51 – Norsk med utenlandsk aksent: Holdninger og fordommer

01 februar 2021 | 25 minutes

Episode’s Transcript

Hei! I denne episoden skal vi snakke om noe som er veldig relevant for dere som hører på denne podkasten; vi skal snakke om holdninger og fordommer til norsk med utenlandsk aksent. Jeg vil gjerne invitere dere til å tenke litt selv hvordan det er på deres egne morsmål, altså førstespråk. Hvordan ser man på personer som snakker deres morsmål med en utenlandsk aksent? Er det mange fordommer eller en positiv holdning til utenlandske aksenter på deres morsmål? Gjerne del deres tanker på nettstedet til podkasten i kommentarseksjonen til episoden. Dere finner en lenke i deskripsjonen. Nå, la oss snakke mer om hvordan det er i Norge.

Norge er et interessant sted å studere holdninger til språk. Det er fordi man i Norge tradisjonelt har vært veldig tolerant til språkvariasjon, men også intolerant til noen minoritetsspråk. På den ene siden er det stor aksept for dialekter i Norge. Dialektene på norsk har uvanlig høy status sammenligna med andre europeiske land. I mange andre europeiske land forventer man gjerne at folk snakker en standardvariant av språket, for eksempel standaridsert fransk, spesielt i offentlige sammenhenger; på TV hører man gjerne mest en standardisert variant av språket. Slik er det ikke i Norge. På norsk TV kan man høre alle slags dialekter fra hele landet. En undersøkelse gjort av TNS Gallup viste at 75% av alle nordmenn har en positiv holdning til at programledere bruker sin dialekt, til og med på programmer som sendes i hele Norge.

På den andre sida har kanskje ikke Norge vært det mest språktolerante landet. Historisk har minoritetsspråk som samisk og kvensk blitt undertrykka. Minoritetsspråk er språk som bare blir brukt av en liten del av befolkninga. Historisk har både kvensk og samisk blitt diskriminert i Norge. Kvensk er et språk som blei brukt av finske innvandrere til Norge, så det ligner mye på nord-finske dialekter.

Jeg tror begge disse faktorene påvirker hvordan vi i Norge oppfatter norsk med utenlandsk aksent. I løpet av de siste tiårene har det kommet flere og flere til Norge med utenlandsk bakgrunn. Det har kommet folk fra store deler av verden. De aller fleste har kommet fra andre europeiske land, spesielt Polen, Litauen og Sverige. Mange har også innvandra fra land som Somalia, Pakistan, Syria, Irak og Eritrea. Disse gruppene er også høyt representert på innvandringsstatistikken i Norge. I 2020 bodde det 800 000 innvandrere i Norge. I hele Norge bor det litt over fem millioner personer, så det betyr at 14,7% av befolkningen i Norge har innvandringsbakgrunn. Det er altså en stor del av Norges befolkning som snakker norsk med en utenlandsk aksent. Som dere sikkert har merka selv, så vil ofte morsmålet påvirke hvordan vi snakker andre språk. «Utenlandsk aksent» er derfor ikke en variant av språket, men mange ulike varianter, ettersom folk kommer fra så mange forskjellige land.

Så vi har sett at dialekter i Norge har veldig høy status sammenligna med mange andre land. På den andre sida har minoritetsspråk som samisk og kvensk blitt diskriminert. Vi har også sett at en stor del av befolkningen i Norge er innvandrere, nesten 15%. Det vi skal se på nå er hvilke holdninger nordmenn har til norsk med utenlandsk aksent. Jeg kommer til å ta utgangspunkt i noen forskningsartikler som er publisert i norske tidsskrifter og artikler fra språkrådet og Store Norske Leksikon som handler om dette.

Før vi gjør det er det viktig å definere hva språkholdninger egentlig vil si. Språkholdning er hvilke verdier folk setter på ulike språkvarianter. For eksempel ved å si at en språkvariant er «fin», «stygg», «morsom», «rar», «koselig», «merkelig» og så videre. Dette har du sikkert erfaring med fra hvordan man ser på dialekter på ditt morsmål. Rent språklig gir ikke disse karakteristikkene noe mening. De bygger ikke på det lingvistiske. For eksempel er det høy prestisje å uttale «r-lyder» i ord som «car» og «bird» på amerikansk engelsk, mens det er helt omvendt på britisk engelsk. Da er det høyere prestisje å uttale disse ordene som /’kɑ:/ og /’bɜ:d/.

