04 mai 2020 | 06 minutes
![Lær norsk nå!](https://laernorsknaa.com/wp-content/uploads/2020/11/4213446-1585566145786-524dbdb4bc3cb-768x768.jpg)
“Lær Norsk Nå!” is a podcast for the intermediate Norwegian learner (B1-B2) who wants to listen to authentic Norwegian spoken in a clear and slow manner. Transcriptions for the episodes are easily available at the website for the podcast, providing textual support for the spoken material. The podcast deals with many different topics including history, culture, science, literature, the Norwegian language and more; this provides the learner with a range of different topics in Norwegian, leading to ample opportunity to improve one’s Norwegian. It is also a fun and engaging way of learning!
Epost: Laernorsknaa@gmail.com
Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/113-kvener-en-nasjonal-minoritet/
Episode på YouTube: https://youtu.be/WSdtR8zzjz4
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
I denne episoden skal
vi snakke om kvener. Jeg har allerede laget flere episoder om samene som dere
vet er ei urfolksgruppe i Norge. Men i Norge har vi også noe som vi kaller for
nasjonale minoriteter. Dette er innvandringsgrupper som har vært så lenge i
Norge og hatt en så langvarig tilknytning til Norge at de har fått en spesiell
status. Mens urfolk gjerne var de første som bosatte et land eller bodd der i
tusenvis av år, så har nasjonale minoriteter kanskje bodd noen
tre-fire-eller-femhundre år i Norge. Dette gjør at får en litt spesiell status
siden de har bodd her mye lenger enn andre innvandringsgrupper i Norge. I Norge
har vi fem nasjonale minoriteter: kvener, jøder, skogfinner, romer og romanifolk.
I denne episoden skal vi snakke om kvener.
Først og fremst, hvem
er kvenene? Kvenene er ei gruppe finner, altså folk fra Finland, som kom til
Norge for lenge siden. Disse personene fra Finland som vi kaller for kvener kom
særlig til Nord-Norge fra nordlige deler av Finland. Det vil si at mange kvener
har røttene sine i Nord-Finland. De første kildene på finner i Nord-Norge
finner vi fra 1500-tallet. På 1500-tallet har vi skattelister som snakker om
«kvener». Dette er altså grunnen til at vi snakker om kvener som ei nasjonal
gruppe i Norge. Det har eksistert kvener i Norge i hvert fall i 500 år,
sannsynligvis lenger.
Kvener, eller
personer fra Nord-Finland, reiste til Norge i ulike perioder. Særlig på
1700-tallet var det mange kvener som reiste til Norge fra de nordlige delene av
en region i Finland som heter Bottenviken. Men hvorfor kom de til Norge akkurat
på denne tida? Historikere tror at det er særlig to grunner til dette og de
henger sammen med hverandre. De to grunnene påvirker hverandre. Den første
grunnen er Den store nordiske krigen fra 1700 til 1721 som var en stor krig der
Sverige og Finland, som var en del av Sverige, kjempet mot Russland, Polen,
Preussen, Hannover og Danmark-Norge. Det er den lengste og dødeligste krigen i
Norden og gjorde at mange i Finland flykta til Norge.
Den andre grunnen er
sultkatastrofer i Finland. Slutten av 1600-tallet og første halvdel av
1700-tallet var svært vanskelig for Finland. Denne perioden har ofte blitt kalt
for Den lille istida. Hvorfor? Jo, fordi det var veldig kaldt i store deler av
Europa og verden i denne perioden. Kaldere klima er spesielt vanskelig i en
region som Norden der temperaturene allerede er lave. I Norge var vi heldige
siden man kunne kjøpe korn fra Europa og man kunne spise og selge fisk på grunn
av den lange kysten. I Finland var det derimot mye verre. Kaldere temperaturer
i Finland gjorde at avlingene, altså det du dyrker, ble mindre. Folk fikk
mindre mat. Det ble også mer sannsynlig at hele avlinger døde på grunn av
frost, altså at det plutselig ble veldig kaldt som gjorde at plantene døde, og
at folk dermed ikke hadde mat
![113 – Kvener, en nasjonal minoritet](https://laernorsknaa.com/wp-content/uploads/2024/05/4213446-1716465840374-f67ea9c1abdb7-768x768.jpg)
Episode’s Transcript
Som oftast blir norsk uttalt med ein såkalla rulle-r, rrrr. For mange som lærer norsk kan denne lyden vera ein utfordring. Det er likevel ein betydeleg minoritet som uttaler «r» som rrrr. På norsk kallar me dette for ein skarre-r og det er den same «r» som ein finn på for eksempel fransk og tysk. Lingvistar kallar lyden for ein stemt dorso-uvular frikativ, men eg trur eg held meg til skarre «r». Så mange som 1/3 av nordmenn skarrer på «r», og eg er, som dykk kanskje høyrar, ein av dei.
