110 – Russenorsk

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Russenorsk 

Hei og velkommen til en ny episode av “Lær norsk  nå!”. I denne episoden skal vi se nærmere på russenorsk, et såkalla pidginspråk, eller et hjelpespråk mellom to grupper som snakker ulike språk. La oss sette i gang.

Russenorsk var et pidginspråk, eller hjelpespråk, som ble brukt mellom norske og russiske kjøpmenn på grensa mellom Nord-Norge og Russland. Russenorsk var altså en slags blanding mellom norsk og russisk. Det ble brukt fra ca. 1740 til 1917. Før vi ser nærmere på russenorsk, så vil jeg gjerne forklare litt mer hva et pidginspråk er.

Et pidginspråk er et språk som blir brukt mellom to grupper som ikke snakker samme språket. De oppstår ofte i handelssituasjoner eller i slavesamfunn. For eksempel var det mange pidginspråk som oppstod i Karibia under slavehandelen da afrikanere med ulike bakgrunner og språk ble tvunget til å jobbe som slaver. Et pidginspråk er ikke et språk på samme måte som norsk, engelsk eller russisk. Det er et veldig forenkla språk. Det har ofte veldig lite grammatikk. Ordforrådet er også veldig begrensa i en pidgin. Pidginspråket har ofte ikke flere ord enn det som er nødvendig for å kommunisere. I en handelssituasjon vil derfor mange av ordene være knyttet til å handle, for eksempel “å selge”, “å kjøpe”, “pris”, og så videre. Russenorsk hadde bare noen hundre ord, ca. 400 ord ble skrevet ned, mens både norsk og russisk har mange tusen. 

Et pidginspråk kan utvikle seg til å bli mer enn et hjelpespråk. I Karibia er det i dag mange språk som begynte som pidginspråk, men de utvikla seg til å få en mer avansert grammatikk og et større ordforråd. Da kan de bli ekte språk akkurat som norsk og russisk. De blir ofte kalt for kreoler og et eksempel på det er haitisk som er en blanding av fransk og flere vestafrikanske språk. Men de fleste pidginspråk blir aldri skikkelige språk. De er et hjelpespråk som forsvinner når det ikke er behov for det lenger. Altså, et pidginspråk vil dø ut om det ikke trengs lenger.

La oss gå tilbake til russenorsk. Russenorsk oppstod mellom kjøpmenn i Nord-Norge og Russland under pomorhandelen fra ca. 1740 til 1917. Disse kjøpmennene hadde ikke et felles språk, men de trengte en måte å kommunisere på. De måtte kunne snakke med hverandre for å handle. Handelen var altså så viktig at det utvikla seg et hjelpespråk, en blanding av russisk og norsk, som hjalp disse kjøpmennene å handle. Men hva var egentlig pomorhandelen? 

Pomorhandelen, eller på norsk også kalt russehandel, var drevet av russiske handelsfolk fra Kvitsjøen i Nord-Russland på grensa til Nord-Norge. “Pomor” betyr “ved havet” på russisk. Denne handelen begynte i stort omfang på 1700-tallet. Fra 1700-tallet begynte altså mange russiske kjøpmenn å reise til Norge for å selge og kjøpe varer. Pomorene solgte mel og korn til Norge, og fikk fisk og ulike skinnprodukter igjen. Denne handelen var veldig viktig for Nord-Norge, spesielt i år med krig og lite forsyninger fra sør. Vekstsesongen er veldig kort i Nord-Norge, og de var avhengige av å handle for å skaffe nok korn.

Denne handelen var grunnen til at vi fikk russenorsk. La oss se litt mer på oppbyggingen av språket. Språket var først og fremst en blanding av russiske og norske ord, men det var også noen samiske, svenske, engelske, tyske og nederlandske ord. Dette gir en indikasjon på hvilke språk kjøpmennene på de to sidene kunne. Det var altså språkrike personer som møtte hverandre. La oss se på noen eksempler på setninger man finner på russenorsk:

Russenorsk	Norsk
Kak sprek? Moje niet forstå	Hva sier du? Jeg forstår ikke.
Tvoja kanalja; moja på polismann spræk.	Du er en slyngel; jeg skal snakke til politiet.
Kupi vina	Kjøp vin
Moja på tvoja	Jeg snakker som deg

Grammatikken i russenorsk er veldig enkel. Den eneste preposisjonen som blir brukt er “på”. I norsk er det derimot mange preposisjoner som for eksempel  bak, blant, etter, for, fra, gjennom, hos, og så videre. Substantiv på russenorsk blir ikke bøyde, og ender som regel på “-a” eller “-i” som for eksempel “mokka” (melk), “sukkari” (sukker) og “klæba” (brød). Verb blir heller ikke bøyde og de ender som regel på “-om” som “drikkom” (drikke) og “slipom” (sove). 

La oss se på et eksempel på en autentisk samtale på russenorsk. Dette er en samtale som ble trykket i 1891 i avisa i Nordlands Trompet: 

Russeren (R): Strasvi! (God dag!)

Nordmannen (N): Kak jou snakka? (Hva seier du?)

R: Moja vil snakka paa tvoja. Moja vil kopum hos tvoja. (Jeg vil snakke med deg. Jeg vil kjøpe hos deg.)

N: Kak jou kopum? (Hva vil du kjøpe?)

R: Fiska kopum? Kak staait? (Jeg vil kjøpe fisk. Hva koster den?)

N: Pæt vaaga mokka paa staa fiska. (Fem våger mel for 100 fisk).

Russenorsk forsvant etter 1917. Hvorfor det? Rett og slett fordi det ble slutt på pomorhandelen i 1917 da den russiske revolusjonen skjedde. Dette gjorde at russiske kjøpmenn slutta å reise til Nord-Norge i like stor grad. Uten pomorhandelen, var det ikke lenger behov for hjelpespråket. Etter 1917 var det ingen som lenger brukte eller lærte seg russenorsk, og pidginspråket døde ut. 

Jeg synes at pidginspråk, som russenorsk, er veldig interessante. Det viser både behovet og evnen vi mennesker har til å kommunisere med hverandre. Dersom vi ikke snakker samme språk, så har vi faktisk mulighet og evne til å lage et nytt språk. Det er utrolig. 

Takk for at dere hørte på episoden, og jeg håper dere fortsetter å lytte til podkasten. Om dere har lyst til at jeg skal snakke om noe spesielt på podkasten, så skal dere bare sende meg en epost. Det er veldig hyggelig å få eposter fra dere som hører på podkasten. Det er tross alt for dere jeg lager denne podkasten. Dere finner eposten i deskripsjonen på episoden. Vi snakkes. Ha det bra!