39 – Kroppspress

9 November 2020 | 22 minutes

Episode’s Transcript

Hei og velkommen til en ny episode av «Lær norsk nå!». I denne episoden skal vi snakke om kroppspress, hva det er, hvordan det påvirker oss (og spesielt unge personer), og viktigheten av å snakke om det. Før vi setter i gang vil jeg bare minne dere på at dere kan finne teksten til episoden på nettstedet til podcasten. Jeg legger ved en link i deskripsjonen. I tillegg vil jeg bare legge til at det er mulig å støtte podcasten via patreon . Jeg setter veldig pris på de som allerede har valgt å gjøre det. Dere finner en link til patreon i deskripsjonen under. Takk.

Kroppspress er et ganske nytt norsk ord som reflekterer samfunnsutviklinga i den siste tida. Kroppspress betyr et press fra samfunnet om hvordan vi bør se ut. For kvinner vil dette gjerne idealet være slanke og muskuløse, men samtidig feminine kropper med klare former. For menn er idealet gjerne svært muskuløse, store og sterke kropper, men samtidig med veldig lav kroppsfettprosent. Disse idealene skaper et kroppspress til hvordan vi bør se ut. Og alt rundt oss forsterker dette presset. For eksempel ved å se modeller på TV, reklame, musikkvideoer, kjendiser, treningsblogger, instagram modeller, influensere og så videre. Det er mange kilder som fører til kroppspress, kanskje spesielt i vår digitaliserte verden med internett og sosiale medier.

Selv om jeg nå snakker om kroppspress som et moderne fenomen, er dette langt ifra sant. Kroppspress er ikke noe nytt. Det har vært kroppspress i alle kulturer og samfunn gjennom historien. Kroppspress er tross alt knyttet til et kroppsideal. Disse kroppsidealene har endret seg over tid og fra kultur til kultur. For eksempel var kroppsidealet til kvinner i middelalderen i mange vest-europeiske samfunn ganske annerledes fra i dag. I middelalderen var kroppsidealet for kvinner å være litt mer lubne, med tydelige former og litt kroppsfett. Kroppsidealet for menn var også annerledes mange steder før. For eksempel var det mer fokus på beina til menn enn overkroppen på 1500-tallet i England. Man skulle ha kraftige bein og gjerne langt hår. Det var mindre fokus på overkroppen og six-pack, slik som i dag.

Kroppsideal er altså ikke statisk. Det har ikke alltid vært slik det er i dag, og det kommer også til å forandre seg i framtida. Kanskje de i framtida vil le av vårt bilde av kroppsidealer for de to kjønnene? Hvem vet. Uansett er kroppsidealet med på å skape kroppspress, og kroppsidealet avgjør også hvordan dette kroppspresset er. Kvinner med klare kurver og litt fett i middelalderen krever andre vaner enn den tynne, men muskuløse kvinneidealet i dag. I middelalderen var det vanligere med sultkatastrofer, noe som gjorde at mange i perioder var veldig tynne. Kanskje kroppsidealet til kvinner i denne perioden reflekterer dette? Kvinner med litt mer fett hadde gjerne bedre tilgang til mat, og var dermed også sannsynligvis sunnere.

Det kan være viktig å huske på at det kroppspresset som finnes i dag er knyttet til et kroppsideale som kommer til å forandre seg i framtida. Vi bør derfor ikke vær alt for opptatt av å se akkurat ut som kroppsidealet er i dag. Man trenger ikke se lenger enn til 1990-tallet for å se et kvinnekroppideale som var annerledes enn i dag. På 90-tallet var det gjerne et press for kvinner å være tynnest mulig. I denne perioden kan man se kvinnelige modeller som er svært tynne, kanskje til og med sykelig tynne. Dette gjorde nok at mange jenter og kvinner utvikla anoreksi og andre spiseforstyrrelser. Slik kan kroppspress påvirke oss negativt.

Og Kroppspress brukes ofte i dag i negativ forstand. Det vil si at kroppspress blir i dag ansett for å være et samfunnsproblem. Mange føler at de ikke er ser bra nok ut. Kanskje hoftene er for breie? Eller armene for tynne? Det er kanskje for mye fett på kroppen? Det er viktig å vite at kroppsidealet er et veldig smalt bilde av menneskekroppen. Vi har forskjellige kropper, og det er kanskje ikke like lett for alle å oppnå det kroppsidealet vi har i dag. Og bare tenk på kroppsidealet på 1990-tallet – det er svært få som ønsker å se så tynne ut i dag. Kroppsidealet har endra seg, og det samme har kroppspresset. Skal vi virkelig la dette styre oss?

