Gratulerer med dagen! I dag er det 17. mai, Norges nasjonaldag. Eller, det er det i hvert fall om du hører på denne episoden når den kommer ut. I dag skal vi snakke mer om hvorfor vi feirer 17. mai i Norge og hvordan man feier dagen. La oss begynne!

Hvorfor feirer vi 17. mai?

17. mai er grunnlovsdagen i Norge. Det er vår nasjonaldag. Hver 17. mai samles vi nordmenn ute i gatene for å feire landet vårt. Nasjonaldagen står mye sterkere i Norge enn i våre naboland Sverige og Danmark. Det kan nok være fordi Norge først blei selvstendig i 1814, og vi blei egentlig ikke fullstendig selvstendige før i 1905. Først var vi i en 400år lang union med Danmark, før vi i 1814 blei tvunget inn i en union med Sverige. Det at Norge er et ganske ungt land, gjør at vi også har større behov for å feire nasjonaldagen. Men hva var det som skjedde den 17. mai 1814 som gjør at vi i Norge feirer nasjonaldagen akkurat da?

Før vi ser på 17. mai 1814, må vi ha litt kontekst. Hva skjedde i denne perioden? Vel, først og fremst, Norge var i en union med Danmark. Norge blei styrt fra Danmark i denne perioden. Det hadde landet vårt blitt siden middelalderen. Unionen var tett, og det var få nordmenn som ønska å bryte med Danmark. Det var ikke mange nordmenn som ville at Norge skulle bli et selvstendig land. Likevel var også dette en periode da nasjonalismen vokste i mange land i Europa. Dette gjaldt også for Norge. Nordmenn blei mer og mer tydelige på at de kom fra Norge, ikke Danmark, og at Norge og Danmark var ulike. Likevel var det få nordmenn som ønska et selvstendig og fritt Norge. Men hvorfor var det akkurat dette som skjedde i 1814?

Vel, det har med utenrikssituasjonen i Europa i denne perioden å gjøre. Napoleon og den franske hæren marsjerte mot Russland i 1812. Danmark-Norge hadde tidligere blitt tvungen til å velge side i konflikten i Europa, og Danmark-Norge var derfor alliert med Frankrike i 1812. Sverige, derimot, var på den andre siden av konflikten. De gikk inn på den russiske og britiske sida av konflikten imot at de skulle få Norge. Sverige blei altså lovt Norge dersom de hjalp med å beseire Napoleon. Dette skjedde i 1813 da Napoleon og hans hær flykta fra Russland. De var slått og det var bare et tidsspørsmål før Napoleon ville tape alt. Den danske kongen innså at han hadde tapt. I januar 1814 signerte han Kieltraktaten. Kieltraktaten sa at Norge skulle overføres fra Danmark til Sverige.

Akkurat da dette skjedde, var Christian Fredrik stattholder av Norge. Christian Fredrik var den danske kronprinsen og han leda Norge i konflikten. Christian Fredrik bestemte seg for å ikke adlyde faren sin, kongen av Danmark. Han bestemte seg for å samle de viktigste personene i Norge til et møte på Eidsvoll for å bestemme hva som skulle skje videre. Christian Fredrik var bare 27 år gammel i 1814, men han var en stødig og klar leder for Norge i denne perioden. Han var imot Kielfreden og det var også de ledende nordmennene. Vi ønska ikke å bli en del av Sverige. I april 1814 samla Christian Fredrik og 112 representanter fra rundt omkring i Norge seg på Eidsvoll, et sted et stykke nord for Oslo.

Hvorfor tillot Sverige dette? Hvorfor gjorde ikke Sverige noe for å stoppe Norge og Christian Fredrik? Vel, Sverige var opptatt med avslutningen av krigen mot Napoleon i Europa og fredsoppgjøret etterpå. De hadde ikke tid til å sende tropper til Norge. Dette gjorde at Christian Fredrik fikk tid til å samle folk på Eidsvoll våren 1814. I løpet av en måned hadde mennene på Eidsvoll laga en egen grunnlov for Norge. De blei enige om grunnloven den 16. mai og skreiv under på den 17. mai 1814. Norge var dermed et selvstendig land og Christian Fredrik blei utnevnt som konge av dette selvstendige Norge. Etter en 400 år lang union med Danmark var endelig Norge fri. Og denne friheten varte i hele tre måneder. Sommeren 1814 kom de svenske troppene tilbake fra Europa og gikk til angrep på Norge. Norge hadde ikke sjans og ble tvunget til å gå inn i en ny union, denne gangen med Sverige. Men, vi fikk beholde grunnloven som blei laga den 17. mai 1814.

Dette er grunnen til at vi feirer 17. mai. Vi feirer den norske grunnloven. Det er den samme grunnloven som vi har nå i dag, men med noen endringer. Den norske grunnloven av 1814 var en av de mest liberale i verden da den blei laga. Mellom 40 og 45% av alle menn i Norge kunne stemme i 1814. Det var ingen andre land i Europa som hadde så brei stemmerett som Norge. Grunnloven vår av 1814 var Norges første skritt mot det demokratiet vi har i dag i Norge. Det er dette vi feirer 17. mai. Vi feirer friheten og vi feirer demokratiet. Dette synes jeg er verdier som er verdt å feire.

Historien til 17. mai feiringa

De første 17. mai feiringene skjedde på 1820-tallet. I 1824, 10-års jubileet for grunnloven, var det mange i Oslo som samla seg for å feire grunnloven. I begynnelsen var feiringa av 17. mai knytta til en klar anti-svensk holdning. Å feire 17. mai var en måte å vise avstand mot unionen med Sverige på. Dette gjorde at den svenske kongen, Karl Johan, prøvde å stoppe 17. mai feiringa i Norge, og mange blei arresterte. Men han klarte ikke å stoppe feiringen av 17. mai. I 1836 feira Stortinget, parlamentet i Norge, 17. mai. Det var nå 17. mai blei den offisielle nasjonaldagen i Norge.

Siden den gang har feiringa av nasjonaldagen utvikla seg mye. Henrik Wergeland, en av Norges viktigste forfattere på 1800-tallet, var en viktig person i å utvikle nasjonaldagen. Han laga taler og dikt for 17. mai som gjorde det til en skikkelig nasjonaldag rundt omkring i Norge. Seinere tok Bjørnstjerne Bjørnson over rollen til Wergeland. Bjørnson er også en av de viktigste og mest kjente forfatterne fra 1800-tallet. Han tok initiativ til det første barnetoget på 17. mai i 1870. Barnetog er et tog av barn som går i prosesjon med musikk, sang og flagg. Dette spredde seg så til hele Norge. Skoler i hele Norge begynte å arrangere barnetog.

I Oslo har det vært tradisjon for at barnetogene går forbi slottet. De marsjerer forbi slottet mens kongefamilien vinker til dem fra balkongen. Dette har vært en tradisjon siden 1906. Da begynte kongefamilien skikken med å stå på balkongen og vinke til barnetogene som går forbi.

Under andre verdenskrig da Norge var okkupert av Tyskland, altså 1940 til 1945, var det forbudt å gå i 17. mai tog. 17. mai er en feiring av demokratiet og demokratiske retter. Dette kunne ikke Nazi-Tyskland godta. Det var derfor forbudt å gå i 17. mai tog i Norge under krigen, men det var mange som arrangerte uoffisielle 17. mai tog rundt omkring i landet. For eksempel var det mange som gjorde det på gårder rundt omkring i Norge. Det var også forbudt å bruke det norske flagget på klærne. Dette gjorde at det norske flagget blei et sterkt symbol for frigjøringen den 8. mai 1945.

