk som handler om dens nytteverdi, altså hvor nyttig språket er. Dersom du har tenkt eller allerede bor i Norge, er det helt nødvendig at du lærer norsk!

Noen tenker kanskje at siden nordmenn kan engelsk, kan de bare bruke det. Da slipper de å lære seg norsk! Dette vil være å gjøre seg selv en bjørnetjeneste. Å gjøre noen en bjørnetjeneste vil si at man gjør noe med velmente intensjoner, men at resultatet blir noe negativt. Å ikke lære norsk dersom man skal bo i Norge er en dårlig idé. Det stemmer at de fleste i Norge kan snakke engelsk, men det er langt ifra alle som er komfortable med å snakke engelsk. Å snakke andre språk kan være skremmende, noe du selv sikkert har erfart. Det er lett å uttale noe feil, snakke med en tung aksent, gjøre grammatiske feil eller rett og slett ikke komme på et ord. Dette gjelder også for mange nordmenn som snakker engelsk.

Så, dersom man vil bli kjent med nordmenn er det helt sentralt at man kan norsk. Man kan riktig nok spør om veien eller innlede enkle samtaler på engelsk, men det er vanskelig å bli skikkelig kjent med noen. Og selv om de man snakker med kan veldig godt engelsk, vil uansett folk bruke norsk når de er med andre nordmenn. Dersom du kan norsk blir det derfor mye lettere å være rundt nordmenn og få seg norske venner. Man kan snakke med dem på sitt eget språk, og de slipper å snakke engelsk dersom det er flere til stede. Det er kjipt å måtte snakke engelsk om alle unntatt én person kan norsk. I tillegg er det bare lettere å komme nærme noen dersom man snakker morsmålet deres. Spesielt når man har et morsmål som ganske få snakker, blir man ekstra interessert i noen som har tatt seg bryet med å lære norsk.

Faktisk kan det være nødvendig å lære seg norsk for å kunne få arbeid i Norge. Mange arbeidsplasser krever at de som søker på en stilling har et viss norsknivå. Dette gjelder også for mange arbeid der man egentlig ikke snakker så mye med andre. Det er altså helt nødvendig å kunne norsk dersom man har tenkt å bo i Norge over lenger tid.

Det er ikke alle som tar seg bryet med å lære norsk når de skal bo i Norge, mens det er andre som lærer det så bra at det nesten ikke går an å skille dem fra morsmålsbrukere.

En som lærte seg norsk til et så høyt nivå var norsklæreren min på ungdomsskolen. Ungdomsskolen går fra 8. klasse til 10.klasse og er mellom barneskolen og videregående. Norsklæren min på ungdomsskolen kom faktisk fra Nederland, men han hadde lært norsk så bra at han kunne undervise i norsk i Norge for oss morsmålsbrukere. Det føltes litt merkelig husker jeg at noen som ikke var norske skulle rette våre tekster på norsk. Han var derimot veldig flink, og det var faktisk en fordel at han ikke var norsk til tider. For eksempel kunne han forklare oss veldig godt hvorfor noe var feil å skrive ettersom han selv husket å ha måtte lære det. Mange norske norsklærere har gjerne aldri tenkt på språket på den samme måten. Som ikke-norsk norsktalende kan en dermed få en mer objektiv kunnskap om språket.

Kultur

En god grunn til å lære seg et språk er for å få en dypere innsikt i kulturen. Alle språk er påvirket av den kulturen de oppstod i. Hvilke ord og uttrykk som finnes i språket er påvirket av hvor språket oppstod, geografien, historien, klimaet, de sosiale forholdene i det samfunnet. På norsk har vi for eksempel et ord for pålegg som betyr det vi har på brødskiva. Hvorfor har vi et så spesifikt ord? Det reflekterer viktigheten av brød og brødmåltider i Norge. Et annet ord er matpakke som kanskje kan oversettes til «packed lunch» på engelsk. Likevel vil jeg argumentere for at de to ordene ikke er helt like, og at det ligger noe annet bak det norske.