Nedvurdering og oppvurdering av språkvarianter er bygga på historiske, politiske og sosiale forhold. For eksempel er det lett at språkvarianter i fattige områder blir nedvurdert og kanskje kalt for «stygge». Dette er også grunnen til at hovedstadsdialektene ofte er grunnlaget til standardvariasjonen av et språk, for eksempel Paris i Frankrike. Vi må huske på dette når vi nå skal se på holdninger nordmenn har til norsk med utenlandsk aksent.

Så, hva synes nordmenn om en utenlandsk aksent? La oss gå tilbake til programledere på TV. 75% mente at det var greit for programledere å bruke dialekt på riksdekkende TV, altså TV som når ut til hele landet. Når disse fikk det samme spørsmålet, men nå for programledere som snakka med utenlandsk aksent, var det 55% som synes at det er greit. Altså er det færre som synes det er greit å bruke en utenlandsk aksent på TV enn ei norsk dialekt. Likevel er det fortsatt over halvparten som synes det er greit, altså er det mange som synes det går fint. La oss gå litt nærmere inn i disse tallene. Kvinner var mer enige i at programledere kunne bruke utenlandsk aksent på TV enn menn. 60% av kvinnene var enige, mens bare 49% av mennene syntes det var greit. Ellers var det aldersgruppa 30-44 år som var mest positive til norsk med utenlandsk aksent på TV. De yngste var faktisk de minst positive.

Flertallet av nordmenn er altså positive til at utenlandske aksenter kan bruker på TV, men er det forskjeller på de ulike utenlandske norsk aksentene? En artikkel fra 2001 viste at nordmenn var mer positive til personer med morsmål som lå nærmere norsk enn de som lå langt fra norsk. Dette betyr at nordmenn kanskje er mer positive til aksenter fra andre germanske språk som tysk, nederlandsk og engelsk, enn ikke-indo-europeiske språk som for eksempel arabisk. Altså kan det virke som mange nordmenn foretrekker en tysk-prega norskaksent enn en arabisk-prega norskaksent. Likevel er det viktig å påpeke at kjønn, alder og andre forhold også kan spille inn på holdningene til folk.

Betyr dette at nordmenn hater aksenter som ligger lenger fra norsk? Ikke nødvendigvis. Selv om en aksent blir rangert under en annen betyr det ikke at de elsker de høyest rangerte eller hater de lavest rangerte. Ofte tror jeg heller det handler om at nordmenn er mer vante med å høre språk som tysk og engelsk enn språk som arabisk. I tillegg deler nok tysk og engelsk mer med norsk enn arabisk. Mange nordmenn synes kanskje det derfor er litt lettere å forstå disse aksentene og vurderer dem derfor høyere.

En artikkel fra 2002 viste for eksempel at det er fullt mulig å bestå Språkprøven i norsk selv med svært tykk aksent som er veldig forskjellig fra morsmålsnorsk. Den eneste som ikke bestod på grunn av uttale var en kandidat med mange trykkfeil, altså han la trykket i ordene feil, noe som gjorde det vanskelig å forstå. Dette tyder altså på at man er tolerante for uttaleavvik, altså uttaler som er veldig forskjellige fra morsmålsbrukere.

Når snakker man direkte om innvandreres måte å snakke på i Norge? En artikkel viste at måten innvandrere snakker på ofte blir omtalt i sammenhenger som gjelder kriminalitet. Når man snakker direkte om utenlandske aksenter i Norge, så gjøres dette ofte sammen med kriminalitet. For eksempel kan det stå at innvandrerens norsk var «gebrokken». Gebrokken er et nedsettende ord som betyr at man snakker ukorrekt og feil, og gjerne på en rar måte. Disse tendensene finnes også i andre land og på andre språk. Det kan se ut som vi mennesker kanskje generelt har et negativt syn på avvik og annerledes måter å snakke på. Kanskje du selv kommer på ulike stereotypier om mennesker fra andre land og hvordan de snakker fra der du kommer fra?

