Posted on

17 – Lese på norsk

Først vil jeg snakke litt om hvorfor det er så viktig å lese det språket man lærer. Man sier gjerne at de som leser mye blir gode til å skrive, og dette gjelder også når man lærer et språk. Dersom man leser mye på språket man lærer, norsk, blir man også mye bedre i dette språket; Ordforrådet blir større, altså det totalet tallet på ordene du forstår; Grammatikk og syntaks blir internalisert – det er slik man virkelig lærer språket. Man forstår og kan bruke grammatikk uten å tenke gjennom utallige bøyinger; det er som om grammatikken kommer av seg selv, akkurat som når morsmålsbrukere snakker språket. Å lese mye er en veldig god måte å internalisere, virkelig lære, språket.

Posted on

16 – Kald Krig I: Begynnelsen

For å forstå hvordan den Kalde Krigen begynte, må man begynne med Andre Verdenskrig. Før denne krigen som skulle definere en ny epoke, en ny tidsalder, var verdenssystemet dominert av de europeiske maktene Storbritannia og Frankrike som hadde gått seirende ut av den første verdenskrigen. Disse to kolonimaktene ønsket å fortsette med det gamle verdenssystemet dominert av Europa og definert av de imperialistiske maktene, de maktene med kolonier. Likevel var det flere land i verden som utfordret dette systemet.

Posted on

15 – Engelske låneord på norsk

Når to språk kommer i kontakt med hverandre fører det ofte til at elementer overføres fra det ene til det andre. Dette skjedde for eksempel da vikingene plyndret og invaderte England i middelalderen. Mange engelske ord som bag, egg osv. har sin opprinnelse fra norrøn, det språket som ble snakket i Skandinavia for 1000år siden. I dag går det derimot som regel andre veien og noen av dem har allerede rukket å bli aksepterte i skriftspråket for eksempel caps. Andre brukes bare i det muntlige språket. Noen eksempler er yes, shit, chill, keen, nice og fuck. Menn bruker som regler flere låneord enn kvinner, og det er spesielt ungdommer som bruker låneord.

Posted on

14 – Sykdom, kultur og samfunn

Hva er en sykdom? Man kan si at det er en defekt av et eller annet slag. Det er noe som er feil som gjør at man er syk, man føler seg dårlig, og potensielt, så kan det være skadelig. Hvor kommer det fra? Ofte bakterier eller virus. Likevel er det mye som tyder på at sykdom også er en del av en sosial konstruksjon. Sykdommer blir til i en kultur og et samfunn som får definere hva som er et friskt menneske, og hva en sykdom vil si. Sosial konstruksjonisme er et konsept som betegner hvordan fenomen som blir oppfattet som naturlige egentlig er påvirket av kulturelle og historiske faktorer. La oss se på 3 aspekter med sykdom som en sosial konstruksjon.

Posted on

13 – Genmodifisering

Fenomenet med å modifisera gen er ikkje nytt då dette har blitt gjort indirekte i tusenar av år ved å kontrollera paringa til dyr. Ein vel kven som skal parast med kven, og slik kan ein prøva å avla fram dei eigenskapane ein ynskjer. For eksempel har menneskje lyst på kyr som produserer mykje mjølk. Tradisjonelt har ein då latt dei kyrne som produserer mykje mjølk få mange kalvar. Eit anna eksempel er griser med mykje kjøtt. Ein har eit ynskje om store grisar som kan gje mykje mat, og då er det fordel at den største mannegrisen og største kvinnegrisen får ein grisunge saman som forhåpentlegvis blir ein stor gris. Ein kan også gjera det same med planter, for eksempel tomatar. I utgangspunktet var ville tomatar ikkje større enn blåbær. Kanskje ein i framtida vil få blåbær som er like store som tomatar?

Posted on

12 – Skarre “r”

Som oftast blir norsk uttalt med ein såkalla rulle-r, rrrr. For mange som lærer norsk kan denne lyden vera ein utfordring. Det er likevel ein betydeleg minoritet som uttaler «r» som rrrr. På norsk kallar me dette for ein skarre-r og det er den same «r» som ein finn på for eksempel fransk og tysk. Lingvistar kallar lyden for ein stemt dorso-uvular frikativ, men eg trur eg held meg til skarre «r». Så mange som 1/3 av nordmenn skarrer på «r», og eg er, som dykk kanskje høyrar, ein av dei.

Posted on

11 – Troll på Antarktisk

«Troll» ligger i den norske regionen av Antarktis som heter Dronning Mauds Land. Dronning Mauds Land er 2.7 millioner kvadratkilometer stort, det er 7 ganger større enn hele Norge, og like stort som hele Argentina. Altså et latterlig stort område. Norge gjorde krav på området i 1939, sannsynligvis for hvalfangstrettigheter. I dag derimot er området først og fremst brukt til forskning via Troll stasjonen. Området er oppkalt etter dronning Maud som var dronning i Norge fra 1905 til sin død i 1938, hun var opprinnelig fra Storbritannia, men giftet seg med kong Haakon VII av Norge og ble dermed norsk dronning.

Posted on

10 – Falske venner mellom norsk og engelsk

Norsk og engelsk er nært beslektede språk med flere fellesord. For eksempel egg, klubbe (club), lån (loan), troll, reinsdyr (reindeer), råtten (rotten) osv. I tillegg har norsk lånt flere ord fra engelsk som jeans, burger, pc osv.

Likevel finnes det ord som ser like ut på begge språkene, men som betyr forskjellige ting. Dette kalles for «falske venner». Jeg tenker nå å gå i gjennom noen av disse falske vennene og gi eksempler på hvordan de kan brukes på norsk.

Posted on

9 – Dunning-Kruger effekten (psykologi)

Dunning-Kruger effekten vil si at folk tror at de er smartere og bedre i noe enn de egentlig er. Dersom man ikke har opparbeidet seg den nødvendige kunnskapen og ferdighetene klarer man ikke å innse ens egen inkompetanse. Altså man vet ikke egentlig hvor mye man ikke kan, i stedet fokuserer man gjerne heller på det man kan. Da vil man gjerne tro at man kan mer enn man egetlig gjør. De som har en kombinasjon av dårlig selv-innsikt og lite kunnskap er gjerne spesielt utsatt for Dunning-Kreuger effekten.

Posted on

8 – Harry Potter

Jeg er en del av den generasjonen som vokste opp med Harry Potter. Det var søsteren min, som er to år eldre enn meg, som introduserte meg til Harry Potter universet. Først var det filmene jeg så. På det tidspunktet hadde allerede den første og andre filmen kommet ut, begge så jeg på norsk. I Norge er det veldig uvanlig å dubbe, oversette, filmer til norsk. For eksempel finnes det ingen norsk versjon av ringenes herre til forskjell fra mange andre land som har en sterkere kultur for å oversette og dubbe filmer. De to første Harry Potter filmene ble derimot dubbet til norsk, sannsynligvis fordi de ble oppfattet som barne-filmer. Barne-filmer blir nemlig dubbet til norsk ettersom barn gjerne ikke klarer å lese tekst og heller ikke har lært engelsk enda. Tegnefilmer fra Disney blir som oftest dubbet til norsk.