49 – Nasjonalisme

Hei! I denne episoden skal vi snakke om «nasjonalisme». Før vi gjør det vil jeg minne dere på at teksten til episoden er på nettstedet til podkasten. Dere kan også støtte podkasten på Patreon om dere har lyst til det. ¹. Jeg setter veldig pris på de som allerede gjør det. Til slutt vil jeg bare si at dere fortsatt kan sende meg spørsmål til en framtidig Q&A. Det kan handle om alt fra språklæring, norsk generelt og meninga med livet. Dere kan sende spørsmål på epost eller bruke funksjonen «Suggestion box» på nettstedet. Nå, la oss snakke om nasjonalisme.

Nasjonalisme er både en måte mennesker føler tilhørighet til et land og et «folk» og en politisk ideologi. Å føle tilhørighet betyr å føle at man hører til noe. Nasjonalisme er dermed en måte folk føler at de hører til et land eller en gruppe mennesker i et land. Det kan også være en politisk ideologi. Da bruker politikere denne tilhørigheten til nasjonen til et politisk formål. Nasjonalisme slik vi kjenner den i dag utvikla seg på slutten av 1700-tallet i Europa. I denne perioden var nasjonalismen viktig i utviklinga av de moderne nasjonalstatene som for eksempel Frankrike, England, Italia og Tyskland. Nasjonalismen var også viktig i utviklinga av Norge og en norsk identitet, spesielt etter vi fikk vår egen grunnlov i 1814. I denne episoden skal vi se nærmere på betydninga av nasjonalisme, både historisk og nå i dag.

Nasjonalisme er et ganske moderne begrep. Det stammer ifra slutten av 1700-tallet, blant annet med at land fokuserte mer på hva som var unikt med deres kultur og språk. I Norge var det for eksempel viktig å utvikle et eget skriftspråk. Vi kunne jo ikke skrive dansk dersom vi ønska å være et eget land, en egen nasjon. I tillegg fikk vi en egen nasjonalsang, norske folkeeventyr blei samla til ei bok, folk begynte å bruke bunad, en egen nasjonaldrakt. Det var også på 1800-tallet at Norge fikk sitt eget flagg. Før hadde vi bare brukt det samme flagget som Danmark. Dette er eksempler på symboler med nasjonalistisk verdi. Slike symboler er viktige for at folk skal få en følelse for hva Norge er. Det norske flagget representerer Norge. Men hva er Norge? Symboler kan tolkes veldig ulikt alt etter hvem som tolker dem. Dette gjør at det er lett å samle seg om slike symboler. De kan representer veldig ulike ting for folk.

Selv om nasjonalisme er et ganske moderne fenomen, betyr ikke det at mennesker før i tida ikke hadde følelser til hvor de kom fra. Vi har mange historiske kilder om personer som er stole av sine hjemsteder. I Romerriket fantes det for eksempel en sterk patriotisk følelse til imperiet. Det var for eksempel stor forskjell på en romer og en barbar, en ikke-romer. I antikkens Hellas var også folk veldig stolte av bystaten de kom fra. Athenere hadde sterke følelser til å komme fra Athen, mens folk fra Sparta hadde lignende følelser til Sparta. Følelser om å høre til et område og et folk ser altså ut til å være i vår menneskelige natur. Det er veldig menneskelig å ha følelser om tilhørighet til steder og til andre folk.

Likevel er ikke vår nasjonalisme den samme som denne historiske formen for hjemlig-patriotisme. Vår nasjonalisme er sterkt knytta til den moderne staten og dens institusjoner. Altså, vår nasjonalisme er knytta til hvordan vi organiserer vårt samfunn. Dette er helt annerledes enn for eksempel i middelalderen. I Frankrike på 1200-tallet var det et føydalsamfunn. Føydalsamfunnet betyr at adelsmenn var knytta til kongen gjennom troskapsbånd. Dette betyr også at landet var mye mer fragmentert og delt. Ulike adelsmenn hadde sine områder som de styrte. Frankrike var dermed ikke et samla land, slik det er i dag, men bestod av Provence, Normandie og andre områder. Folk kjente kanskje en tilhørighet til området sitt, for eksempel Provence, og til sin adelsmann eller til kongen. Likevel var dette ganske annerledes enn vår nasjonalisme.

La oss derfor se mer på den moderne nasjonalismen. Det som er interessant med nasjonalisme er at det kan virke både samlende og splittende. Om nasjonalisme samler eller splitter er avhengig av hvem som er definert som nasjonen. Hvem er norske? Og hvem er ikke norske? Hvor er Norge? Dette er spørsmål som kan samle og splitte. At noen er norske, betyr at det finnes noen som ikke er norske. Nasjonalisme handler om å samle de som er norske, og ekskludere de som defineres som «ikke-norske».

Dersom vi ser historisk, har nasjonalisme virka samlende for Italia og Tyskland. På begynnelsen av 1800-tallet var Tyskland delt i mange fyrstedømmer, hertugdømmer og enheter. Nasjonalisme var viktig i prosessen for å samle disse små enhetene til et samlet Tyskland. Dette gjorde derimot også at noen blei utelatt. For eksempel var ikke Østerrike en del av det nye Tyskland, selv om de snakka tysk og delte mye av kulturen med andre tyske stater. Nasjonalismen var også viktig i samlinga av Italia. Likevel kunne nasjonalisme også være splittende. På 1800-tallet var Østerrike-Ungarn et av de største landene i Europa. Dette imperiet bestod derimot av mange ulike grupper med ulike nasjonale identiteter. Folk følte seg serbiske, ungarske, tsjekkiske, østeriske og så videre. Østerrike-Ungarn brøt sammen og delte seg opp. I dag er det som var Østerrike-Ungarn mange nye stater som for eksempel Kroatia, Serbia, Ungarn, Østerrike, Tsjekkia og Slovakia. Tyskland og Italia derimot er begge fortsatt samla. Dette viser hvor kraftfullt nasjonalisme er.

Men beskriver nasjonalisme noe som faktisk finnes? Finnes det noe som heter Tyskland, Norge og Frankrike? Hva vil det si å være nordmann, tysker eller franskmann? Nasjonalisme bygger på en samla nasjonal identitet bygd på en felles kultur, etnisitet, geografi, språk, politikk, religion, tradisjoner og historie. Hva er norsk kultur? Norsk Etnisitet? Norsk geografi? Norsk språk? Norsk historie? Ingen av disse er noe som alltid har eksistert. Norsk språk utvikla seg for eksempel fra et proto-germansk fellesspråk for tusenvis av år siden. Dette betyr at på et tidspunkt var svensk, dansk, norsk, engelsk, tysk og nederlandsk det samme språket. Språk endrer seg og kommer til å fortsette å endre seg. Og hva er samme språk? Der jeg kommer fra snakker vi annerledes enn de gjør i Oslo, men vi sier likevel at det er samme språk. Svensk er derimot et annet språk, selv om det også ligner mye på slik vi snakker.

Hva med geografi? Norge har ikke alltid vært slik det er i dag. For eksempel blei ikke grensene i Nord-Norge til Sverige, Finland og Russland bestemt skikkelig før på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Før var også Jemtland, et område øst for Trondheim, en del av Norge. På 1600-tallet erobra Sverige Jemtland og det er i dag en del av Sverige, de snakker svensk og føler seg svenske. Heller ikke geografien til et land er noe evig. På samme vis er en nasjons historie noe som kan endre seg over tid. Hva slags historie en nasjon velger å definere som sin egen kan forandre seg over tid. Er samenes historie for eksempel en del av norsk historie eller ikke?

En nasjon er altså en sosial-konstruksjon. Vi i Norge har laga et konsept av hva Norge er og hva det vil si å være norsk. Dette er bygd på et konstruert konsept om en felles historie og kultur. Likevel betyr ikke dette at Norge ikke finnes. Norge finnes som en sosial-konstruksjon i hodene til mennesker som kommer fra Norge og som føler seg norske. Likevel er det ikke sikkert at Norge vil være det samme som det er nå om 500år. Språk og kulturen vil forandre seg, og det kan godt være at den nasjonale identiteten også vil gjøre det. I tillegg er en nasjonal identitet bare en av identitetene vi har. Jeg er  for eksempel en mann, student, nordmann, podkaster og løper.

Vi lever nå i en tidsperiode som utfordrer nasjonalismen slik vi kjenner den. Globalisering gjør at vi har mindre kontroll over vår egen politikk enn tidligere. Norge er for eksempel avhengig av den Europeiske Union i sin handelspolitikk. EU er viktig i å forme hvordan Norges handelsnettverk og avtaler ser ut. Dette utfordrer tanken om at nasjonen bør styre seg selv. Altså at nordmenn bør få styre hvordan Norge skal se ut. Dette kalles for nasjonal suverenitet. Nasjonal suverenitet har også blitt svekka av andre overnasjonale organisasjoner som verdensbanken, Parisavtalen for klima og handelsavtaler.

Globalisering utfordrer også nasjonalisme ved innvandring. Land rundt omkring blir mer og mer multikulturelle. Hvordan påvirker dette nasjonalidentiteter? Folk kommer til Norge fra Polen, Syria, Litauen, Somalia, England, Tyskland, Vietnam og mange andre steder også. Dette betyr at det blir større spredning i kulturer, tradisjoner, religioner, etnisitet og språk i Norge. Folk i Norge vil altså bli mer forskjellige hverandre på mange områder ved at folk tar med seg sine identiteter som kan være ganske annerledes. Hva vil det da si å være norsk? Vil norskhet endre seg? Altså hvem kan kalle seg for norske? Er alle som har norsk statsborgerskap norske? Eller må man kunne snakke norsk? Må man ha norsk som morsmål? Må man akseptere noen verdier som for eksempel demokrati for å være norsk? Slik kan altså innvandring utfordre selve konseptet «nasjon» og «nasjonalisme».

Noen reaksjoner på dette kan være at man favner enda sterkere om nasjonalismen og et konsept om hva nasjonen er. «Favne om» betyr å knytte seg til. Altså er det mange som reagerer med en sterk nasjonalisme i møtet med globalisering og innvandring. Brexit var et uttrykk for dette. Brexit kampanjen bygde på å gå ut av EU og slik få sterkere kontroll over egen nasjon og innvandring. I Norge kan dette komme til uttrykk ved innvandringsskepsis. Altså at man er skeptisk til at folk kommer til Norge fra andre deler av verden. Dere har kanskje hørt om «Norge for nordmenn» eller «Tyskland for tyskere» eller «Ungarn for ungarere»? Dette er en klar tankegang om at nasjonalgrupper eier sine landområder, altså at Norge eies av nordmenn. Men hvem er nordmenn? Eller tyskere? Eller ungarere? Som vi har sett er dette konstruksjoner, det betyr at vi også kan endre definisjonen av ungarere, tyskere og nordmenn. Det kan altså være grunn til å være skeptiske til utsagn som «Norge for nordmenn». Hva Norge er og hva nordmenn er, er ikke faste og evige begreper.

Ekstrem nasjonalisme kan være veldig negativt. Nazismen i Tyskland på 1930- og 40-tallet er eksempel på en slik negativ nasjonalisme. Dette betydde en svært ekskluderende nasjonalisme. Bare hvite, helst blonde personer som snakka tysk var «ekte» tyskere. I tillegg førte denne nasjonalismen til en nedvurdering av andre nasjoner. Altså at Tyskland og germanske land var bedre enn for eksempel Frankrike eller Ungarn. I tillegg førte nazismen til den mest destruktive krigen i historien, andre verdenskrig. Slik nasjonalisme kan altså være svært farlig.

Man kan derimot også kritisere mer generell nasjonalisme også. Er nasjonalisme et godt svar på for eksempel klimakrisa, flykningskrisa eller økonomiske kriser? Klimaet påvirker oss alle. Dette betyr at vi ikke kan løse det på nasjonalt nivå. For å løse klimakrisa trenger vi samarbeid mellom nasjoner.

Likevel er ikke nasjonalisme bare negativt. Faktisk har nasjonalisme vært veldig viktig for å utvikle demokrati, skole og utdanning, helsesystemer, industri, infrastruktur og teknologi. Nasjonalisme er et uttrykk for hvordan mennesker klarer å knytte seg selv til ideer om fellesskap. Disse fellesskapene er konstruksjoner. Jeg kjenner ikke alle nordmenn. Faktisk har jeg bare møtt svært få av alle som kaller seg nordmenn. De aller fleste av de over fem millionene som bor i Norge er fremmede for min del. Jeg kjenner kanskje bare, la oss si, hundre personer, mer eller mindre, som kaller seg nordmenn. Likevel har vi ei gruppe mennesker, nordmenn, som organiserer seg, jobber for og bryr seg om andre nordmenn. Nasjonalisme kan altså være samlende, styrkende og organiserende. Det kan hjelpe oss å knytte bånd til fremmede. Det er derimot alltid viktig å også være kritisk til slike begreper. Ikke la nasjonalisme styre deg. Vær kritisk til det. Men ikke vær redd for å heie på Tyskland eller Nederland eller Polen eller hvor du nå kommer fra i det neste europeiske mesterskapet i fotball til sommeren.

Sannsynligvis har du dine egne tanker og refleksjoner rundt nasjonalisme og hva som er din nasjonale identitet. Jeg vil gjerne invitere dere til å kommentere noen av tankene deres på nettsida til podkasten. Dersom dere blar dere helt ned på teksten til episoden på nettstedet, er det mulig å legge til en kommentar. Det er kjekt om dere har lyst til å komme med egne tanker og refleksjoner, slik at det ikke bare blir meg som snakker. Ellers vil jeg bare, som alltid, si at dere kan kontakte med via epost. Epostadressen finner dere i deskripsjonen. Ha en fin dag videre!