I dag er 17. mai en svært viktig dag i Norge. Den blei feira rundt omkring i landet av alle nordmenn. Nordmenn i utlandet feirer også dagen, og det finnes norske 17. mai tog rundt omkring i verden der det bor nordmenn. Da vi bodde i Thailand, da jeg var barn, pleide vi å samles på den norske ambassaden i Bangkok for å feire dagen. Da kledde vi oss i bunad og festklær og gjorde det samme som vi ville gjort i Norge: Vi gikk i tog, spilte musikk, spiste mat og hadde leker.

I 2020 blei det en litt annerledes 17. mai feiring, og det blir det i år også. Koronapandemien gjør at vi ikke kan samles slik vi pleier å gjøre denne dagen. Vi kan ikke gå i tog eller samles like mange som det kanskje er vanlig på denne dagen. I 2022 tror jeg vi kommer til å gå tilbake til en vanlig 17. mai feiring igjen.

Hvordan feires 17. mai?

17. mai blir ofte kalt for barnas dag. Barn er veldig viktige i feiringa av 17. mai. Jeg husker at jeg selv som barn gleda meg til 17. mai. Det var kanskje den nest beste dagen i året, bare slått av julaften. Det var så utrolig mye kjekt som skjedde og jeg elska det som barn. Jeg skal ta dere med på hvordan jeg pleide å feire 17. mai som barn der jeg vokste opp i Norge.

Det første som skjedde, var å ta på seg de fineste klærne man har. 17. mai er en festdag, og om du har bunad, så bruker du den. Etterpå reiste vi til torget hjemme i bygda. Her samles barnehager og skoler for å gå i barnetoget. Fremst gikk det et korps og spilte musikk mens vi som gikk på skolen gikk bak og vifta med flagg og sang. Vi gikk en runde i bygda mens folk samla seg for å se på oss. Alle har med seg norske flagg og står og vifter med dem. Det er en veldig koselig tradisjon, og det er barna som er i fokus. Sangene vi sang var enten ulike nasjonalsanger eller skolesanger. Vi hadde også egne 17. mai rop. Det var veldig stemning husker jeg.

Etter å ha gått i barnetoget, samla bygda seg ved idrettssenteret. Da er det vanlig at folk tar med seg stoler og hygger seg. Rundt omkring er det mulig å kjøpe ulik type lett mat. Det er vanlig å spise enkel mat som pølser eller lapskaus, en slags stuing med potet og grønnsaker. I tillegg er det vanlig å spise mye iskrem. Mens de voksne sitter og snakker sammen, løper barna rundt og leker. På 17. mai er det vanlig å arrangere leker for barna. For eksempel kan dette være å løpe med ett egg i ei skei eller hoppe om kapp med en potetsekk.  

På ettermiddagen var det folketoget. På bygda jeg bodde i, hadde vi to tog. På morgenen var det barnetoget med skoler og barnehager. Seinere på dagen var det folketog. Mange steder i Norge har de bare ett tog, men der jeg kommer fra hadde vi to. I folketoget var det vanlig at idrettslag, fritidslag og folk med kule biler gikk i. Resten av bygda så på.

Siste del av dagen pleide vi å samles med storfamilien for å spise middag og dessert. Vi barna pleide å gå ut og leke dersom det var fint vær. 17. mai været kan jo være alt mulig i Norge. Alt fra sol og 20 grader til 5 grader og regn. Det varierer mye fra år til år, så det vil også spille litt inn på hvordan dagen blir.

Det er én ting til jeg må nevne før vi avslutter. Russen. Når norske videregåendeelever skal feire at de er ferdige med 13 år med skole, så feirer de med fest og gøy i første del av mai. 17. mai er høydepunktet av russefeiringa. Da går russen rundt og deler ut russekort til barna, som ofte samler på disse kortene, og de lager støy og stemning. Det er en sterk tradisjon for at russen går i tog på 17. mai. Vi får ta mer om russefeiringa i Norge i en egen episode.

Så da gjenstår det bare igjen å ønske dere en riktig god 17. mai. Hipp, hipp hurra! I dag skal vi feire Norge. Gratulerer med dagen!