38 – Presidentvalget i USA

Tirsdag 3. november 2020 avholdes neste presidentvalg i USA. Når denne episoden blir laget, er det bare noen dager til. Kanskje du som hører på episoden nå allerede vet hvem som har vunnet? Uansett tenkte jeg at dette var en god anledning til å se litt nærmere på presidentvalget i USA. Presidenten i USA er kanskje den mektigste personen i verden, og hvem som vinner vil ha stor betydning også utenfor USA. Presidentvalget i 2020 står mellom det Demokratiske Partiets Joe Biden og kandidaten til det Republikanske Partiet og sittende president Donald Trump.

37 – Depresjon

I denne episoden skal me snakka om ein psykisk liding, nemleg depresjon. Depresjon vil seie å vera trist og lei seg over ein lenger tidsperiode. Alle kjenner på at dei er meir lei seg eller mindre motiverte enkelte dagar. Humøret vårt vil gå opp og ned. Det er noko alle opplev.

36 – Kildekritikk og “fake news”

Først og fremst må vi si hva kildekritikk er. Så, la oss begynne med å definere hva kildekritikk er. Kildekritikk vil si å vurdere hvor troverdig en kilde er. Troverdig betyr om man kan stole på kilden eller ikke. Kilden kan være alt fra en tekst, for eksempel er avisartikkel, en podcastepisode, en tale, altså veldig mye forskjellig.

35 – Banning på norsk

Banneord er kraftord som kan være svært uhøflige og støtende og kan skape sterke reaksjoner. Man kan også bruke banneord for å vise at man har en sterk mening om noe eller for å forsterke meninga til et annet ord. Hva som er banning på ulike språk vil variere med de ulike kulturene. Banning er svært tett knyttet opp mot kultur, og dersom man ikke kjenner kulturen kan det være vanskelig å vite hva som er banning og ikke. I denne episoden tenkte jeg at vi kunne se på noen av de vanligste banneordene på norsk, hva de betyr, hvor stygge de er, hvor de kommer fra, og hvordan de kan brukes. Slik kan dere få en liten anelse om hvordan man banner på norsk. Anelse betyr fornemmelse eller følelse for noe.

34 – Smerteterskel

Smerteterskel vil si hvor mye smerte en person tåler. Ulike folk tåler smerte ulikt. Noen tåler mer smerte enn andre. Dette har med hvor høy smerteterskel man har. Noen blir for eksempel helt fra seg dersom de blir stukket av en veps. «Helt fra seg» vil si at man har en svært sterk reaksjon. Veps er et innsekt som er gul og svart og kan fly. De ligner på bier, men er langt mindre nyttige ettersom de ikke lager honning og stikker mer med brodden sin. Noen hopper opp og ned og hyler dersom de blir stukket av en veps, mens andre sitter helt rolige, akkurat som om ingenting har skjedd. Hvorfor har vi ulik smerteterskel? Hva bestemmer smerteterskelen vår? Kan vi påvirke den på noe vis slik at vi tåler mer smerte?

32 – Frisbeegolf

I denne episoden skal vi snakke om en sport som heter frisbeegolf. Målet med sporten er ganske enkelt; man skal kaste en disk (eller frisbee om du vil) fra et sted til et annet på færrest mulig kast. Det er ikke tilfeldig at det har ordet golf i navnet sitt. Frisbeegolf er nok inspirert av golf. Hovedforskjellen er bare at man bruker en frisbeedisk i stedet for en ball og kølle som i golf. I tillegg går man fra «hull» til «hull» på en bane som er laget for frisbeegolf. «Hull» er et begrep som er henta ifra golf der man skal få ballen oppi et hull. I frisbeegolf skal man derimot få disken oppi spesiallagede korger. Som regel består en bane av 9 til 18 slike korger, eller «hull» om du vil. Faktisk er det ganske mange begreper fra golf som er tatt inn i frisbeegolf. La oss se litt på noen vanlige uttrykk i frisbeegolf.

31 – Tyske låneord på norsk

I dag skal vi snakke om tyske låneord på norsk. Tysk og norsk er to språk som ligner ganske mye på hverandre; de er for eksempel i samme språkgrein, den germanske. I tillegg ligger ikke Norge og Tyskland så veldig langt i fra hverandre. Dette var grunnen til at mange tyske handelsfolk reiste opp til Norge for å kjøpe og selge varer. Mange av de tyske låneorda på norsk kommer fra disse handelsmennene eller via dansk. Som dere kanskje vet var Norge lenge i en union med Danmark. Danmark grenser til Tyskland og tok da inn mange tyske låneord. Ettersom dansk blei skriftspråket i Norge, altså det språket vi skreiv på, var det mange tyske ord som spredde seg fra dansk til norsk.

30 – Nynorsk

I Noreg har me to skriftstandardarar: Nynorsk og bokmål. For mange som byrjar å læra norsk kan nok dette vera litt forvirrande; er det to forskjellige språk? Er det to ulike dialekter? Kva er det folk i Noreg eigentleg snakkar? Kva for ein bør eg læra meg? De hugsar sikkert sjølv korleis det var å skulle byrja å læra norsk for så å finna ut kva nynorsk og bokmål var. Det aller vanlegaste for folk som lærar norsk er å læra seg bokmål. Derfor tenkte eg at me kunne sjå litt nærmare på skilnadane på dei to skriftspråka, spesielt med fokus på nynorsk.

29 – Globalisering

Jeg kan kjøpe en Apple smarttelefon, designet i California og satt sammen i Kina, i mitt eget hjem. I løpet av noen få dager blir telefonen sendt direkte til postkassen min. I butikken kan jeg kjøpe epler fra Spania og appelsiner fra Israel. På internett kan jeg snakke med folk som bor mange tusen kilometer borte. Hver dag er jeg på en eller annen måte knytta til den større verden. Jeg kjøper ting fra andre steder, jeg leser nyheter om verden, jeg ser filmer fra USA, Spania, Sør-Korea, jeg hører på musikk fra Tyskland. Alt dette er knyttet til det vi kaller globalisering. Men hva er egentlig globalisering? En definisjon av globalisering er at det er alle måtene vi er nærere knyttet sammen i et slags globalt nettverk. Hele verden er nærere knyttet sammen.

28 – Sommertid

Antall soltimer varierer mye fra vinteren til sommeren her i Norge; det er svært mørkt på vinteren og lyst på sommeren. Nå som det er seinsommer, dersom du hører på denne episoden når den kommer ut, går vi mot høst og kortere dager. Etter hvert nå vil det bli mindre og mindre sollys. I oktober kommer vi til å skru klokka tilbake en time slik at vi får det som heter normaltid igjen. I Norge har vi normaltid på vinteren, men når våren kommer skrur vi klokka fram en time. Det som er klokka tre på vinteren blir da klokka fire på sommeren. Mange andre land i verden har også ulik vintertid og sommerstid, men hvorfor stiller vi klokka egentlig?