Posted on

65 – Brunost

Brunost er en slags ost som er veldig populær i Norge. Den er brun, søt og med en ganske tykk konsistens. Brunosten har en tendens til å feste seg i ganen når man spiser det. Ganen er oppi taket på munnen. Brunosten er laget av myse. Myse er den delen av melka som blir tilbake dersom man tar ut ostestoffet. Det blir altså laget av avfallet av osteproduksjonen. Dersom man lager vanlig ost, tar man ut mysen. Så for å lage brunost bruker man ikke det samme som når man lager vanlig ost. Verdens helseorganisasjon, WHO, definerer faktisk ikke brunost som ost på grunn av dette. Så selv om vi kaller brunost for ost, så er det ganske forskjellig fra «vanlig» ost.

Posted on

64 – Eutanasi (aktiv dødshjelp)

Aktiv dødshjelp blir ofte brukt om den første definisjonen av dødshjelp. Altså, aktiv dødshjelp blir ofte brukt når en annen person dreper den personen som vil dø ved for eksempel ei sprøyte. Assistert dødshjelp blir brukt om den andre definisjonen: At man legger fram medikamenter som kan drepe, men at det er personen som ønsker å dø som gjør det selv.

Posted on

63 – Hvalfangst

Hvalindustrien var veldig stor i denne perioden. Mange land hadde store hvalindustrier i denne perioden som Nederland, Skottland, Argentina og Russland. De var spesielt opptatt av å skaffe seg olje fra hvalen. Hvalolje ble brukt til lys og i såper. Hvalindustrien var også veldig stor i Norge i denne perioden. Både Molde kommune på Vestlandet og Sandefjord kommune på Østlandet har motiver fra hvalfangst i kommunevåpnene sine. Kommunevåpen er et symbol som representerer en kommune. I Molde er dette en hval. I Sandefjord er det en hvalfanger med harpun.

Posted on

62 – Vegetarianisme

Vegetarianisme betyr at man ikke spiser kjøtt eller fisk. Order kommer fra det engelske ordet for grønnsaker nemlig «vegetables». Dette er fordi et slikt kosthold naturligvis er plantebasert siden man ikke kan spise kjøtt. Ordet blei først brukt på 1800-tallet, men vegetarianisme er ikke et nytt fenomen. Mennesker har vært vegetarianere i veldig lang tid og for ulike grunner. I denne episoden skal vi se litt på hva vegetarianere spiser i stedet for kjøtt, hvorfor man blir vegetarianer og effektene av et slikt kosthold på klimaet og på helsa. Men først ser vi på hva som er forskjellen på vegetarianisme og veganisme, og på noen ulike former for vegetarianisme.

Posted on

61 – Jæren

Jæren er ein region som ligg i fylket Rogaland, sør-vest i Noreg. I Noreg er det 11 fylker og Rogaland er ein av desse. Eit fylke er delt inn i fleire mindre administrative einingar kalla for kommunar. I Rogaland er det 23 kommunar. Jæren er ikkje ein administrativ eining i Rogaland. Det er ikkje éin kommune, men er eit område som består av fleire kommunar. Det er først og fremst dei tre kommunane Hå, Klepp og Time som er Jæren. Kommunane Sandnes, Stavanger, Sola og Randaberg blir ofte kalla for Nord-Jæren, men det er ikkje heilt det same. Folk frå Nord-Jæren kallar seg ikkje for jærbuar og dei snakkar ikkje jærsk, dialekta på Jæren. Det er altså eit skilje frå landet og byen. Sandnes og Stavanger er meir urbaniserte områder enn Jæren. Jæren er meir landleg.

Posted on

60 – Svalbard globale frøkvelv

Det globale frøkvelvet på Svalbard var Noregs gove til verda. Det blei kalla for dommedagskvelvet. Eit kvelv er eit rom som er sikra godt mot ver, vind, brann og innbrot. Det er laga for å vera trygt. Det som skal vera inni eit kvelv skal vera trygt. Frøkvelvet på Svalbard er eit bygg som oppevarar frø frå heile verda slik at det skal vera trykt, sjølv om morplanten døyr. Sjølv om krig, klimaendringar eller terror skulle øydeleggje ein plante eller andre genlager, så skulle desse frøa vera trygge på Svalbard. Genbanken på Svalbard skal gjera at me tar vare på mangfaldet vårt, sjølv om noko drastisk skulle skje. Det gjer det mogleg å byggja seg opp igjen. Det er difor det heiter dommedagskvelvet. Kvelvet skal sikra oss mot dommedag.

Posted on

59 – Påske i Norge

Påske er den viktigste høytida i Norge etter advent og jul. Tradisjonen kommer fra den jødiske Pesach, men da via kristendommen. Temaet for påsken er Jesu død og oppstandelse. Påsken starter offisielt på palmesøndag, den første søndagen av påsken. Palmesøndag er en feiring av da Jesus rei inn i Jerusalem på et esel. Andre viktige dager i påsken er skjærtorsdag, dagen disiplene og Jesus samla seg for å spise det jødiske påskemåltidet og de gjennomførte da den første nattverden. Langfredag kommer etterpå. Det er dagen Jesus døde på. 1. påskedagen er på søndagen en uke etter palmesøndag. Dette er høydepunktet i påsken og er dagen da Jesus stod opp igjen og viste seg for disiplene. I Norge er mandagen etterpå også helligdag; den kalles for andre påskedag.

Posted on

58 – Europeiske terrororganisasjoner

Det er alltid slik at noens terrororganisasjoner er andres frihetskjempere. Jeg kommer likevel til å definere de mer ekstreme delene av ETA i Spania og IRA i Nord-Irland som terrororganisasjoner. Disse organisasjonene har utsatt uskyldige mennesker for skade og død. De har drept uskyldige mennesker ved ulike terroraksjoner som for eksempel bomber. Hva er definisjonen på terrorisme? Jo, ulovlig bruk av vold og trusler mot spesielt sivile for å nå et politisk mål. ETA og IRA har begge gjort ting som kan defineres som terrorisme innenfor denne definisjonen. La oss begynne med å se på ETA i Spania.

Posted on

57 – Norge under andre verdenskrig

Andre verdskrig brøt ut september 1939 da Tyskland invaderte Polen. Storbritannia og Frankrike erklærte da krig mot Tyskland for å ha angrepet Polen. Norge var nøytrale. Sovjetunionen angreip også Polen, og etterpå angreip de Finland. Finland er nabolandet til Norge, men vi var også nøytrale i denne krigen. Likevel var det en del nordmenn som meldte seg frivillig som soldater for å kjempe sammen med Finland mot Sovjetunionen.

Posted on

56 – Radioaktivitet

Radioaktivitet er stråling som sendes ut når en ustabil atomkjerne splittes i nye atomkjerner. Dette er kanskje litt vanskelig å forstå på norsk om man ikke har kjennskap til det fra før, så la meg forklare litt dypere. Et atom består av en atomkjerne med protoner og nøytroner i tillegg til elektronene som går i baner rundt atomkjernen. Atomer er de minste enhetene et stoff kan deles inn i. Det er tallet på protoner i kjernen som avgjør hvilket grunnstoff det er. Hydrogen har et proton i atomkjernen sin. Helium har to. Litium har tre, og så videre. Lette atomkjerner som helium har ofte like mange nøytroner som protoner. Nøytroner er elektrisk nøytrale partikler. Innenfor et grunnstoff, for eksempel hydrogen, kan det finnes ulike varianter, noe som kalles for isotoper. Isotopene av hydrogen har like mange protoner, men de har et ulikt antall nøytroner i atomkjernen.