6.1 – Norwegian Dos and Don’ts

En ting som vil overraske mange er nok mangelen på høflighet i Norge. Mange synes kanskje at nordmenn ikke er så høflige. For eksempel sier vi mye mindre «unnskyld meg», «vær så god», «takk» og «beklager» enn i andre kulturer. Ofte vil du bare høre «oi» dersom noen dulter borti deg, altså kommer borti deg med en feil. Dette er ikke ment som en fornærmelse, så ikke ta deg nær av det. Å ta seg nær av noe betyr at man tar det personlig. Så ikke ta det personlig om noen ikke sier «vær så god» eller «unnskyld meg». I Norge bruker vi ikke slike fraser like ofte.

5.7 – Norwegian Desserts

I denne episoden skal vi se på noen tradisjonelle norske desserter. Disse dessertene blir fortsatt spist i Norge, for eksempel til høytider eller til fester.Vi ser på noen av de mest kjente som Dronning Maud-pudding, tilslørte bondepiker, trollkrem og gomme.

5.6 – Apples in Hardanger

I Norge er det mest kjente stedet for epledyrking i Hardanger på Vestlandet. Hardanger er et større område som ligger litt innenfor Bergen. Det er ikke langt ifra Bergen. Det er et svært fint område med fjell og fjorder. Hardanger er et område som har ganske midle vintre og våren kommer ikke så seint som den gjør lenger nord i Norge. Blandingen av et kjølig klima på våren og mye lys gir eplene en både frisk og syrlig smak. Norske epler pleier å være litt friskere og mindre søte enn andre epler. Den milde vinteren i Hardanger gjør at epletrærne ikke får frostskader når det er på det kaldeste. Det er 380 fruktbønder i Hardanger som jobber med å dyrke og høste epler.

25 – Hvorfor lære norsk?

Hvorfor lære norsk? Hvorfor lære et språk som bare blir snakket av fem millioner mennesker? Hvorfor lære et språk der alle kan engelsk? Disse spørsmålene har du nok utvilsomt stilt deg selv til tider. I begynnelser når man lærer et språk er alt gøy, spennende og nytt. Motivasjonen er på topp og man gleder seg til å fortsette å lære språket. I tillegg føles det ut som framgangen kommer så kjapt – det føles ut som man forbedrer seg hver dag. Denne fasen, la oss kalle det for forelskelsesfasen, varer ikke lenge. Jeg har selv kjent på denne følelsen av å være tiltrukket av et språk, gjerne fordi det høres kult ut. Likevel varer ikke denne første fasen veldig lenge – noen dager eller maks noen uker. Hva er det som får noen til å fortsette?

24 – Kjønnsforskjeller

Kjønnsforskjeller har vært og er svært viktige i mange kulturer og opp igjennom historien. Likevel er det viktig å understreke at menn og kvinner er likere enn de er ulike. I historien finnes det utallige eksempler på at antatte kjønnsforskjeller har blitt brukt til å gi fordel til et av dem, særlig mannen. For eksempel fikk ikke kvinner studere på universiteter eller stemme i valg på grunn av at man på den tiden antok at kvinner var mer impulsive og følelsesstyrte enn menn. Kvinner gikk etter følelser mens menn var rasjonelle. I den tiden var det derfor logisk at kvinner burde være i hjemmet og passe barn, ettersom det var det de var egnet til. Slik var kjønnsforskjellene. Selvsagt stemmer ikke dette, og det er derfor vi må være forsiktige med å si hva som skyldes medfødte kjønnsegenskaper og hva som bare er et resultat av samfunnet.

14 – Sykdom, kultur og samfunn

Hva er en sykdom? Man kan si at det er en defekt av et eller annet slag. Det er noe som er feil som gjør at man er syk, man føler seg dårlig, og potensielt, så kan det være skadelig. Hvor kommer det fra? Ofte bakterier eller virus. Likevel er det mye som tyder på at sykdom også er en del av en sosial konstruksjon. Sykdommer blir til i en kultur og et samfunn som får definere hva som er et friskt menneske, og hva en sykdom vil si. Sosial konstruksjonisme er et konsept som betegner hvordan fenomen som blir oppfattet som naturlige egentlig er påvirket av kulturelle og historiske faktorer. La oss se på 3 aspekter med sykdom som en sosial konstruksjon.