Kroppspress kan også skape et feil bilde av hva man tror er normalt. Kroppsidealer er ikke det samme som den gjennomsnittlige kroppen i vårt samfunn. Svært få jenter og kvinner har den tynne, muskuløse, feminine kroppen med klare former. En slik kropp er uvanlig og svært vanskelig å oppnå. Det er urealistisk å forvente at alle damer skal se slik ut. På samme måte er det urealistisk at alle menn skal være store og muskuløse, med svært lav fettprosent. Dette er også svært vanskelig å oppnå.

Kroppspress handler likevel ikke bare om kroppen vår; det handler også om karaktertrekk som kroppen reflekterer. Altså, en person med en idealkropp viser at han eller hun er suksessfull, hardtarbeidende, populær, vakker, sterk og disiplinert. Dette er svært positive karaktertrekk som alle ønsker å utstråle, altså vise. En måte å vise dette på kan være gjennom kroppen. På samme måte kan det å være feit være assosiert med lav viljestyrke, altså evne til å styre seg, latskap og å feile i samfunnet.

Kroppspress kan føre til at man blir for opptatt av kroppen. Kanskje man begynner å legge merke til småting som ingen andre egentlig ser. Hver dag bruker man timer foran speilet for å betrakte seg selv, altså se på seg selv. Hele kroppen blir inspisert. Og kanskje man sammenligner seg selv med andre hele tida? Dette kan føre til at alt handler om å bli tynnere eller sterkere. Det kan føre til at personer begynner å unngå å se på visse deler av kroppen, for eksempel magen. Kanskje man prøver å unngå å kle av seg foran andre? Til slutt kan det bli så galt at man ikke engang tåler å kle av seg alene i lyset, så man må kle av seg i mørket. Slik kan man unngå å se på sin egen kropp, som er annerledes enn det stramme kroppsidealet. Kanskje man ikke orker å være nær folk lenger ettersom man da bare føler seg enda verre – de har jo så mye finere kropp enn jeg har.

Kroppspress kan altså ha svært negative effekter. Det kan føre til psykologiske problemer, stress, spiseforstyrrelser og overtrening. Hvem er mest utsatt? Unge er mer utsatt enn eldre. Spesielt ungdommer er utsatt for kroppspress. Ungdommer i puberteten har kropper som forandrer seg svært kjapt. De vokser og får mer voksne kropper, men dette kan være en veldig forvirrende og vanskelig fase for mange. I tillegg er det mange hormoner i kroppen og mye som skjer i hjernen. Dette gjør det veldig vanskelig for mange ungdommer å takle kroppspress. Studier viser at jenter er mer kritiske til egen kropp enn det menn er i gjennomsnitt. Kanskje kan dette har med at kvinneidealet ligger lengre borte fra enn gjennomsnittlig kvinnekropp enn det menns kroppsideale gjør. Likevel betyr ikke dette at gutter ikke opplever et sterkt kroppspress; megareksi er for eksempel et nytt begrep som betyr gutter og menn som føler seg små og pinglete, selv om de er svært veltrente.

Sterk misnøye med egen kropp gjør det mer sannsynlig å utvikle depresjon, spiseforstyrrelser, lav selvfølelse, konsentrasjonsproblemer og andre psykologiske plager. Mange overtrener kanskje for å prøve å få den «perfekte» kroppen. Den «perfekte» kroppen finnes selvsagt ikke, det er bare en annen måte å si vårt samfunns idealbilde av en kropp. Kanskje man begynner å sulte seg selv for å bli slankere? Eller kanskje det fører til at flere tar plastiskkirurgi. For stort fokus på den ideelle kroppen kan føre til at alt handler om å få en slik kropp. Dette fører til selvopptatthet, altså at man bryr seg veldig mye om seg selv. Å engasjere seg i samfunn ved å hjelpe andre, mestringsfølelse i idrett og andre steder, gode relasjoner med venner og familie og våre andre positive egenskaper er jo alle viktigere enn å ha en fettprosent på 10%. Når man ser på alle disse positive egenskapene på sida av en idealkropp, så virker det jo absurd å la et slikt kroppspress få for stor plass i livene vårene.  

