108 – Forholdet mellom Tyskland og Norge

Tyskland og Norge er på mange vis veldig like hverandre, men også ulike hverandre, naturlig nok. For eksempel har språkene et felles opphav: germansk. Norsk har også tatt inn mange låneord fra tysk og nedertysk (se egen episode om nedertyske låneord episode 31). På mange vis har vi også en lignende kultur. Vi deler mange av de samme skikkene. Vi ligner også på hverandre. Og kanskje er vi begge kjent for å være litt kalde ved første møte, men også skikkelige og til å stole på. La oss se litt historisk på dette forholdet mellom Tyskland og Norge.

7.8 – The Post-War Period in Norway (1945-1969)

Andre verdenskrig tok slutt i Norge den 8. mai 1945 og et nytt kapittel kunne starte i norsk historie. Men hvem skulle styre Norge? Mens regjeringa og kongen var i eksil, laget de en plan for styring og valg da krigen kom til å ta slutt i Norge. De ble enige om å lage en samlingsregjering der motstandsmenn og politiske parti fra både venstre og høyre var representerte. De ble også enige om at det viktigste for Norge var å bygge landet opp igjen etter krigen og forbedre livene til folk med hus og sosiale goder. En sosial gode er offentlige ordninger som skal beskytte folk mot sykdom og alderdom, for eksempel sykehjem eller gratis helsetjenester.

7.7 – World War II in Norway (1939-1945)

Norge erklærte seg nøytrale i krigen. Norge ønsket å holde seg ute av andre verdenskrig, akkurat som de hadde gjort i første verdenskrig. Norge valgte altså å ikke alliere seg med noen av stormaktene i Europa. Men Tyskland ville ha det annerledes. Nazi-Tyskland, ledet av Adolf Hitler, planla et angrep på Danmark og Norge i 1939. Det var to hovedgrunner til at Tyskland ønsket å okkupere Norge. Den første var at Tyskland ønsket å ha marinebaser i Norge for tyske krigsskip.

7.6 – WW I and the Interwar Period in Norway (1914-1940)

Norge var derfor ikke direkte med i første verdenskrig fra 1914 til 1918. Norge var nøytralt hele perioden. Men Norge ble likevel indirekte trukket inn i krigen. Storbritannia var den viktigste handelspartneren til Norge. Norge fortsatte å drive handel med Storbritannia, men mange norske båter ble senket av tyske ubåter. Dette gjorde at mange i Norge støttet Storbritannia framfor Tyskland i første verdenskrig. Men det var ikke veldig viktig for Norge hvem som vant første verdenskrig. Likevel ble Norge kalt for “den allierte nøytrale” siden Norge handlet så mye med Storbritannia. Dette gjorde at Norge fikk Svalbard i Svalbardtraktaten etter første verdenskrig.

7.5 – The Union with Sweden, 1814-1905

The union between Norway and Sweden emerged in the aftermath of a war in 1814. However, it wasn’t a desired arrangement in Norway. It’s important to note that this union was distinct from the earlier union with Denmark. Unlike the Danish union, Sweden didn’t govern Norway directly. Instead, the majority of governing authority resided in Norway. This meant that Norway retained its own constitution, establishing its independent institutions like the Storting (parliament) and a dedicated government. It was a significant step towards self-determination for Norway.

7.4 – 1814, Independence and Constitution

1814 er kanskje det viktigste årstallet i moderne norsk historie. I 1814 fikk Norge sin egen grunnlov, sin egen konge og sin selvstendighet. Men landet ble også tvunget inn i en ny union i 1814. I denne episoden skal vi snakke mer om 1814 og alt som skjedde i Norge da. Men først må vi snakke litt om hva som skjedde før 1814.

105 – Samiske språk

De samiske språkene er en gruppe språk som tilhører den finsk-ugriske språkfamilien. Det er altså ikke et indo-europeisk språk slik som norsk, spansk, russisk og engelsk. Norsk og samisk er altså mer ulike enn norsk og russisk. Andre språk i den finsk-ugriske språkfamilien er finsk og ungarsk. Finsk er nærmere samisk enn ungarsk, men selv finsk er ganske annerledes enn de samiske språkene. En person som kan finsk vil derfor ikke forstå samisk, akkurat som en person som kan norsk ikke vil forstå russisk.

7.1 – Modern Norwegian History: An overview

In this season, we will explore the modern history of Norway. That is, the history of the country from where we left off in season four, namely the Protestant reformation in Norway in the 16th century. In this first episode, I will give you a general overview of early modern and modern history in Norway from the sixteenth century until today. This will be a very brief overview and in the following episodes in this season, we will delve further into many of the events mentioned here.

103 – Podkast og dets historie

Podkasting har blitt veldig populært og endret måten vi hører på lydinnhold. Det startet med enkle lydintervjuer som ble delt på nettet tidlig på 2000-tallet. Etter hvert fikk vi spesielle apper på smarttelefonene våre som gjorde det enkelt å lytte til podkaster når som helst. Det finnes nå mange forskjellige podkaster om ulike temaer, fra true crime til komedie og historie. Podkaster er også tilgjengelige på mange språk, noe som gjør det mulig å lære språk og oppdage nye kulturer. Med investeringer fra selskaper som Spotify og Apple Podcasts, vil podkaster fortsette å vokse i fremtiden. Det kan imidlertid være noen utfordringer knyttet til betaling og tilgjengelighet for enkelte podkaster. Alt i alt er podkasting et spennende medium med mange muligheter for læring og underholdning.

102 – Historien bak kvinners stemmerett i Norge

Norge blei et demokratisk land i 1814 da vi blei selvstendige fra Danmark og fikk vår egen grunnlov. Likevel var det ikke alle som fikk stemmerett ved den nye grunnloven. Ingen kvinner og bare ca. halvparten av menn hadde ikke stemmerett i 1814. Det blei først innført allmenn stemmerett for menn i 1898, nesten hundre år senere. Allmenn stemmerett betyr noe som er åpent for alle. I 1898 fikk alle menn over 25 år stemmerett. Kvinner måtte vente helt til 1913 før de fikk stemmerett. Men med dette var faktisk Norge et av de første landene i verden som innførte allmenn stemmerett for kvinner. Vi skal se litt på historien bak dette.