Posted on

105 – Samiske språk

De samiske språkene er en gruppe språk som tilhører den finsk-ugriske språkfamilien. Det er altså ikke et indo-europeisk språk slik som norsk, spansk, russisk og engelsk. Norsk og samisk er altså mer ulike enn norsk og russisk. Andre språk i den finsk-ugriske språkfamilien er finsk og ungarsk. Finsk er nærmere samisk enn ungarsk, men selv finsk er ganske annerledes enn de samiske språkene. En person som kan finsk vil derfor ikke forstå samisk, akkurat som en person som kan norsk ikke vil forstå russisk.

Posted on

7.1 – Modern Norwegian History: An overview

In this season, we will explore the modern history of Norway. That is, the history of the country from where we left off in season four, namely the Protestant reformation in Norway in the 16th century. In this first episode, I will give you a general overview of early modern and modern history in Norway from the sixteenth century until today. This will be a very brief overview and in the following episodes in this season, we will delve further into many of the events mentioned here.

Posted on

103 – Podkast og dets historie

Podkasting har blitt veldig populært og endret måten vi hører på lydinnhold. Det startet med enkle lydintervjuer som ble delt på nettet tidlig på 2000-tallet. Etter hvert fikk vi spesielle apper på smarttelefonene våre som gjorde det enkelt å lytte til podkaster når som helst. Det finnes nå mange forskjellige podkaster om ulike temaer, fra true crime til komedie og historie. Podkaster er også tilgjengelige på mange språk, noe som gjør det mulig å lære språk og oppdage nye kulturer. Med investeringer fra selskaper som Spotify og Apple Podcasts, vil podkaster fortsette å vokse i fremtiden. Det kan imidlertid være noen utfordringer knyttet til betaling og tilgjengelighet for enkelte podkaster. Alt i alt er podkasting et spennende medium med mange muligheter for læring og underholdning.

Posted on

102 – Historien bak kvinners stemmerett i Norge

Norge blei et demokratisk land i 1814 da vi blei selvstendige fra Danmark og fikk vår egen grunnlov. Likevel var det ikke alle som fikk stemmerett ved den nye grunnloven. Ingen kvinner og bare ca. halvparten av menn hadde ikke stemmerett i 1814. Det blei først innført allmenn stemmerett for menn i 1898, nesten hundre år senere. Allmenn stemmerett betyr noe som er åpent for alle. I 1898 fikk alle menn over 25 år stemmerett. Kvinner måtte vente helt til 1913 før de fikk stemmerett. Men med dette var faktisk Norge et av de første landene i verden som innførte allmenn stemmerett for kvinner. Vi skal se litt på historien bak dette.

Posted on

5.9 – Taco and Kebab

Etter andre verdenskrig begynte det å komme folk fra andre deler av verden til Norge. Norge fikk flere innvandrere fra større deler av verden. Dette gjorde at Norge og norsk kultur blei påvirka av andre kulturer. Det gjaldt også maten. Nordmenn blei introdusert for nye matretter fra andre deler av verden. I denne episoden skal vi fokusere på taco og kebab, noen av de mest populære i Norge i dag.

Posted on

91 – Norges Grunnlov

I slutten av 1813 var Norge fortsatt i en union med Danmark. Norge hadde vært i union med Danmark i 400år på dette tidspunktet. I slutten av 1813 var det klart at Danmark-Norge hadde tapt krigen. De hadde vært på Frankrike og Napoleons side i krigen mot Russland og Storbritannia. Sverige var på Storbritannia og Russland sin side av krigen og blei lova Norge som belønning for dette. 13. januar 1814 skreiv kongen av Danmark-Norge Frederik VI og den svenske tronarvingen Karl Johan under på Kieltraktaten. Der stod det at Norge skulle gis til kongen av Sverige. Unionen med Danmark var dermed slutt, men det var mye som skulle skje i Norge før vi gikk inn i en union med Sverige. I denne episoden skal vi se mer på grunnloven som blei laga i Norge i 1814.

Posted on

85 – Danmark-Norge, 1536-1814

Norge var i en union med Danmark helt fra 1380. Grunnen til dette var at de skandinaviske landene gikk inn i Kalmarunionen med en felles kongemakt. Sverige klarte å komme seg ut av denne unionen på begynnelsen av 1500-tallet; det gjorde ikke Norge. Dette gjorde at Norge blei tett knytta til Danmark. I 1536 avtalte den danske kongen og den danske adelen i fellesskap at Norge skulle bli et lydrike av Danmark. Dette betydde at Norge skulle være som en dansk provins, ikke som en egen stat. Likevel blei det aldri slik; Norge blei fremdeles sett på som annerledes enn Danmark. Men i 1536 mista Norge mye av sin autonomi i unionen. Norge blei tettere knytta til Danmark. Dette skjedde ved at Norge mista sitt eget riksråd, rådet som sammen med kongen hadde styrt Norge. I tillegg mista Norge den katolske kirkeorganisasjonen, noe som førte til at Norges mektigste personer blei jaga fra landet. Dette skjedde ved makt i 1537.

Posted on

5.1 – Norwegian Cuisine and Food Culture

Norge ligger langt nord: Vinteren er lang og sommeren er kort. Det er vanskelig å drive jordbruk i Norge. Dette har gjort at man har brukt andre kilder til mat i tillegg. For eksempel fiske, plukking av bær og urter og dyr. Det man lager maten av kaller vi ofte råvarer på norsk. Råvarer kan for eksempel være fisk som man deretter lager en fiskematrett av. Råvarene i Norge er ofte tilgjengelige i ganske korte perioder. For eksempel torskefiske i Nord-Norge eller eplesesongen. Dette gjør at det vokser mye på kort tid, men det er ikke tilgjengelig resten av året. Resten av året får man ikke tak i de råvarene. I norsk matkultur har det derfor vært viktig å lage metoder for at maten skal holde lenger uten å bli dårlig.