«Skarre»-r er vanleg på Sørlandet og Sør-Vestlandet, ca. frå Bergen og ned langs kysten til Kristiansand. Det har likevel ikkje alltid vore slik. Denne måten å uttala «r» på kjem frå fransken dei snakkar i Paris. Faktisk var det på eit tidspunkt langt i frå alle i Frankrike ein gong som skarra på r’en. Denne skarre «r»en spreidde seg til København i Danmark rundt 1780. Noreg var på denne tida i ein union under Danmark, og «r» spreidde seg difor vidar til Kristiansand i sør og Stavanger og Bergen i vest på 1800-talet. I byrjinga var det eit storbyfenomen, men det spreidde seg seinare til landsbygda.
Fransk var et prestisjespråk på 1800-talet. Faktisk hadde det i Europa litt same status som engelsk har i dag, det var eit lingua franca. Lingua franca kjem tross alt frå frankaranes språk, altså fransk. Dette gjorde at skarr-r en også i Noreg gjerne fekk ein viss status som hjelpte til å spreie den vidare. Folk trengde ikkje å vera redd for å bli sedde ned på om dei skarra på «r» en, det var jo slik franskmenna snakka! I tillegg er skarre r’en lettare å uttala en rulle r’en. Kanskje har du sjølv hatt problem med å uttala rulle r’en? Då kan du veta at det finnes ein alternativ måte å uttala den på norsk, nemleg skarr r.
I løpet av 1900-talet spreidde denne skarre r’en seg rundt Bergens området, langs kysten ned til sørvestlandet og på Sørlandet rundt Kristiansand og bygdene inn i landet. Ein reknar med at skarre r’en kjem til å spreia seg endå lenger i framtida og at til slutt vil heile Sørlandet og store deler av vestlandet skarra på «r»en.
Det er likevel ikkje berre på sør- og vestlandet ein finn dette fenomenet. Også eit mindretal frå vestkanten av Oslo uttala r’en som ein skarre «r». Dette har ein trudd er på grunn av at mange av desse hadde hushjeleper som kom frå Sørlandet eller Danmark der dei skarra på r’en. Dermed byrja også fleire av ungane frå desse kantane å skarra. Ein anna teori er at denne r’en oppstod i Oslo på grunn av dei politiske og økonomiske banda mellom København og Oslo. Denne r’en har blitt kalla for Frogner-r’en. Frogner er ein bydelen på vestkanten av Oslo som gjerne dei rikaste i byen bur i. Likevel uttalar dei aller fleste i Oslo og på austlandet r’en som ein rulle r.
Kva er det som gjer at skarre r’en ikkje har spreidd seg like mykje på austlandet? Ein teori går ut på at såkalla retroflekse lydar på austlandsdialekta gjer at skarre r’en ikkje spreiar seg på austlandet. Retroflekse lydar vil seie at kombinasjonen «rt» eller «rd», for eksempel, blir uttalt i eit. Surt blir surt, kart blir kart osv. Dette er vanleg på austlandet, men ikkje på vestlandet og Sørlandet. På mi dialekt uttalar me alle bokstvane, kart, surt, og dermed var det også lettare for skarre «r»’en å spreia seg her. Det er mykje som tyder på at desse retroflekse lydane og rulle-r heng saman, og at det difor er vanskelegare for «skarre» r’en å spreia seg her.
Sannsynligvis vil ikkje skarre’ren spreia seg til austlandet med det fyrste. Men det er også fleire stader på vestlandet som verken har skarre-r eller retroflekse lydar. Kva vil skje her? I Sogn og Fjordane, eit fylke, eller region, nord for Bergen uttalar dei «r»’en som ein rulle r, rrrr, men dei uttaler også alle bokstavane i kart og surt, altså dei har ikkje retroflekse lydar. Dette kan tyda på at «skarre»r’en kan spreia seg til desse områda, men om den gjer det gjennstår å sjå. For mange som bur i Sogn og Fjordane er rulle r’en ein del av deira identitet som skil dei frå folk frå for eksempel Bergen .
Kvifor ein «r» føretrekk du? Send meg gjerne ein epost, du finn epost adressa i deskripsjonen til denne episoden. Elles håpar eg å sjå dykk i neste episode. Ha det bra!
Jeg er fransk og foretrekker å uttale en ‘r’ som er forskjellig fra fransk! Og jeg oppdekkt Norske språket og begynnte å elske dette språk med Nordmennene frå Oslo og Møre og Romsdal og de ruller ‘r’ en!
Selv så er jeg mer komfortabel med “skarre-r”, men jeg synes det er gøy å snakke spansk med rulle-r. Jeg synes nå fransk med skarre-r også høres ganske bra ut da 🙂