Vi så tidligere at kvinner var i gjennomsnitt mer positive til utenlandske aksenter på TV enn menn. Det er også forskjell på toleransen for aksentprega norsk mellom folk med høy og lav utdannelse. Personer med høy utdannelse var mer negative enn de med lavere utdannelse. Unntaket til dette var lingvister og lærere med høy utdannelse som var mer positive. Folk med høyere utdannelse har høyere krav om at språket skal være korrekt og morsmålsnært. Norsklærere, derimot, fokuserer mye mer på funksjonalitet. De fokuserer mer på at personer som lærer norsk klarer å bruke språket og gjøre seg forstått. Er det ikke det som er viktigst?

                        Jeg synes det er interessant å se at personer med høy utdannelse er mindre tolerante til språkvarianter enn personer med lavere utdannelse i denne undersøkelsen. Ofte er jo personer med høy utdannelse liberale i mange saker. Er det større aksept for språkdiskriminering og intoleranse for språkvarianter blant personer med høy utdannelse? Andre undersøkelser viser derimot at personer med høyere utdannelse er mer tolerante til aksentprega norsk. Resultatene vil nok avhenge av hvilke spørsmål som blir stilt, for eksempel syn på språklig kompetanse sammenligna med syn på personer med utenlandske aksenter.

For å bygge videre på dette virker det som de som var mest vennlige til dialekter også var mest positive til utenlandske aksenter på norsk. Det kan altså se ut som de som liker norske dialekter også er tolerante ovenfor aksentprega norsk. Ettersom mange i Norge er positive til dialekter, kan dette også tyde på en større toleranse for språklige avvik.

La oss se litt på hvordan utseende spiller inn. Det har seg slik at det er mange faktorer som spiller inn på hvordan folk rangerer aksenter. Dersom man viser et bilde av en person med et tradisjonelt norsk-utseende (for eksempel lys, blond og blåøyd) sammen med stemmen til en aksentprega norsk, så ville folk generelt vurdere stemmen som mer norsk sammenligna med samme stemme, men med et bilde av et ansikt som ikke hadde et tradisjonelt norsk utseende. Dette viser at folk nok også vil vurdere aksenter ut ifra utseende.

Hva betyr disse funnene? Vel, for eksempel kan vi se at flertallet er positive og tolerante til utenlandske aksenter på norsk. Kanskje dette har sammenheng med dialekttoleransen i Norge? Det er også ofte slik at personer med utenlandsk bakgrunn ofte vurderer utenlandskprega norsk mye mer negativt enn nordmenn selv. Ofte vil den største kritikeren til din aksent være deg selv. Jeg merker i hvert fall det når jeg snakker andre språk. Dersom jeg uttaler noe på en norsk måte på for eksempel italiensk eller spansk, så er det fort gjort at jeg nesten blir litt sur på meg selv. For å være ærlig tror jeg ikke spanjoler eller italienere hadde brydd seg så mye, bare de forstod meg. Det er i hvert fall det jeg tenker om aksentprega norsk. Jeg bryr meg egentlig ikke om du snakker med en tykk utenlandsk aksent på norsk så lenge jeg forstår. Og å forstå hverandre i en dialog krever samarbeid. Folk kommer til å forstå hvis de vil forstå.

Jeg synes at det er spennende å høre personer som snakker norsk på en annerledes måte. Jeg synes at det er utrolig modig gjort å snakke et språk man holder på å lære. Det krever mot å snakke et annet språk, spesielt ettersom morsmålet ofte vil påvirke hvordan vi snakker dem. Jeg håper denne episoden oppklarte litt de norske holdningene til utenlandskprega aksenter. Ikke alle i Norge er positive eller tolerante til slike aksenter, men flertallet er det. Tenk på det når dere snakker norsk. Tenk på at dere sitter inne med kompetanse. Dere kan jo norsk! Dere som hører på dette og forstår dette kan jo allerede veldig mye norsk. Mitt tips til dere: Ikke stress for mye med at dere MÅ ha en aksent som er så lik morsmålsbrukere som mulig. Jeg synes det er mye viktigere med den språklige kompetansen, evnen til å forstå og gjøre seg forstått, og å bruke språket på en kreativ og funksjonell måte i ulike sammenhenger.

Så, vil avslutter der. Igjen vil jeg gjerne invitere dere til å dele egne erfaringer i kommentarseksjonen til denne episoden. Har du noen egne erfaringer fra å snakke med nordmenn? Hva er dine egne erfaringer om toleranse til utenlandske aksenter på norsk? Eller dersom du ikke har så mange erfaringer med dette, så kan du uansett tenke litt om hvordan det er på ditt eget morsmål. Jeg hadde i hvert fall likt veldig godt om noen av dere ønsker å dele noen erfaringer. Det hadde vært veldig interessant. Ha en fin dag videre. Ha det bra!

8 Replies to “51 – Norsk med utenlandsk aksent: Holdninger og fordommer”

  1. Hei Marius!
    Takk for i dag! Det var veldig interessant.
    Jeg er spansk, og bor i Trondheim. Nå er veldig vanskelig å treffe nordmenn fordi alle er bekymret på koronasmittesituasjonen og å “bli bedre” med uttalen er ikke let.

    Jeg håper at “aksenttoleranse” skal bli høyere.

    1. Hei, Marina!
      Jeg skjønner at det er vanskelig å treffe folk akkurat nå, men forhåpentligvis blir det bedre snart.
      Uttale pleier å være noe av det vanskeligste med å lære et nytt språk, men bare husk på at du absolutt ikke trenger å ha en “perfekt” (morsmålsnær) uttale. Det er nesten umulig uansett, så det er mye viktigere meg høy språkkompetanse generelt.

  2. Hei Marius!
    Først og fremst ville jeg takker deg for alle arbeidet som står bak denne podcast-en generelt, og for at du finner alltid veldig interessante emner å snakke om. Jeg har følgt deg for en god stund nå, så jeg tenkte tida var inne for å kommentere endelig 🙂 Jeg er opprinnelig fra Italia men har vokst opp tospråklig mellom Italia og England, studerte lingvistikk på universitetet, og nå underviser jeg på engelsk. For noen år siden traff jeg min første norske venn helt tilfeldigvis og siden har jeg besøkt Norge flere ganger og har fått flere kjære venner og oppleser. Jeg gleder meg utrolig mye til når vi vil være i stand til å reise skikkelig igjen. Anyways, saken med uttale eller aksenter er veldig fascinerende fordi det har mye kulturelle og sosiale dimensjoner å vurdere. Ofte en slags måte å uttale noe
    kan indikerer mye mer en bare regionen mann kommer fra, som du sa, i tillegg er det også sosiale klassen , utdanningen, familie bakgrunnen, og kulturelle fordommer til slutt. Og det er bare inn i et visst land, blant borgerne, før man begynner å se på effektene av globalisering og mer og mer bevegelse av forskjellige folk ( unntatt det siste året ). Når verden blir i større grad mer “blandet” og multikulturelt er det aktuelt å kreve eller bry seg om ” riktig” uttale , hvis mann kan forstås? Og i fremtiden når det skal bli i gjennomsnitt alltid mer ” non-natives” vs. “Natives” hvem egentlig har rett til å bestemme hvilke varianter er faktisk “riktigere” ? Jeg ofte minner studentene mine at uttalen blir til et problem bare når det kan bli misforstått/forvirrende for de som hører dem. Bortsett fra det, er det et personlig valg om noen bør prøve eller nødvendigvis trenger å ligner uttalen sin til en visst variant eller ikke.

    1. Hei, Ilaria!
      Tusen takk for en lang og fin kommentar; det var veldig gøy å lese 🙂

      Du nevner mange spennende momenter knyttet til uttale og aksent. Jeg synes det er veldig interessant å se hvordan oppvekst, bakgrunn, utdanning, kultur osv. kan påvirke måten vi snakker på. Også veldig interessant å se på hvordan globalisering kan påvirke ulike språks utvikling. Dette er jo kanskje spesielt relevant for engelsk som er det kanskje første virkelig globale språket i verden.
      Jeg er helt enig med deg i at man ikke nødvendigvis trenger å høres ut som en morsmålsbruker så lenge man blir forstått. Det viktigste er å bli forstått og kommunisere bra. Med det sagt tror jeg fortsatt det er mange fordeler med å uttale norsk på en så morsmålsnær måte som mulig. For eksempel vil mange oppleve at en person med morsmålsnær uttale har et høyere nivå enn en person med sterkere aksent, selv om det ikke er forskjell på dem i norskferdigheter. Ved en morsmålsnær aksent slipper man kanskje også i større grad fordommer og negative stereotyper.

      I engelsk er det jo en debatt rundt ELF (Enlgish as a Lingua Franca) og en egen ELF variant av språket med særegne språklige trekk. Det er veldig interessant å følge denne utviklinga av engelsk som et globalt språk og at det er langt flere som bruker engelsk som et andrespråk enn som et førstespråk. Likevel gjelder ikke dette for norsk og mange andre språk i verden. Norsk vil nok aldri bli større enn et nasjonalt språk. Jeg tror ikke det finnes en norsk ekvivalent til ELF engelsk ettersom norsk ikke blir brukt som et Lingua Franca. Kommer det til å være flere andrespråksbrukere enn morsmålsbrukere av norsk i framtida? Det vet jeg selvsagt ikke, men jeg tror i så fall ikke det ligger i den nærmeste framtida. Det er jo interessant å tenke på en globalisert framtid der alle kan krysse grenser helt fritt og gjør det hele tida, men gir det da mening å ta vare på nasjonale språk i en slik framtid? I en slik verden vil kanskje de største språkene totaldominere kommunikasjon, men det er vanskelig å se for seg en slik verden uten reelle nasjonale grenser. Uansett så snakker vi om engelsk som en trussel mot norsk her i Norge. Norsk er selvsagt ikke et trua språk, men man ser at det blir utfordra av engelsk i noen sammenhenger (for eksempel på universitetet). Jeg er jammen ikke sikker på om norsk kan overleve i en totalglobalisert verden.

      Takk for flotte refleksjoner, Ilaria! Jeg håper tankene mine gir mening slik jeg har skrevet dem her.

      1. Hi igjen Marius!

        Det er min tur å takker deg for et enda lengre og fint svar ;). Du har absolutt rett at norsks (og alle andre “bare” nasjonal språks) situasjonen er veldig ulike den med engelsk som et Lingua Franca. Det er mange forskjellige reaksjoner og spådommer om hva som kommer til å skje i framtiden, alt fra “dette eller det språket skal total dominere alt” til “engelsk skal bli det siste Lingua Franca før teknologien blir godt nok til å oversette hva som helst språk.” Jeg selv er ikke så sikker hvor vi kommer til å havne: som man ser ofte med de mindre brukt men uansett levende språk, det er ikke så lett for menneske å gi opp det kulturelle forbindelse til et visst språk og identitet. På samme måte er det grunnen fordi mann kjemper for å beskytte truet språk over hele verden. Det er vel nok ikke bortkastet energi å beholde dem i livet, det er folk som tror sterkt at hvert eneste språket kan ha sin egen verdi. På andre siden når den siste gruppe av folk som bryr seg om å snakke et språk forsvinne, så er språket like dødt. Det er vanskelig å vite sikkert, men samtalen vår minnet meg om et par artikler om disse emnene som kanskje du kan nyter å lese.

        https://www.bbc.com/worklife/article/20170523-does-your-accent-make-you-sound-smarter

        https://www.theguardian.com/books/2010/dec/04/last-lingua-franca-ostler-review

        Ha det bra ! 🙂

  3. Hei Marius!

    Takk for en hyggelig episode. Jeg gleder meg mye med podcasten din, og den hjelper meg masse med å forbedre norsken min.

    Holdninger til aksenter er veldig subjektive, synes jeg. Til eksempel liker jeg norske aksenter på engelsk. Hver gang jeg hører på et intervju på engelsk med en nordmenn med tung aksent, er det veldig behagelig for meg.
    For meg som tysker har jeg hatt positive erfaringer med nordmenn med min aksent.
    Jeg, som er tysk, har inntil nå hatt bare positive erfaringer med nordmenn med aksenten min. Noen ganger når jeg hadde på meg’Helly Hansen’ klær, trodde norske personer at jeg var norsk inntil jeg snakket med dem litt lengre. Utseende påvirker oppfatningen hvirkelig på en dyp mate.

    Takk skal du ha, igjen, for arbeidet ditt. Dette er en stor berikelse for oss elever.

    Ha det godt!

    1. Så bra å høre at du bare har gode erfaringer med aksenten din! Utseende og oppfatning har absolutt mye å si, men jeg er sikker på at det også hjelper mye at du snakker bra norsk. Lykke til videre 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *