Resources and podcasts to learn Norwegian
I denne episoden skal vi se på noen tradisjonelle norske desserter. Disse dessertene blir fortsatt spist i Norge, for eksempel til høytider eller til fester.Vi ser på noen av de mest kjente som Dronning Maud-pudding, tilslørte bondepiker, trollkrem og gomme.
I Norge er det mest kjente stedet for epledyrking i Hardanger på Vestlandet. Hardanger er et større område som ligger litt innenfor Bergen. Det er ikke langt ifra Bergen. Det er et svært fint område med fjell og fjorder. Hardanger er et område som har ganske midle vintre og våren kommer ikke så seint som den gjør lenger nord i Norge. Blandingen av et kjølig klima på våren og mye lys gir eplene en både frisk og syrlig smak. Norske epler pleier å være litt friskere og mindre søte enn andre epler. Den milde vinteren i Hardanger gjør at epletrærne ikke får frostskader når det er på det kaldeste. Det er 380 fruktbønder i Hardanger som jobber med å dyrke og høste epler.
I Norge bruker vi melk til matlaging, vi drikker den og vi bruker den til å bake med. Det er veldig vanlig å ha melk på frokostblandinga si i Norge, eller å drikke et glass med melk med brødskivene. Jeg husker at det var vanlig å få utdelt skolemelk på både barneskolen og ungdomsskolen. Barneskolen er fra man er 6 til 12år og ungdomsskolen er fra 13 til 15år. Denne ordningen fungerte slik at vi kunne melde oss på for å få melk på skolen. Da fikk man en melkekartong på ca. 2,5dl hver eneste dag ved lunsjen. I Norge er det generelt et stort fokus på at melk er sunt. Proteininnholdet i melk er av veldig høy kvalitet. I tillegg er det mange bra vitaminer i melk som vitamin D, E og K. I tillegg er det mye kalsium i melk som er viktig for beina og tennene. Barn har skjelett og bein som vokser mye og endrer seg. Da er det viktig at de får nok kalsium. Jeg tror det er grunnen til at vi fikk subsidiert melk på skolen.
Norge er kjent for sin sjømat. I 2014 eksporterte Norge sjømat til over 150 land. En grunn til dette er at Norge har en lang kyst. Norge har mye hav. I tillegg er det mange fjorder i Norge. Det gir mange gode mat- og gytemuligheter til fisken. Å gyte er når fisken «parer seg». Norge er kanskje spesielt kjent for torsk og laks. Jeg kommer til å fokusere på disse to i denne episoden. Vi begynner med torsk.
Fårikål og smalahove er to veldig tradisjonelle norske matretter. Begge er laga av sau, eller «får» og «smale» som er andre ord som betyr sau. Fårikål består av tre ord: «Får», «i» og «kål». Det betyr rett og slett sau i kål. For å lage fårikål tar man sauekjøtt og koker det sammen med kål. I tillegg er det viktig å krydre det med masse pepper. Den høres simpel ut, og det er den også. Det tar litt tid å koke, men ellers er det veldig lett å lage. Det er vanlig å ha potet ved siden av.
Brunost er en veldig norsk matvare. Kanskje du har prøvd det i Norge? Den er brun og søt. Konsistensen er ganske tykk. Brunost er ikke som annen ost. Det er kanskje best å ikke tenke på det som ost; det ligner kanskje mer på karamell. Brunost passer veldig godt sammen med syltetøy. Man kan bruke det i dessert eller bare på skiva. Men hva er egentlig brunost?
Norge ligger langt nord: Vinteren er lang og sommeren er kort. Det er vanskelig å drive jordbruk i Norge. Dette har gjort at man har brukt andre kilder til mat i tillegg. For eksempel fiske, plukking av bær og urter og dyr. Det man lager maten av kaller vi ofte råvarer på norsk. Råvarer kan for eksempel være fisk som man deretter lager en fiskematrett av. Råvarene i Norge er ofte tilgjengelige i ganske korte perioder. For eksempel torskefiske i Nord-Norge eller eplesesongen. Dette gjør at det vokser mye på kort tid, men det er ikke tilgjengelig resten av året. Resten av året får man ikke tak i de råvarene. I norsk matkultur har det derfor vært viktig å lage metoder for at maten skal holde lenger uten å bli dårlig.
Reformasjonen begynte i 1517 da Martin Luther publiserte sine 95 teser i Wittenberg i Tyskland. Luther kritiserte kirka og ønska å reformere den. Reformasjonen førte til store endringer i Europa. Kirka i Vest-Europa blei splitta mellom katolikker og protestanter. Mange land og områder i Nord-Europa blei protestantiske, mens Sør-Europa holdt seg til katolisismen.
Hansaforbundet var et samarbeid mellom handelsbyer i Nord-Tyskland og Nederland. Hansaforbundet utvikla seg på slutten av 1100-tallet. Noen viktige byer var Köln, Lübeck og Hamburg. I 1300 blei Lübeck den ledende byen i Hansaforbundet. Lübeck blei den viktigste byen i Hansaforbundet rundt år 1300.
Svartedauden er kanskje den verste pandemien i historien i prosentdelen av befolkningen den drepte. Svartedauden drepte store deler av verdens befolkning i middelalderen. Pesten ramma Europa og deler av Asia fra 1346 til 1353. I Norge kom pesten i 1349.
EN 
ES