Heihei! I denne episoden skal vi snakke om det norske militæret. Før det vil jeg bare kjapt nevne Patreon, der kan dere støtte podkasten.¹. Ellers finner dere teksten til episoden på nettstedet til podkasten. Har dere noen spørsmål kan dere sende dem til meg på epost. La oss begynne!

Det norske militæret blir ofte kalt for forsvaret i Norge. Det vil si Norges væpnede styrker. Forsvaret er ledet av Forsvarsdepartementet som ligger under Norges regjering. Altså er det en politiker som er leder for Forsvaret i Norge. I dag er Frank Bakke-Jensen forsvarsminister i Norge. I 2020 brukte Norge 2,03% av sin brutto nasjonalprodukt på forsvaret. For å sammenligne bruker USA 3,87%, Storbritannia 2,43%, Tyskland 1,57% og Danmark bare 1,47% av BNP på forsvaret. Så Norge er verken blant de i NATO som bruker mest eller minst sammenligna med BNP.

Organisering av forsvaret

Forsvaret består av flere institusjoner. For eksempel hæren, sjøforsvaret, luftforsvaret, heimevernet, Forsvarets spesialstyrker og Cyberforsvaret. Hæren er den eldste og største av disse. Det er kjernen i det norske forsvaret, altså kanskje det viktigste elementet. De har hovedansvaret for norsk landmakt og for norsk suverenitet over landterritoriet. Altså, de skal passe på at andre stater ikke skal få kontroll over deler av landet. Det er hæren som har ansvaret for grensevakten, for eksempel mot grensa til Russland. I tillegg har de ansvaret for å beskytte kongen og bidra til internasjonale operasjoner. Hæren ble grunnlagt allerede i 1628, men har gått igjennom mange endringer siden den gang. Etter slutten på den kalde krigen, blei størrelsen på hæren minska. Det var ikke behov for like mange lenger. I tillegg har det vært en moderniseringsprosess av hæren på 2000-tallet slik at det skal være så moderne som mulig.

Sjøforsvaret består av Marinen og Kystvakten. De beskytter Norges havområder og interesser i disse områdene. Hovedbasen for sjøforsvaret er Haakonsvern som ligger rett utenfor Bergen. Kronprinsen i Norge, Haakon Magnus, har sjøoffiserutdannelse og er admiral i det norske Sjøforsvaret. I fredstid er oppgavene til Sjøforsvaret først og fremt å sikre norsk suverenitet over havområdene utenfor norskekysten og å støtte det sivile samfunnet dersom det er nødvendig.

Luftforsvaret har i oppgave å overvåke lufta over Norge og passe på at fly som ikke har lov å fly over Norge holder seg borte. Luftforsvaret blei en egen forsvarsgrein i 1944, så den er yngre enn Hæren og Sjøforsvaret. De viktigste materiellene i luftforsvaret er kamp-, overvåknings- og transportfly, helikoptre, luftvernsystemer og overvåkningsradarer. I 2008 kjøpte Norge nye jagerfly av den amerikanske typen F-35, og nå holder Norge på å bytte ut sine gamle fly med disse nye.

Heimevernet er en nasjonal beredskapsstyrke i Forsvaret. Det vil si at det er for det meste sivile som har fullført førstegangstjeneste. Altså, det er folk som har vært i militæret i et år, men som nå er sivile. Av og til blir de kalt inn for en øvelse. Heimevernet er en måte å kjapt mobilisere en stor styrke dersom Norge skulle komme i krig. I tillegg til dette, så er de ofte med i nasjonale krisehåndteringer, de kan hjelpe politiet og gi annen støtte til det sivile samfunnet. For eksempel hjalp heimevernet tollvesenet med grensekontroll mellom Sverige og Norge under koronapandemien i 2020. Heimevernet har lokal tilknytning og består for det meste av sivile. Det er derfor et viktig bindeledd mellom Forsvaret og det sivile samfunnet.

