31 – Tyske låneord på norsk

14 September 2020 | 21 minutes

Episode’s Transcript

Før vi begynner vil jeg minne dere på at dere kan finne teksten til episoden på nettstedet til podcasten. Da kan dere følge med på teksten mens dere hører. Dere finner en link i deskripsjonen under. Takk.

I dag skal vi snakke om tyske låneord på norsk. Tysk og norsk er to språk som ligner ganske mye på hverandre; de er for eksempel i samme språkgrein, den germanske. I tillegg ligger ikke Norge og Tyskland så veldig langt i fra hverandre. Dette var grunnen til at mange tyske handelsfolk reiste opp til Norge for å kjøpe og selge varer. Mange av de tyske låneorda på norsk kommer fra disse handelsmennene eller via dansk. Som dere kanskje vet var Norge lenge i en union med Danmark. Danmark grenser til Tyskland og tok da inn mange tyske låneord. Ettersom dansk blei skriftspråket i Norge, altså det språket vi skreiv på, var det mange tyske ord som spredde seg fra dansk til norsk.

De aller fleste tyske låneordene på norsk kommer fra nedertysk. Dette kalles også for lavtysk eller platt-tysk. Dette var slik de snakka i den nordlige delen av Tyskland, for eksempel i Hamburg. Så mye som 30% av norske dagligord kommer faktisk fra nedertysk. Dagligord er ord man bruker til vanlig i dagligtalen. Nedertysk blei aldri gjort om til et skriftspråk. Man kan altså ikke lese eller skrive nedertysk. Standard tysk eller skrevet tysk er av den såkalte høytyske varianten. Nedertysk er altså ikke det samme som tysk. I dag snakker ca. 2,5 millioner folk nedertysk, altså en ganske liten del av befolkningen i Tyskland.

Det var størst kontakt mellom norsk og nedertysk gjennom tyske handelsfolk i Hansaforbundet på midten av 1300-tallet og 1400-tallet. Altså ganske lenge siden. Hansaforbundet var en organisasjon av nordlige tyske handelsbyer som handla mye i Nordsjøen og Østersjøen med land som Sverige, England, Norge, Danmark og til og med litt i Russland. I Norge var Hansaforbundet spesielt stort i Bergen som da var hovedstaden og den største byen i Norge. De hadde for eksempel et eget område i byen der de eide fabrikker, handelshus og lignende. Det var først på midten av 1500-tallet at de tyske kjøpmennene og håndverkerne i Bergen ble en del av det norske borgersamfunnet; de ble assimilert i den norske kulturen. Størsteparten av tyske låneord komme altså derfor fra nedertysk fra denne perioden (ca. 1400-tallet).

Bare for å få et lite innblikk i hvor vanlige mange av de nedertyske ordene har blitt på norsk i dag tenkte jeg vi kunne ta noen eksempler.

Snakke kommer fra det nedertyske ordet snacken. Det opprinnelige norrøne ordet var «å tale». I dag bruker vi ordet «snakke» i dagligtalen, mens «å tale» blir i dag mer brukt om å snakke foran mange mennesker i en mer formell sammenheng.

Spise kommer også fra et nedertysk ord. Det opprinnelige norrøne ordet er «å ete». Mange dialekter i Norge foretrekker «ete» framfor «spise», men her er det mange regionale forskjeller. Folk fra ulike steder i landet har sine preferanser. Spise er likevel et veldig vanlig ord på norsk. Både «spise» og «snakke» er så integrerte ord i norsk at vi ikke engang tenker på dem som låneord.

Begynne som kommer fra det nedertyske ordet beginnenen. Dette ligner mye på det engelske ordet «begin» og det er fordi begge har samme opphav. Det kommer fra det vest germanske ordet «ginnan». Faktisk består ordet av en prefiks be-. Dette er en prefiks som er veldig vanlig på norsk, men som opprinnelig kommer ifra nedertysk. Den kom inn i norsk på 1300-tallet. Andre ord som begynner med be- er beskjed, befale og bekrefte. Alle disse kommer fra nedertysk. Hvis du ser et ord på norsk som begynner med be- er det stor sannsynlighet for at det kommer ifra nedertysk. På nynorsk prøver man gjerne å unngå slike be- ord. For eksempel så skriver man gjerne «stadfeste» i stedet for «bekrefte» på nynorsk. Stadfeste kommer ifra norrønt.

Som dere ser er dette veldig vanlig ord på norsk i dag, og det fantes allerede ord for «spise» og «snakke» på norsk, nemlig «ete» og «tale». Hvorfor blei disse ordene lånt inn på norsk på 1300- og 1400-tallet når vi allerede hadde ord for dem? Dette kan nok ha litt med prestisje å gjøre. Handelsmennene som kom til Norge var ofte velstående. De hadde mye penger som de hadde tjent via handelen. Dette gjorde at mange i Norge kanskje så opp til dem og ønska å snakke mer som dem. I tillegg kan det jo høres litt kult og eksotisk ut å bruke utenlandske ord når man snakker. I dag er det mange som bruker engelske låneord på ord som vi allerede har på norsk som for eksempel «nice» i stedet for «bra». Å ta inn låneord betyr også at man får flere synonymer på språket, noe som kan være med på å berike det. I dag har for eksempel «å snakke» og «å tale» to ganske ulike betydninger.

Akkurat som det finnes folk som ikke liker engelske låneord på norsk i dag, var det folk som ikke likte de nedertyske låneordene på norsk på 1400-tallet. I dag tenker vi derimot ikke på disse opprinnelige nedertyske ordene som låneord engang. I framtida vil nok akkurat det samme skje med mange av de engelske låneorda som man finner på norsk i dag. Kanskje «nice» blir et vanlig norsk ord i framtida?

La oss se på noen flere nedertyske ord:

Beløp som betyr pengesum. Dette er et vanlig ord å høre i butikken og når man handler. Sluttbeløpet betyr den pengesummen man skal betale til slutt for alle varene man handler. Det er ganske greit å se at dette er et opprinnelig nedertysk ord ettersom det begynner med prefisken be-.

Klage som betyr å uttrykke misnøye til noe. Ettersom mange av de nedertyske ordene kom til norsk via handelsmenn, er mange av ordene knyttet til handel, kjøpe og selge. Det var nok ikke uvanlig at folk klaga på noen varer de hadde fått kjøpt av de nedertyske handelsmennene. Eller kanskje det var de nedertyske handelsmennene som klaga på de norske varene de kjøpte? Sannsynligvis gikk det begge veier.

Vakker som kommer fra det nedertyske wacker. Ordet blir i dag mest brukt om å beskrive noe som er pent. Før blei det derimot også brukt som et ord for «modig» eller «dyktig». For eksempel skreiv den kjente norske forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson at «vågner alle, vågner vakre venner», altså våkne alle, våkner modige venner. Ordet blir sjeldent brukt slikt i moderne norsk. Det opprinnelige ordet betydde våken, hurtig eller kjekk. Det kan nok likevel diskuteres om dette er et låneord eller ikke. Det fantes nemlig et norrønt ord som betydde det samme, nemlig vakr.

Kort. Vi har også lånt et nedertysk uttrykk som bruker ordet «kort» og som er svært vanlig på moderne norsk, nemlig «å komme til kort». Dette kommer fra det nedertyske «to kort kommen». Det betyr at man taper eller at man ikke klarer å gjør tilstrekkelig for å klare noe. For eksempel kan jeg si at jeg kom til kort i løpekonkurransen, det var noen andre som slo meg.

Slott som er de større steinbygningene fra middelalderen som tilhørte de adelige og overklassen. Det er også et nedertysk ord. Dette er kanskje ikke så merkelig ettersom vi hadde veldig få slott i Norge. I Norge var føydalsystemet mye svakere enn i resten av Europa. Føydalsystemet var systemet der man hadde ufribønder nederst som tilhørte en adelsmann som kanskje hadde sverget troskap til en enda høyere adelsmann, for eksempel en baron, som igjen hadde sverget troskap til kongen. Det var altså et nettverk av gjensidige troskapsbånd. I Norge var det vanligere at bøndene var frie, altså at de ikke var bundet til landet det jobba på. Dette er fordi Norge er et land med fjell og mye landskap som gjorde det vanskeligere for noen adelsmenn å ha kontroll på bøndene. Norge var også et ganske fattig land i Europa i denne perioden på grunn av at det er kaldt og ligger langt nord, noe som gjør det vanskeligere å drive jordbruk. Dermed var det veldig få slott i Norge, og det er naturlig at vi har fått ordet fra et utenlandsk låneord.

Vi har nå sett litt på flere nedertyske låneord på norsk. De aller fleste av disse låneordene kom til norsk på 1300- og 1400-tallet. Høytysk, eller det vi forbinder med tysk, kom mer og mer inn i norsk på 1500- og 1600-tallet. På 1500-tallet begynte de hanseatiske handelsbyene å bli mindre dominerende i norsk handel. Dette er grunnen til at de aller fleste nedertyske ordene som finnes på norsk ble tatt inn i språket før 1500-tallet. På 1500- og 1600-tallet bytta Norge religion fra katolsk kristendom til protestantisk Luthersk kristendom. Luthersk kristendom har sitt opphav i Martin Luther, munken som satte i gang reformasjonen på begynnelsen av 1500-tallet. Han kom fra Tyskland og reformasjonen starta også i Tyskland. Da Danmark-Norge blei et Luthersk kristent land, var det mange tyske låneord fra høytysk som kom til norsk. Luther skreiv høytysk selv, og oversatte for eksempel bibelen fra gammel-gresk til høytysk. La oss se på noen eksempler på tyske ord som kom inn i norsk i denne perioden:

Allsidig som kommer fra det tyske allseitig. Det blir ofte brukt om personer som har mange ferdigheter og evner innenfor mange områder. En allsidig idrettsutøver er for eksempel en person som er god i mange ulike idretter. Å ha allsidig kunnskap vil si å vite noe om mye forskjellig.

Avhengig fra tysk abhängig. Ordet blir brukt i flere sammenhenger, men en av dem er at man ikke klarer seg uten noe. Dersom jeg er avhengig av sigaretter vil det si at jeg bare må røyke; det er som om jeg ikke klarer meg uten.

Fortreffelig som kommer fra vortrefflich. Ordet betyr «meget bra» eller «utmerket». Man kan for eksempel beskrive mat som fortreffelig som vil si at den var veldig god.

Overdrive som kommer fra det tyske übertreiben. Det kan bety at man vurderer noe for høyt eller gjør noe for mye. For eksempel kan jeg overdrive hvor rask jeg er til å springe. Dette vil si at jeg sier at jeg springer raskere enn det jeg egentlig gjør.

Det finnes altså mange ord fra tysk eller nedertysk på moderne norsk. De fleste av dem har kommet til norsk fra 1300- til 1600-tallet. Altså er de fleste av dem gamle låneord som vi ikke engang tenker på som låneord. I dag er det helt vanlige norske ord som blir brukt hele tida. Likevel finnes det også noen moderne tyske låneord på norsk som gjerne er mindre vanlige eller som ser mer ut som låneord. Dette er ord som de aller fleste er klar over egentlig ikke kommer fra norsk. La oss se på noen eksempler.

Vorspiel ofte forkorta til vors. I Norge er det vanlig å samles i mindre grupper i hjemmet til noen før man går ut i byen når man skal ha fest og drikke alkohol. Det man gjør da er at man tar med den alkoholholdige drikken til denne samlinga før byen, gjerne i 7-tida på kvelden, og drikker og hygger seg der før man går ut i byen. Denne samlinga kaller vi vors på norsk, som er en forkortelse av det tyske vorspiel. Man kan også bruke ordet som et verb «å vorse». Etter at man har vært i byen, kan det være at man igjen går hjem til noen og holder på litt videre. Dette kalles på norsk for et nach, fra tysk nachspiel.

Über. Dette er ikke et vanlig ord på norsk og det er heller ikke et ord man kommer til å finne i en norsk ordbok. Ordet blir derimot av og til brukt i betydningen «veldig». For eksempel kan man si at noe var «über skummelt» som betyr at det var veldig skummelt. Dette ordet er nok i samme kategori som danke og freund (takk og venn) altså tyske ord som blir brukt for å høres litt eksotisk ut. Det er litt som å si «amigo» på engelsk. Altså er det klare tyske ord og ikke integrerte i norsk. Likevel er det vel ofte slik låneord begynner? Kanskje «über» er et like vanlig norsk ord som «snakke» om 400år? Hvem vet.

Takk for at du har hørt på denne episoden av «Lær norsk nå!». Om du har noen spørsmål eller har lyst til å si meg et eller annet kan du ta kontakt med meg via email. Email adressen er «laernorsknaa@gmail.com». Dere finner adressen i deskripsjonen av episoden. Ha en fin dag videre, så håper jeg vi snakkes i neste episode. Auf wiedersehen!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *