89 – Norge i FNs sikkerhetsråd 2021-2022

Heihei! Jeg vil bare minne dere på at dere kan støtte podkasten på Patreon. Der kan dere gi et månedlig bidrag til podkasten, noe jeg setter veldig pris på!¹. Dersom dere ikke har lyst til å binde dere til faste bidrag hver måned, så er det også mulig å gi en engangsdonasjon. Dere finner aktuelle lenker i deskripsjonen. ² . La oss starte episoden!

Norge skal sitte i FNs sikkerhetsråd i to år fra 2021 til 2022. Norge blir da et av de 15 landene som sitter i sikkerhetsrådet i FN, og blant de 10 som ikke er faste. FNs sikkerhetsråd har som oppgave å hindre at det bryter ut væpna konflikter. Det skal altså hindre krig. Målet med FNs sikkerhetsråd er at det skal løse internasjonale konflikter med diplomati, samarbeid og samtaler i stedet for krig og våpen. Likevel kan FNs sikkerhetsråd innføre strengere sanksjoner eller til og med bruke militær makt dersom det er nødvendig. Sikkerhetsrådet er det eneste organet i verden som kan bruke militær makt. Men de prøver alltid å bruke fredelige midler for å løse konflikter som forhandlinger, spesialutnevninger for å mekle mellom partene og plassering av fredsbevarende FN styrker.

FNs sikkerhetsråd består av 15 land, fem faste og ti som rullerer. De fem faste landene som alltid er i sikkerhetsrådet er USA, Storbritannia, Frankrike, Russland og Kina. Alle de faste medlemmene har vetorett. Det vil si at de kan hindre at et forslag blir vedtatt, selv om det har flertall. For eksempel kan Frankrike legge ned veto mot et forslag om å innføre sanksjoner mot et land. Selv om dette forslaget har støtte av alle de 14 andre representantene i FNs sikkerhetsråd, så vil Frankrikes veto gjøre at forslaget ikke går igjennom. Det skjer stadig at de faste medlemmene bruker vetoretten sin. Et eksempel er i 2018 da Russland brukte vetoretten sin da sikkerhetsrådet diskuterte å innføre sanksjoner mot Yemen i tilknytting til Yemens borgerkrig. Det er Russland (om man også teller med Sovjetunionstida) som har vetoa mest: hele 117 ganger. USA har vetoa 82 ganger. Frankrike har bare vetoa 16 ganger.

I tillegg til de fem faste medlemmene i sikkerhetsrådet, er det også ti rullerende plasser. Disse blir valgt av FNs generalforsamling og alle landene har én stemme hver, uansett hvor store eller små de er. De ikke-faste medlemmene i sikkerhetsrådet blir valgt inn for to år av gangen, og hvert år blir fem medlemsland skifta ut. Det vanlige er at fem land blir valgt fra Asia og Afrika, to fra Latin-Amerika og Karibia, to fra Vest-Europa og «andre», og ett fra Øst-Europa. Norge fikk en av plassene fra Vest-Europa og andre sammen med Irland. I tillegg skal Mexico, India og Kenya sitte i samme periode som Norge. De siste fem landene i sikkerhetsrådet er Niger, Tunisia, Vietnam, Estland og Saint Vincent og Grenadinene.

I det daglige fungerer sikkerhetsrådet ved at det gjennomfører resolusjoner. Ett eller flere av medlemslandene i sikkerhetsrådet kan foreslå en resolusjon. Dersom den får flertall og ingen av de fem faste medlemmene legger ned veto, blir resolusjonen vedtatt. I en resolusjon står det hva sikkerhetsrådet bestemmer i en sak og hvem det gjelder for. Alle FNs medlemsland er forplikta til å følge opp resolusjonene. Man kan altså ikke velge å ikke følge en resolusjon, selv om man ikke har stemmerett i sikkerhetsrådet. Minst ni av femten land må stemme for en resolusjon for at den skal bli godkjent. Sikkerhetsrådet har vedtatt mer enn 2100 resolusjoner siden FN blei oppretta i 1945. Presidenten i sikkerhetsrådet kan sette opp saker de ønsker å diskutere. Presidentskapet i sikkerhetsrådet rullerer slik at alle medlemmene får ha presidentskapet. Man bytter president hver eneste måned. Norge vil ha presidentskapet januar 2021.

I tillegg til disse resolusjonene og generell fredsbevaring, så har sikkerhetsrådet i oppgave å foreslå kandidater til en ny generalsekretær i FN når det skal velges. Sikkerhetsrådet godkjenner også nye medlemsland i FN sammen med FNs generalforsamling. De kan også utestenge land som ikke oppfyller forpliktelsene sine i FN pakten, men dette har aldri skjedd før. La oss nå se litt på hva Norges rolle er i sikkerhetsrådet.

Norge er et lite land. Har vi egentlig mulighet til å påvirke store land som Kina og USA? For Norge sin del er det viktig at et nordisk land er representert i sikkerhetsrådet for å styrke FN sine verdier. Dette gjelder spesielt internasjonalt samarbeid for å opprettholde fred. Ifølge regjeringa ønsker Norge seg en plass i sikkerhetsrådet for tre grunner. For det første for å fremme FN, folkerett, og den multilaterale orden. Det vil si at det ikke bare er ett land som bestemmer, men at flere land kan være med å påvirke internasjonale lover som likeverdige. For det andre ønsker Norge å være med å løse krig og konflikter for å, blant annet, bevare norske investeringer og redusere behovet for humanitær bistand. For det tredje gir sikkerhetsrådet en god mulighet til å styrke relasjoner til andre land, og fremme nordiske verdier inni sikkerhetsrådet.

Innenfor sikkerhetsrådet leder Norge to sanksjonskomitéer: En for Nord Korea og en for IS og Al Qaida. Disse komiteene har ansvaret for å følge opp sanksjonene mot et land eller ei gruppe for brudd på menneskerettigheter. Norge skal altså lede komiteene som følger med på om sanksjonene mot Nord Korea og IS og Al Qaida blir fulgt av andre land, og om man bør fjerne eller legge til nye sanksjoner.

Ellers er Norge med-pennefører for to saker: den humanitære situasjonen i Syria og for Afghanistan. Det betyr at Norge får være med å lage utkast til hva som skal stå skrevet i resolusjonene før de blir gjennomgått av de andre medlemslandene. I tillegg kan penneførere kalle inn til hastemøter, debatter og planlegge besøk til landene. Som pennefører har Norge mulighet til å påvirke hvordan resolusjonene skal se ut. Dette er viktig for å påvirke hva de fokuserer mest på.

I tillegg leder Norge to arbeidsgrupper: Arbeidsgruppa for barn og væpna konflikt og for å styrke forståelsen for klima og sikkerhet i landssituasjonene som skal diskuteres.

Norge har noen spesifikke prioriteringer når de nå skal være i sikkerhetsrådet. Spesielt er det fire hovedområder Norge særlig vil fokusere på.

1. Bruke fredsdiplomati. Norge har allerede lang erfaring med fredsdiplomati. Dette vil si at Norge har vært en viktig mekler i flere konflikter. Noen eksempler er Oslo-avtalen i 1993 og 1995 som var en avtale mellom Israel og PLO i Israel-Palestina konflikten. Dette var den aller første avtalen mellom Israel og PLO og innebar at begge anerkjente hverandre, et viktig steg mot fredsforhandlinger. Norge spilte en viktig rolle som mekler i dette, noe man også ser i navnet til avtalen. Et mer nylig eksempel er fredsforhandlingene i 2016 i Colombia. Dette var forhandlinger mellom den colombianske regjeringa og geriljaorganisasjonen FARC. De møttes først i Norge for de første forhandlingene. Norge spilte altså en viktig rolle som mekler i denne saken. Norge ønsker å fortsette med dette innenfor sikkerhetsrådet.
2. Inkludere kvinner. Dette vil si at Norge skal jobbe for at kvinner blir inkludert i fredsprosessene der Norge er inkludert. Kvinners rettigheter og deltagelse må altså ivaretas i disse prosessene.
3. Beskytte sivile. Det er viktig for Norge å beskytte sivile i konflikter og krig. I dette tar man utgangspunkt i humanitærretten og menneskerettighetene, og ønsker å samarbeide med det sivile samfunn i konflikter. I tillegg er det viktig for Norge å forebygge seksualisert vold i konflikter. Seksualisert vold i konflikter kan for eksempel være voldtekter av kvinner.
4. Den fjerde og siste er klima og sikkerhet. Dette vil si at Norge skal vise at klima og konflikt henger sammen. Ofte er det vanskelig å se en direkte kobling mellom klima og konflikt, men økte klimaforandringer fører til mer ekstremvær som tørke og oversvømmelser. I noen områder kan det bli større press på naturressurser, noe som kan føre til konflikt. Norge ønsker å være med å vise denne sammenhengen.

Norge har nå vært med i sikkerhetsrådet i ti måneder. La oss se litt på hva landet har fått til. For eksempel har Norge bidratt til at FNs fredsbevarende oppdrag i Irak har nevnt koblingen mellom klimaendringer og sikkerhet, en av prioriteringssakene til Norge. I tillegg har Norge fått gjennomslag for å nevne kvinner, fred og sikkerhet og beskyttelse av barn i væpnede konflikter i fredsbevarende oppdrag i Mali og Sudan. I tilknytting til beskyttelse av sivilbefolkning har Norge fått gjennomslag for å rapportere om grove overgrep mot sivilbefolkningen i situasjonen i  Tigray i Etiopia. Norge har også tatt opp situasjonen i Myanmar flere ganger i sikkerhetsrådet. Blant annet ønsker Norge at sikkerhetsrådet skal uttale seg om den alvorlige situasjonen i landet etter kuppet.

Dette er bare et lite utvalg av sakene Norge har fått igjennom i sitt arbeid i sikkerhetsrådet. Jeg synes det blir veldig spennende å følge Norge sitt presidentskap i sikkerhetsrådet i januar 2022. Da får landet mulighet til å ta opp saker som skal diskuteres i sikkerhetsrådet. Jeg synes det blir spennende å se hvilke saker Norge kommer til å ta opp og hva de kommer til å sette søkelyset mot.  

Det var alt for denne episoden. Om dere har noen spørsmål om FNs sikkerhetsråd, Norges rolle i dette, eller noe helt annet så må dere gjerne ta kontakt med meg via mail. Dere finner kontaktinformasjonen i deskripsjonen. Ellers håper jeg dere får en fortreffelig dag videre. Ha det bra!