Forsvarets spesialstyrker består av Forsvarets Spesialkommando og Marinejegerkommandoen. Deres hovedoppgave er å støtte de andre enhetene, for eksempel med øvelsesplanlegging. De fungerer ofte som en støtte til politiet, for eksempel i terroraksjoner. I terroraksjoner er det ofte behov for spesialstyrker med god trening i å håndtere slike krisesituasjoner. I tillegg er det en del som deltar i internasjonale operasjoner.

Et av de nyeste elementene i Forsvaret er Cyberforsvaret. Det er en militær organisasjon som skal sikre Forsvarets datasystemer, nettverk, og høyteknologiske plattformer mot dataangrep. Det har blitt stadig viktigere å sikre seg mot digitale trusler. De har også en særlig rolle i å digitalisere Forsvaret.

I alt er det 16,220 ansatte i Forsvaret. Det er altså 16,000 som jobber i Forsvaret med diverse oppgaver. I tillegg består Forsvaret av 9600 vernepliktige, det vil si personer som midlertidig er i Forsvaret for en liten periode. Det er ofte unge personer som er der i ca. ett år. I Norge er det nemlig verneplikt. Grunnlovens paragraf 119 sier:

«Enhver statens borger er i alminnelighet like forpliktet til i en viss tid å verne om sitt fedreland, uten hensyn til fødsel eller formue.»

Altså har alle borgere i Norge, uansett formue, plikt til å gå i Forsvaret for en liten periode. Fra 2015 blei det i Norge innført verneplikt for alle kvinner. Før 2015 var det bare verneplikt for menn, mens det var frivillig for kvinner. Men i 2015 ble det verneplikt for alle kvinner som var født i 1997 eller senere. Dette husker jeg godt selv, siden jeg er født i 1997. Jeg var altså del av det første kullet som det var allmenn verneplikt for begge kjønn. Normalt blir det kalt inn ca. 8000 personer til førstegangstjeneste. Av disse er det rundt 1000 kvinner og 7000 menn. Dette er rundt en tredjedel av alle tjenestedyktige i hvert kull.

Selv om det allmenn verneplikt i Norge, er det bare en tredjedel som må avgi førstegangstjeneste. Forsvaret har ikke behov for alle, så da velger de dem som er best kvalifisert og mest motivert. Dette gjøres på sesjon. Det er to sesjoner der man velger ut de som er best kvalifisert. Førstesesjon er bare et spørreskjema som man fyller ut. Da fyller man litt ut om sin fysiske form, interesser, eventuelle nedsettelser og motivasjon for å være i Forsvaret. Forsvaret vurderer så hvem de skal kalle inn til sesjon del to. Sesjon del to består av en IQ-, regne- og leseprøve og noen fysiske tester som innebærer kondis og styrke. I tillegg tar man en syns- og hørselstest hos en lege. Man blir normalt kalt inn til sesjon det året man fyller 18 eller 19år.

Man kaller inn til sesjon for å finne de som passer best for forsvaret og de som er mest motiverte. Ettersom det er allmenn verneplikt i Norge, så velger man de som er best kvalifiserte. Det betyr at de som avgir førstegangstjeneste i Norge ofte er motiverte og fysisk og psykisk passende for Forsvaret. Førstegangstjeneste i Norge har derfor også ganske bra status. Det er veldig mange dyktige ungdommer som er i førstegangstjenesten.

Jeg ble selv kalt inn til sesjon del to det året jeg fylte 19år. Det var mitt siste år av videregående. Jeg var ikke motivert for Forsvaret. Jeg hadde ikke lyst til å avgi førstegangstjeneste, men ønska å begynne å studere. Det er likevel mange som blir tvunget inn i førstegangstjeneste, selv om de ikke er motiverte. For eksempel kan det være at de er så kvalifiserte at de blir kalt inn uansett. Ettersom det er allmenn verneplikt så kan Forsvaret tvinge deg inn. Heldigvis har jeg dårlig syn. Jeg bruker briller, og da er Forsvaret fort ikke like interessert i deg. Så da slapp jeg å komme inn i førstegangstjenesten. Men jeg har mange venner som har vært i militæret, og det er veldig vanlig å gjøre det i Norge året etter man er ferdig på skolen.

Hvor lenge varer verneplikten? Vel, den samlede tjenestetiden har lenge vært 19 måneder, men førstegangstjenesten har ofte ikke vart lenger enn ett år. De siste sju månedene blir da ofte brukt som innkallelser til øvelser i Heimevernet. Noen blir derimot kalt inn til en førstegangstjeneste på atten måneder, for eksempel i militærpolitiet.

Norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk

Det øverste sikkerhetspolitiske målet til Norge er å forhindre krig i vår del av verden. Det er ut ifra dette målet at man lager forsvarspolitikkens mål og prioriteringer. Altså hva Forsvaret skal gjøre og hva deres oppgaver skal være. Forsvaret skal hindre krig i vår del av verden på tre forskjellige måter:

1. Ved å passe på norsk suverenitet på norske områder på havet, på land og i lufta.
2. Ved å utgjøre en troverdig forsvarsterskel. Det vil si at det norske forsvaret skal være bra nok, moderne nok og stort nok til at det kan forsvare Norge.
3. Bidra med norske soldater og utstyr til FNs og NATOs styrker.

NATO er svært viktig for det norske Forsvaret. NATO er en organisasjon som blei oppretta etter andre verdenskrig, spesielt for å forsvare Vest-Europa mot Sovjetunionen. Norge var et av de første 12 landene som skreiv under på NATO avtalen. I dag er NATO en forsvarsallianse for land i Europa og Nord-Amerika og består av 30 land. Det er Jens Stoltenberg, tidligere statsminister i Norge, som er generalsekretæren i NATO i dag.

Norges forsvarsstrategi er bygd på NATO samarbeid, og norske styrker er ofte med på NATO øvelser. Det hender også at det er NATO øvelser i Norge. For eksempel var det en stor NATO øvelse i Norge, blant annet i Trondheim, for to år siden.

I tillegg har Norge hatt styrker i Afghanistan siden 2001. Dette var som en del av søtten til USA mot Talibans terror 11. september. I dag har Norge spesialstyrker, sanitetspersonell og stabsoffiserer i Afghanistan. Likevel er det i dag ikke plassert mer enn 100 militære i Afghanistan. Det er altså ikke så mange. Norge skal også trekke ut disse siste militære i løpet av 2021. Dette er en del av NATOs vedtak i 2021. Norge har vært i Afghanistan i 20år, men skal nå altså trekke seg ut av landet.

Norge har også vært med i andre internasjonale operasjoner, spesielt i tilknytting til FN og NATO. For eksempel har Norge nå styrker i Afghanistan, Irak, Litauen, Sør-Sudan, Bahrain, Egypt og Mali.

Avslutning

Så da håper jeg at dere har lært litt mer om det norske Forsvaret. Det mest unike er nok den allmenne verneplikten vi har i Norge. Det er ikke så veldig mange land i verden som har allmenn verneplikt for begge kjønn. Faktisk er Norge det første NATO landet som innførte allmenn verneplikt for begge kjønn. Man kan absolutt diskutere om det er etisk riktig å tvinge folk inn i militæret mot deres egne ønsker. Er dette forsvarlig i et demokratisk land med sterke individuelle rettigheter? På den andre siden er Norge et ganske lite land som har behov for en stor prosentandel av befolkningen i førstegangstjeneste. I tillegg fører allmenn verneplikt til at kvaliteten på de i førstegangstjenesten jevnt over er høy.

Dersom dere har noen spørsmål, må dere gjerne sende meg en epost. Ellers håper jeg å se dere i neste episode. Ha det bra!