Ved å lære seg språket får man slik direkte innsikt i kulturen. Kanskje det kan hjelpe med å få et nytt syn på enkelte hverdagslige ting slik som for eksempel brød? Ved å lære seg alle de brødspesifikke ordene på norsk får man kanskje et nytt forhold til brød i etterkant? I tillegg kan det hjelpe med å få større innsikt i eget språk. For eksempel ved å sammenligne hvilke ord som finnes på et språk, men ikke på det andre. Eller ved å sammenligne grammatikk. Det kan også være interessant å se på hvilke låneord som blir tatt opp i norsk for å få innsikt i hvordan nordmenn og norsk kultur blir påvirket av andre kulturer. Språklæring kan dermed være en fantastisk måte å lære andres kultur, i dette tilfelle norsk, men også for å få bedre innsikt i egen kultur. Ting man tar for gitt er kanskje ikke så selvsagte som man tror – dette kan man finne ut av ved å se på forskjeller mellom språk og kulturer.

I tillegg kan man ved å lære norsk etter hvert nyte det rike utvalget av bøker, litteratur, podcaster og lignende som finnes på norsk. Noen av de mest kjente forfatterne i verden kommer faktisk fra Norge. For eksempel kan vi jo nevne Henrik Ibsen som er særlig kjent for sine skuespill. Kanskje du har hørt om «Et dukkehjem»? Disse stykkene gjør seg ekstra bra på originalspråket. Og Ibsen er faktisk den nest mest spilte dramatikeren i verden, bare slått av Shakespeare. Ellers kan vi jo nevne nobelprisvinneren i litteratur Knut Hamsun som revolusjonerte verdenslitteraturen med sitt verk «Sult» om en stakkar som går rundt i datidens Kristiania, nå heter byen Oslo, på tidlig 1900-tallet og sulter. Mer moderne forfattere er Karl Ove Knausgård og Erlend Loe som begge skriver vakker norsk prosa. Eller kanskje det frister mer å lese Jo Nesbøs verdenskjente krimromaner på originalspråket?

Dette er bare et lite utvalg av havet av norsklitteratur som finnes der ute; det finnes noe for enhver smak! Gjerne begynn å les norsk litteratur allerede nå! Det er noe spesielt med å lese litteratur skrevet på originalspråket. Om dere trenger noen tips må dere ikke være redd for å ta kontakt. Jeg gir dere gjerne flere forslag alt etter hva dere ønsker!

Man kan også nevne norske filmer og TV-series som det finnes flere av. Selv vil jeg anbefale den norske serien «Kampen om tungtvannet» som jeg har laget en episode om på denne podcasten. Dere kan sjekke ut den om dere vil ha mer informasjon om serien. Ellers vil jeg anbefale TV-serien «Nobel» som handler om en norsk elitesoldat i Afghanistan. Det er en svært spennende serie som jeg anbefaler på det varmeste!

Ellers kan jeg nevne at det nok knapt finnes et land som har så god dekning av sjakk som det vi har her i Norge. I Norge sendes sjakk på TV med egne kommentatorer, eksperter og flere titalls timer med direktesending. Det er svært profesjonelt lagt til. Jeg kan anbefale dere å sjekke ut NRKs sendinger av sjakk om dere har muligheten til det. Det er selvsagt mest fokus på Magnus Carlsen, verdens beste sjakkspiller som tilfeldigvis også kommer fra Norge.

Lære andre språk

Å lære norsk kan også være en fin start på språklæring. For noen av dere, spesielt dersom dere kommer fra engelsktalende land, er kanskje dette det første andrespråket dere lærer. Da er norsk en fin start. Både grammatikken og ordforrådet ligner på de to språkene. Begge språkene er i den såkalt germanske språkgreinen som vil si at mange av strukturene i språkene er like eller ligner på hverandre. I tillegg har de to språkene og kulturene lenge vært i kontakt med hverandre noe som gjør at det finnes mange låneord fra norsk i engelsk og engelske låneord på norsk. Dette kan dermed være en fin start for å få en mestringsfølelse av å lære språk. Å lære språk er vanskelig! Og det tar tid. Norsk er dermed en fin start ettersom mestringsfølelsen sannsynligvis vil komme litt tidligere.

Å lære norsk kan dermed være en fin start på å lære andre språk i tillegg. Ved å lære et annet språk lærer man også mye om hvordan man best lærer språk og hvilke preferanser man selv har til det å lære et annet språk. I tillegg gir god norskkunnskaper en svært god mulighet til å lære de andre nordiske språkene. Norsk, svensk og dansk er svært like hverandre, og norsk blir av mange sett på som det beste språket å begynne med om man vil lære dem alle. Dette er fordi norsk har historisk sett vært knyttet tett til både dansk og svensk. I tillegg har norsk såpass mange dialekter at det er en glimrende måte å begynne å forstå språkforskjeller på. Forskjellen på norske dialekter kan av og til være nesten like store som fra bokmål til svensk for eksempel. Norsk gir også gode muligheter til å lære færøysk eller islandsk om man ønsker det. Vestnorsk og nynorsk er faktisk ikke så ulikt dem. Det er også gode muligheter for å lære norrønt eller gammel-engelsk dersom man har spesiell historieinteresse for vikingtiden.

Jeg vil også nevne at norsk ligner en del på tysk og nederlandsk. For eksempel finnes det mange likheter i grammatikken i tillegg til at det er flere låneord fra tysk og nederlandsk på norsk. Norsk gir derfor gode muligheter til å senere lære tysk eller nederlandsk om man skulle ønske det.

Ellers gir norsklæring alle de fordelene som annen språklæring gir: Bedre hukommelse, gode hjernetrim, mindre sjanse for sykdommer som Alzheimer og så videre. Det er mange fordeler ved å lære et språk, og jeg vil anbefale dere å lese mer om det selv.

Språket i seg selv

Til slutt vil jeg nevne kanskje yndlingsgrunnen min til å lære et annet språk. Nemlig språket i seg selv. Med dette mener jeg ordene, grammatikken, syntaksen, setningsoppbyggingene, ordtakene, hvordan språket høres ut. Kanskje du synes norsk er et fint språk å høre på? Kanskje du selv liker å snakke norsk og lage de norske lydene og melodiene av språket. Mange nevner at norsk er et veldig melodisk språk. Noen synes kanskje det høres litt merkelig ut, mens andre synes det er kjempefint.

Eller kanskje du er fascinert av alle de norske dialektene? I Norge har vi stor respekt for dialekter og variasjoner av eget språk. Faktisk er det noe vi er stolte av. I mange andre land og språk ser man gjerne ned på dem som snakker dialekt. Kanskje det til og med ikke er lov til å snakke det i offentlige sammenhenger som på skolen, jobb eller i politikken. Her i Norge, derimot, oppfordrer vi alle til å bruke sin egen dialekt. På skolen snakker derfor både eleven og læreren akkurat den dialekten de selv vil. Politikerne våre snakker også dialekt, til og med de som har veldig breide dialekter som ikke alltid er like lette å forstå. Dialekter er kanskje noe som er litt vanskelig i starten når man lærer norsk, men etter hvert tror jeg du vil begynne å sette pris på alle disse variasjonene av språket. Dette er noe av det som gjør norsk til et så rikt språk som det er om du spør meg.

Det finnes altså mange gode grunner til å lære norsk. Men når alt kommer til alt er de viktigste grunnene dine egne. Her har jeg bare kommet med noen generelle forslag til hvorfor man bør lære norsk. Likevel er dine egne personlige grunner de absolutt beste. Derfor lurer jeg på hvorfor akkurat du har bestemt deg for å lære norsk? Hva er dine grunner? Send meg gjerne en epost til «Laernorsknaa@gmail.com» for å skrive litt om hvorfor du har valgt å lære norsk. Dette er også en god måte å få litt skrivetrening på. Ellers vil jeg bare ønske dere en riktig god dag nå videre. Vi snakkes i neste episode!

Deja una respuesta

Tu dirección de correo electrónico no será publicada. Los campos obligatorios están marcados con *