Hvordan kan man bedre takle kroppspress? En måte å gjøre det på er å fokusere mindre bare på det rent estetiske ved kroppen, altså hvordan kroppen ser ut. Man kan fokusere mer på de positive egenskapene til kroppen sin. For eksempel evnen til å lære, til å bli sterkere, til å bevege seg. I stedet for å fokusere bare på kropp som et objekt, kan man fokusere på hva man kan gjøre med kroppen. For eksempel kan man fokusere mer på treningsglede, ha det gøy, sunnhet og godt kosthold. Det er ikke nødvendigvis den kroppen med minst fettprosent eller den mest muskuløse kroppen som er den sunneste. Å bruke sterke medikamenter, som anabole steroider, for å oppnå et kroppsidealet, er ikke sunt. Mange av tipsene som blir spredd av trenings- og kroppsblogger er direkte skadelige for oss.

Kroppspress skapes i relasjonene mellom mennesker. Det er derfor viktig å vite at vi selv også er en del av å femme kroppspress med det vi sier til de rundt oss eller det vi gjør. Vi har derfor alle et ansvar. Sammen bør vi alle fremme et sunt forhold til mat, aktiviteter og kropp. Vi må være gode rollemodeller for de rundt oss, og vise at det er mulig å ha ulike kropper. Hva med å fokusere på gleden av trening i stedet for fokus på å bli størst mulig? Hva med å fokusere på å bli bedre i en egenskap, for eksempel tøyelighet, i stedet for å fokusere på å få den «perfekte» rompa? Mestringsfølelse, glede og sosialt sunne relasjoner er så mye viktigere enn å få six-pack!

At vi bør være kritiske til kroppspress betyr ikke at vi ikke skal bry oss noe som helst om kropp. Fedme og overvekt er et svært stort moderne problem i mange vestlige land. I den rikere delen av verden er det langt flere som dør av fedme enn av sult. Å være kritisk til kroppspress betyr ikke at man skal bli så tykk som mulig eller slutte å snakke om problemene ved fedme. I dag kan vi se mange motbevegelser som utfordrer vårt moderne kroppsideale. Eksempler på dette er at man prøver å inkludere større modeller som ligger langt unna det moderne kroppsideale. For eksempel kan vi nå begynne å se flere XXL modeller for å vise fram større klær. Som vi har sett er ikke kroppsidealer statiske. De forandrer seg over tid. Kanskje disse motbevegelsene kan forandre kroppsideale over tid? Likevel er det umulig å fjerne kroppspress helt. Det vil alltid være kroppspress, ettersom det alltid vil være et kroppsideale. Det er derfor viktigere å ha et sunt forhold til egen kropp og ikke fokusere for mye på hvordan man burde se ut.

Jeg vil ta med et utdrag av sangen «All about the Bass» av Meghan Trainor. Denne har fått mye ros for å utfordre det moderne kroppsidealet. Likevel vil jeg heller påstå at dette er en del av en motbevegelse mot det moderne kroppsidealet. Det virker som sangen prøver å erstatte det moderne skjønnhetsidealet med et annet skjønnhetsideal med større fokus på tydelige kvinnelige kurver. Dette et tydelig i musikkvideoen, og man kan også se det i teksten. Her er et utdrag:

Her er det fokus på kvinner med former, eller som det så elegant blir beskrevet i musikken: «I’m bringing booty back». Dette står i kontrast til «them skinny bitches». Altså er den veldig negativ til tynne kvinner, mens kvinner med former er visstnok det man bør ettertrakte, altså ha lyst på, i stedet. Sangen fremmer ikke et sunt bilde til kropp og kroppspress, men fremmer i stedet et annet kroppspress. Den er dermed ikke med på å dempe kroppspresset, men er heller en del av problemet. Det er altså en kamp om kroppsideale, ikke om sunnhet. Bare fordi man kritiserer det moderne kroppsidealet, betyr ikke at det er et positivt budskap.

Takk for at du har hørt på denne episoden av «Lær norsk nå!». Dersom du har noen spørsmål kan du sende meg dem på epost. Dere finner epostadressen nedenfor i deskripsjonen. Også vil jeg bare si at jeg har starta et YouTube prosjekt. Den første videoen handler om norsk fonologi og noen ressurser som gjør det lettere å sette seg inn i de ulike norske lydene. Jeg legger ved en link til den også. Ellers håper jeg vi treffes i neste episode. Ha det bra!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *