64 – Eutanasi (aktiv dødshjelp)

03 mai 2021 | 14 minutes

Episode’s Transcript

Hei og velkommen til en ny episode! I dag skal vi snakke om aktiv dødshjelp. Før vi gjør det vil jeg bare kjapt nevne Patreon 1. Der kan dere støtte podkasten. Tusen takk til alle dere som har valgt å gjøre det allerede. Ellers finner dere teksten til podkasten på nettstedet. La oss starte.

På norsk bruker vi ofte ordene aktiv dødshjelp, eutanasi og assistert dødshjelp om det samme. Likevel finnes det to typer for dødshjelp:

  1. Å selv ta livet til noen for eksempel ved at du setter ei sprøyte i armen til noen.
  2. Å legge til rette for at personen selv kan ta sitt eget liv. Dette kan for eksempel være å sette fram en dødelig dose av medikamenter, for eksempel piller. Det er altså den samme personen som ønsker å dø som også dreper seg selv, men ved medikamenter som er satt fram av en annen person.

Aktiv dødshjelp blir ofte brukt om den første definisjonen av dødshjelp. Altså, aktiv dødshjelp blir ofte brukt når en annen person dreper den personen som vil dø ved for eksempel ei sprøyte. Assistert dødshjelp blir brukt om den andre definisjonen: At man legger fram medikamenter som kan drepe, men at det er personen som ønsker å dø som gjør det selv.

Aktiv dødshjelp, eutanasi og assistert selvmord er uansett alltid frivillig for den personen som skal dø. Aktiv dødshjelp er ikke det samme som medlidenhets drap. Medlidenhetsdrap kan skje dersom man dreper en person som er i store smerter og kommer til å dø uansett, for eksempel ved krigsskader. Den man dreper har da ikke bedt om å bli drept og det er derfor ikke eutanasi.

I Norge er ikke eutanasi lovlig. Det er verken lov å sette sprøyta på noen for å drepe dem eller legge fram medikamenter for at de skal ta sitt eget liv. Likevel er det store debatter i Norge om det skal være lovlig. NRK, statskanalen i Norge, skreiv en sak om Torgeir som ønska å ta sitt eget liv. Han reiste til Sveits og fikk der aktiv dødshjelp. Han var bare 24år, altså like gammel som meg, da han gjorde det. Denne saken gjorde stort inntrykk på mange i Norge og jeg kommer til å legge ved ei lenke til saken i deskripsjonen til episoden. 2 Etter dette var det en stor debatt i media om man burde legalisere aktiv dødshjelp i Norge.

I Norge viser spørreundersøkelser at det er et flertall for legalisering. Det er flere nordmenn som ønsker å legalisere eutanasi enn de som ønsker å holde det ulovlig. Likevel er flertallet av norske politiske partier mot legalisering av aktiv dødshjelp. Blant helsepersonell, som sykepleiere, leger og lignende, er det fortsatt større flertall mot legalisering. Det er jo tross alt helsepersonell som må utføre den aktive dødshjelpen. Det er de som faktisk må drepe personen og det kan nok være veldig vanskelig for mange.

Det er ingen tvil om at aktiv dødshjelp er et sensitivt tema. Det er et tema som kan skape sterke reaksjoner hos folk og som mange har en mening om. Noen etiske spørsmål knytta til aktiv dødshjelp er:

  1. Hvor stor rett skal vi ha til å bestemme over eget liv og egen død?
  2. Og hva kan en og bør en hjelpe andre med? Er det rett å hjelpe noen til å dø?

Vi skal nå se litt nærmere på disse etiske dilemmaene og tenke litt rundt begge sidene av aktiv dødshjelp. For det første er det viktig å understreke at moralsk eutanasi må bygges på at det er det beste for den personen som ønsker å dø. Man må alltid tenke på hva som vil være til det beste for den personen som ønsker å dø. Er det bedre for noen å være døde enn å leve? Her vil det være store uenigheter. De som støtte eutanasi, tar ofte opp fem kriterier for aktiv dødshjelp. Det er at personen som ønsker å dø skal:

  1. Lider av en uhelbredelig og dødelig sykdom.
  2.  Kommer mest sannsynlig ikke til å kunne kureres ved ny medisinsk teknologi i hans eller hennes levetid.
  3. Lider av store smerter på grunn av sykdommen eller har et liv så er så begrensa og avhengig av andre at det går imot vår menneskelige rett til autonomi.
  4. Har et vedvarende, frivillig og kvalifisert ønske om å dø. Dette betyr at en person som ønsker å dø skal ha ønsket dette og utrykt det over en lengre periode, ikke bare en gang. Det skal være helt frivillig fra den personen som utrykker dette. Og personen må være i stand til å ta dette valget, altså ha den kognitive evnen til å ta et slikt valg.  
  5. Skal ikke være i stand til å ta sitt eget liv uten hjelp av andre. Dette gjelder for den formen for aktiv dødshjelp der noen tar livet av den personen som ønsker å dø. Dersom det er mulig å sette fram medikamenter som gjør det mulig for personen som ønsker å dø  å drepe seg selv, så er det å foretrekke. Dette er for å skåne helsepersonell fra belastningen av å drepe et annet menneske. «Å skåne» betyr å spare noen for noe vanskelig og ubehagelig.

Det er ikke alle som er enige i disse fem kriteriene. Noen ønsker at mennesker skal ha full frihet til å velge når man selv ønsker å dø. Skal friske mennesker som ikke finner noen mening med livet også ha rett til å dø?

Uansett så er autonomi et viktig stikkord for de som er for aktiv dødshjelp. Jeg kjenner meg selv best. Skal ikke jeg da ha rett til å velge når jeg vil dø? I tillegg kan man fra disse fem kriteriene for aktiv dødshjelp tydelig se at det er fokus på smerten og det uhelbredelige aspektet ved sykdommen. Er det humant av oss å la en person som lider fortsette å lide, selv om den personen har sagt at hun eller han ønsker å dø?

Å legalisere aktiv dødshjelp bør derimot ikke gå imot den profesjonelle autonomien til helse personell. Ingen leger må tvinges til å ta livet av noen. Leger må selv få lov til å ta et valg om de ønsker å utøve aktiv dødshjelp på et annet menneske. Man bør ikke presse leger og helsepersonell til å drepe et annet menneske.

La oss se på noen av motargumentene mot aktiv dødshjelp:

For det første er det enkelte som mener at vi nå har så gode smertestillende medikamenter at mennesker i dag ikke trenger å lever i store smerter. Dette argumentet er at medisinvitenskapen har kommet så langt i dag at aktiv dødshjelp ikke er nødvendig. Problemet med dette argumentet er at selv de beste smertestillende midlene ikke nødvendigvis tar all smerten. Det er ikke sikkert at vi kan lindre all smerten til en person. I tillegg kan flere slike smertestillende medikamenter komme med ubehagelige bivirkninger som kvalme, ubevissthet eller semi-permanent søvnighet. I tillegg trenger det ikke bare å være fysisk smerte som gjør at noen ønsker å ta sitt eget liv. For noen er det verste at de er fullstendig avhengig av andre og at de dermed ikke er autonome.

Et annet argument mot eutanasi er at vi aldri kan ha nok bevis for at en persons som ønsker å dø er at dette ønsket er kvalifisert, langvarig og fullstendig frivillig. Dersom en person, uten å nøle, har ytra i en lengre periode at de ønsker å dø, er ikke det da både langvarig og fullstendig frivillig? Noen med uhelbredelige sykdommer kan ha så store smerter at det kan være vanskelig å kalle valget deres for kvalifisert, men dette gjelder ikke alle. Det man kanskje mener med dette argumentet er at man aldri kan ta et kompetent, frivillig og varig valg om at man har det bedre som død. Men dette innebærer da at vi ikke aksepterer at folk vet hva som er best for dem selv.

Et tredje argument er at dersom man som samfunn legaliserer aktiv dødshjelp så vil dette lede til at vi begynner å gå mot en farlig vei. Kanskje vi i begynnelsen bare legaliserer svært begrensa aktiv dødshjelp. Altså med utgangspunkt i de fem kriteriene for aktiv dødshjelp jeg snakte om tidligere, som blant annet at man må ha en uhelbredelig sykdom og store smerter eller mangel på autonomi. Dette kan da være en begynnelse mot enda firere eutanasi der man ikke trenger å dokumentere at man har et vedvarende og frivillig ønske om å dø. Kanskje dette kan ende med at man som samfunn går mot ufrivillig eutanasi?

Argumentet her antar at dersom man tar et første skritt mot eutanasi, så vil man gå videre i en enda mer liberal holdning til det. Man har ikke lenger den psykologiske sperra. Det er ofte slik store endringer starter: først en liten endring som blir større over tid.

Likevel trenger man ikke å være for ufrivillig eutanasi selv om man er for frivillig eutanasi. Det er nok utvilsomt noen som mener at det kan være rett å drepe en person som er helt hjernedød og som ikke responderer til noe rundt seg. Det er derimot ikke alle som mener dette. Det er fullt mulig å være for frivillig eutanasi og fremdeles være imot ufrivillig aktiv dødshjelp.

At å legalisere aktiv dødshjelp fører til at man går mot ufrivillig eutanasi er ikke noe man har sett i land som har legalisert det. Verken Nederland eller Belgia har bevega seg mot ufrivillig eutanasi, selv om de begge har legalisert aktiv dødshjelp. Bare fordi man legaliserer noe betyr ikke at man vil få den mest ekstreme versjonen av det.

Et siste argument mot aktiv dødshjelp kan være respekten for livet. I menneskerettighetene står det at alle har rett til liv. Vi har rett til å leve. Kan et menneskeliv bli mindre verdt om man legaliserer eutanasi? Eller bør mennesker ha en rett til død akkurat som man har en rett til liv?

Om man støtter aktiv dødshjelp vil ofte avhenge av hvor sterkt man verdsetter autonomi og enkeltmenneskets rett til å bestemme over seg selv og sitt liv. Uansett hvor man står er det likevel viktig at man nyanserer bildet og ikke bruker unøyaktige framstillinger av den andre sida. Selv tror jeg det bare er et tidsspørsmål før Norge legaliserer aktiv dødshjelp. Flertallet i Norge er for å legalisere det, og på sikt tror jeg politikerne vil følge etter.

Det var alt for denne episoden. Hva er din mening? Bør man legalisere aktiv dødshjelp eller ikke?

Til slutt vil jeg bare si at det er mulig å kontakte meg via epost om dere har noen spørsmål. Ha det bra!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *